«Norge bør senke den kriminelle lavalderen til 12 år». Dette skriver journalist Anders Magnus i et debattinnlegg hos Nettavisen.
Det kommer stadig nye, triste meldinger om norske barn som har blitt ranet på åpen gate av andre ungdommer som bruker vold og trusler for å skaffe seg penger.
De siste ranene er en variant av tidligere «Vipps-ran». Da ble ofrene truet til å sende penger til ranerens konto. Men i slike tilfeller kan politiet finne gjerningspersonen ved å se på mottakerens konto.
Vipps-ran «er vanskelig å stoppe», Oslos byrådsleder vil ha flere fritidsaktiviteter
Nå har ranerne lært. De siste ranene har foregått ved at ofrene har blitt tvunget til å vise saldoen sin på Vipps – altså hvor mye penger de har på konto – og så ta ut kontanter til ranerne i nærmeste minibank. Deretter har ofrene blitt truet med enda mer juling eller verre represalier om de våger å melde fra.
Magnus deler frykten for at slett ikke alle barneran blir anmeldt til politiet. Trolig finnes det store mørketall:
Store deler av norsk barne- og ungdomskultur er i ferd med å kriminaliseres. Det vil si at det er de kriminelle som bestemmer reglene, de lovlydige må bare innordne seg. Dette er kanskje den viktigste årsaken til at ungdomskriminaliteten har økt så mye de seineste årene: Ingen tør å si fra verken til læreren eller til politiet. For det er ingen tvil om at dette starter i skolen, gjerne i småskolen. ‘Snitche’-kulturen – eller ‘tyste’-kulturen, som det heter på norsk – betyr egentlig det motsatte: At man IKKE skal tørre å fortelle hvem som gjør noe galt, altså tyste på de som bryter lover og regler. Alt i barneskolen blir dette bokstavelig banket inn i ofrene, hvis du sier fra vanker det represalier og enda mer vold og forfølgelse. Enten det er at du har blitt trakassert, verbalt eller fysisk, frastjålet klær eller andre ting, eller blitt tvunget til å gi fra deg penger.
Dette gir bekymringsfulle ekko fra nabolandet Sverige, der kriminelle gjenger bruker mindreårige som en slags barnesoldater.
Gjengkriminelle i Sverige: «Det er lettere å få et lite barn til å gjøre ting for deg»
Anders Magnus innrømmer at det ikke vil bli lett å få brutt den svært skadelige utviklingen med økende ungdomskriminalitet. Det viktigste virkemiddelet, etter hans mening, er å gi politiet større ressurser og større spillerom. Norge må ha atskillig flere politifolk, og politikerne må også forsyne politiet med sterkere virkemidler. Det må bli strengere tiltak overfor ranerne – og særlig skjerpende dersom gjerningspersonen i tillegg har forsøkt å true ofrene til taushet.
I tillegg bør Norge senke den kriminelle lavalderen til 12 år og bygge flere ungdomsfengsler, hevder Magnus i Nettavisen.
Å stanse ukulturen blant barn og unge er også nødvendig forebyggende tiltak. Men hva skal til?
Læreren må få mer autoritet i klasserommet, hevdes det i debattinnlegget. Lærerene må få tilbake maktmidler til å straffe de som truer eller utsetter andre for vold og ran. Det må bli nulltoleranse for elever som plager andre, og foreldrene til både ofre og gjerningspersoner må selvsagt informeres.
Anders Magnus skriver at «Lærerne skal ikke bare ha en mulighet til å gripe inn, de må få en plikt til å gjøre dette, samtidig som de skal ha full trygghet for at de har rektor og skolebyråkratiet i ryggen».
Spørsmålet er hva som hender når selv ikke de voksne lenger kan opprettholde ro og orden.
I mars 2024 måtte en rektor i Paris gå av etter at drapstrusler fra militante muslimer sirkulerte mot ham på sosiale medier. Frankrike oppretter en mobil sikkerhetsstyrke for skoler som «opplever vanskeligheter». Utdanningsminister Nicole Belloubet hevder at denne styrken skal berolige lærerne og øke sikkerheten.
Norge er ennå ikke kommet så langt i den negative utviklingen som Frankrike. Men hvor lenge vil dette være sant?
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!