Barnevernet svikter på en lang rekke områder, ifølge Helsetilsynet. Ustabil bemanning, mer bruk av tvang og mangel på samarbeid er noen av problemene.

Det haster med å få på plass gode helhetlige tiltak på barnevernsfeltet, konkluderer tilsynet i en rapport
som ble lagt fram fredag.

Helsetilsynet har gått gjennom tilsynssakene som Statsforvalterne gjennomførte i 2022 og 2023. De omfatter både det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjoner.

Og det er mye å sette fingeren på i barnevernet, ifølge oversikten.

– Funnene i rapporten indikerer samlet en systemsvikt, lyder konklusjonen.

Det er første gang Helsetilsynet utgir en rapport som gir et samlet bilde av funn og erfaringer på barnevernsområdet. Det var barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) som sto for bestillingen.

– Funnene i rapporten er alvorlige og viser særlig at hjelpen ikke henger sammen for de mest utsatte barna. Jeg vil gå gjennom rapporten grundig, og det forventer jeg at alle som jobber i barnevernet også gjør, særlig dem med ledelsesansvar, sier Toppe til NTB.

Det er de siste årene satt i verk flere tiltak for å bedre kvaliteten i barnevernet og styrke barns og foreldres rettssikkerhet, men Helsetilsynet mener det langt fra er godt nok.

Tilsyn har avdekket:

* Behovene til mange av barna dekkes ikke av institusjonene.

* Ustabil bemanning gir økt utrygghet og uforutsigbarhet for barna.

* Mangel på samarbeid med andre sektorer er en vedvarende utfordring. Gjelder for eksempel samarbeid med justissektoren og helsevesenet.

Bemanning og ledelse er et område som vekker bekymring. Det må tas på alvor at ledelse i mange tjenester fortsatt er mangelfull, og at turnover i barnevernet er svært høy, mener Helsetilsynet.

– Vi har i enkeltsaker sett eksempler på kommuner som i perioder har stått helt uten ansatte i barnevernet, heter det i rapporten.

Det framheves at stabil, tydelig styring og ledelse er en forutsetning for å gi barna det de trenger også når det gjelder institusjonene.

Lovbrudd knyttet til Bufetats bistandsplikt trekkes fram som særlig alvorlig. Det handler om at Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) i en del tilfeller har sviktet i sørge for at barn fikk plass i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.

Statsforvalterne gjennomførte tilsyn i 14 saker i 2022 og 2023 der barn ikke hadde blitt plassert. I de fleste sakene ble det konkludert med at etaten brøt loven.

Helsetilsynet bruker ord som «omfattende og kompleks systemsvikt».

– Det beskrives barn som må bli boende hjemme i en uholdbar omsorgssituasjon, barn som bor på gaten og ruser seg aktivt og er involvert i situasjoner med vold og kriminalitet, går det fram av rapporten.

– Vi har fått informasjon om at kommunen i noen saker må finne midlertidige løsninger, eksempelvis ved at det legges til rette for at barn kan sove på sofaer i barnevernets lokaler, eller at barn må bo på hotell med ansatte fra barnevernstjenesten eller Bufetat, noen ganger med bistand fra politi, heter det videre.

Framover blir det viktig å følge opp hva som skjer når Bufetat ikke tilbyr tiltak, konkluderer tilsynet.

Rapporten lister opp flere områder innen barnevernet hvor det er avdekket sentrale eller alvorlige tilsynsfunn. Det er vesentlig at man ser disse i sammenheng, ikke håndterer dem hver for seg, understreker tilsynet.

– Svikt på disse områdene kan få alvorlige konsekvenser for barn som allerede er i en sårbar posisjon, konkluderer Helsetilsynet.

Noen temaer er gjengangere i tilsynssaker. For eksempel barns rett til medvirkning eller beslutninger som gjelder hjelpetiltak og ettervern – altså oppfølging etter at barnet fyller 18 år.

Andre forekommer i enkeltsaker, men dreier seg om alvorlige hendelser. Det kan være at barnevernet ikke fulgte opp eller at barnet ikke fikk tilbud om plass i fosterhjem eller på institusjon. Andre saker handler om tvang i en akuttsituasjon eller overgrep og grenseoverskridende atferd mot barn på institusjon.

Helsetilsynet er også bekymret for bruk av tvang, spesielt overfor barn som bor på institusjon. De varsler at de vil følrge med på utviklingen framover.

Antall tvangsprotokoller økte med 46 prosent fra 2022 til 2023.

Vedtakene gjelder akutte faresituasjoner, kroppsvisitasjon, sjekk av rom og eiendeler, inndragning og innskrenkning av bevegelsesfrihet.

– Vi ser med bekymring på om det kan være en sammenheng mellom ustabil bemanning og unødvendig bruk av tvang og inngrep for å håndtere uønskede og utfordrende situasjoner, skriver tilsynet.

Selv om det er mange feil og mangler å peke på, er det samtidig viktig å si at mange barnevernstjenester også har lyktes med å gi barn og familier god hjelp, understrekes det i rapporten.

Disse tilbudene kjennetegnes gjerne av stabil og tydelig ledelse, barnesentrert tilnærming og stabil ansattgruppe med relevant kompetanse, ifølge Helsetilsynet.

Barne- og familieministeren mener rapporten gir mulighet til å løfte blikket, lære av feil og bruke kunnskapen til å forbedre barnevernet.

– Jeg og regjeringen jobber nå med nye systemtiltak som kan bedre rettstryggheten, styrke tjenesten, forebygge alvorlige hendelser og gi barnevernet helhetlig hjelp, sier Toppe.