Hva er egentlig en høyreekstremist? Slovakias statsminister Robert Fico ble nesten myrdet av en venstreorientert aktivist 15. mai 2024. Fico er økonomisk sett en sosialdemokrat, og var på 1980-tallet medlem av Kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia, men han er kritisk til masseinnvandring.
Pim Fortuyn i Nederland var homoseksuell og hadde bakgrunn fra venstresiden. Han ble myrdet av en venstreorientert miljøaktivist 6. mai 2002. Massemediene pisket opp hat mot Fortuyn etter at han kritiserte islam og innvandring.
Det virker som om enhver europeer, uansett økonomisk og sosial agenda, som motsetter seg masseinnvandring til sitt land, automatisk blir brennemerket som en «høyreekstremist».
Det mest grunnleggende instinktet for alle levende skapninger, helt ned til bakterier, amøber og andre encellede organismer, er selvoppholdelsesdrift: Du vil fortsette å eksistere. Er europeere nå mindre verdt enn amøber, siden vi blir stemplet som ekstremister hvis vi ønsker å fortsette vår eksistens?
Hvor skal vi europeere flykte når våre land er blitt ødelagt?
Hvorfor er europeere onde, rasistiske ekstremister bare for å ville bevare sin egen nasjon og kultur? Og hvor lenge skal europeere finne seg i å bli behandlet slik?
Befolkningen i store land som Pakistan, India, Kina, Egypt eller Etiopia kan gå ut ifra at deres land fremdeles vil være rimelig intakte i neste århundre. Kina har riktignok lave fødselstall for øyeblikket, men kinesere blir ikke fortrengt i sine egne byer.
Med mindre hele verden blir herjet av en ekstremt dødelig sykdom, eller jorda blir truffet av en stor asteroide som utrydder menneskelig sivilisasjon, kan pakistanere, indere, kinesere, egyptere og etiopiere være ganske sikre på at deres nasjoner fremdeles vil eksistere om hundre år.
Kan man si det samme om engelskmenn, tyskere, italienere, spanjoler, franskmenn, grekere, svensker eller nederlendere? Det er ikke lenger sikkert at europeisk sivilisasjon vil eksistere i gjenkjennelig form i neste århundre.
Masseinnvandringen fra andre kontinenter er så gigantisk at en rekke sårbare europeiske nasjoner risikerer å bli fullstendig oppløst. Noen av verdenshistoriens mest dynamiske og oppfinnsomme nasjoner kan forsvinne ut av historien for alltid. Denne trusselen er nå svært reell.
Hva er mest ekstremt: Å skifte ut befolkingen på et helt kontinent, eller å motsette seg dette?
Over et helt kontinent, spesielt på den vestlige halvdelen, blir den innfødte befolkningen fortrengt av folkegrupper som ikke hører historisk hjemme der. De blir også påtvunget et statlig tvangsekteskap med islam, en totalitær og voldelig erobringsideologi. Å støtte dette er ondskap.
Ødeleggelsen av europeiske nasjoner ville ha vært ansett som en stor forbrytelse hvis dette hadde funnet sted i en annen del av verden. Den eneste grunnen til at det blir akseptert, og faktisk feiret, at man oppløser den innfødte befolkningen i Europa, er at de har hvit hud og blir utsatt for demonisering på grunn av dette.
Mange av menneskene som støtter at palestinske muslimer skal få ha en nasjonalstat, er ofte de samme som mener at nordmenn, italienere, finner, franskmenn, tyskere og portugisere ikke skal få ha en nasjonalstat. Hvorfor er nasjonalisme godt i Midtøsten, men ondt i Europa?
Vi har fått en slags nasjonalisme via stedfortreder. Jo mindre man får lov til å verne om sin egen nasjon, jo mer skal man gjøre dette for fjerne folkegrupper i andre deler av verden.
Irland anerkjenner «Palestina» på nøyaktig samme tid som innfødte irer protesterer mot massiv innvandring som fortrenger de innfødte i deres hjemland. Den irske regjeringen oppløser den irske nasjonalstaten, men anerkjenner samtidig en nasjonalstat for arabiske muslimer i en del av verden der arabiske muslimer allerede har mange stater.
Man kan se lignende tendenser i andre land i Europa. Hvis europeere kan mobilisere halvparten så mye engasjement for å bevare sine egne nasjoner som de gjør for konflikter i Midtøsten, så kanskje europeisk sivilisasjon fremdeles kan reddes.
