Det hadde vært lettere å ignorere Verdens helseforsamlings (WHA) forhandlinger i Genève denne uken, men åpningstalen til generaldirektør Tedros Ghebreyesus fortjener et tilsvar.
Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og generaldirektøren er fullstendig virkelighetsfjerne, noe som illustrerer hvor farlig og uegnet WHO har blitt. Det er helt klart at det ikke er mulig å stemme over noe som helst av betydning som WHO kan bli pålagt å gjennomføre i løpet av den kommende uken med WHA-forhandlinger.
Tedros la vekt på pandemier og de vaklende avtalene som er ment å håndtere risikoen for pandemier, den nye pandemiavtalen og endringer i det internasjonale helsereglementet (IHR). Selv om disse er utvannet, og pandemiavtalen kanskje ikke engang kommer til avstemning, sier hans fortsatte begrunnelse for å sentrere større koordinering og makt hos WHO mye om problemet vi står overfor.
Covid-19-perioden har, som Tedros bemerker i sin tale, resultert i opptil 20 millioner ekstra dødsfall. WHO-støttet politikk oppnådde dette, for et virus der dødeligheten for det meste forekom hos kronisk syke mennesker over 75 år. WHO konstaterer at litt over 7 millioner kan tilskrives viruset direkte. Mange av disse andre 13 millionene skjedde i lav- og mellominntektsland, i befolkninger der mindre enn 1 % av befolkningen er over 75 år og halvparten er under 20 år, som for eksempel i Afrika sør for Sahara.
Dette er en svimlende, rystende, inkompetent og helt forutsigbar prestasjon. Men det kommer til å bli mye verre. Politikken WHO fremmet stengte forsyningslinjer, la ned arbeidsplassene til titalls millioner dagarbeidere, stoppet reise- og turistinntekter som millioner av mennesker med lav inntekt er avhengige av, stengte markeder og skjøv hundrevis av millioner ut i alvorlig fattigdom. De økte gjeldsgraden til nasjoner over hele verden, noe som har direkte innvirkning på barnedødeligheten og evnen til å skape fremtidig økonomisk vekst.
Som WHO selv har spådd, har dødsfallene som følge av malaria og tuberkulose økt, og de vil fortsette å øke i takt med at konsekvensene av den økte fattigdommen biter seg fast. Finansieringen av viktige sanitær- og ernæringsprogrammer har gått ned, samtidig som WHO har presset på for å overføre midler til massevaksinering i land med unge befolkninger mot en sykdom hos eldre som de allerede var immune mot, støttet av idiotiske slagord som har mer med reklame enn med folkehelse å gjøre, som «Ingen er trygge før alle er trygge».
Ved å stenge skoler, i opptil to år i noen land, har verden sementert fattigdom og ulikhet mellom generasjoner, noe som har gått ut over hundrevis av millioner av barn som er mest utsatt for fremtidig risiko. Barnearbeidet har økt, og opptil ti millioner flere jenter tvinges inn i barneekteskap med den fattigdommen og de overgrepene det medfører.
Når Tedros i sin åpningstale til WHA sier at «hele verden ble tatt som gissel», er det dette han sikter til. Verden ble tatt som gissel av de forferdelige menneskene som tok over folkehelsen, brukte WHO som et verktøy med ledelsens samtykke, og tjente hundrevis av milliarder dollar i profitt gjennom disse skadene som ble påført andre. Som Tedros bemerker, «covid har påvirket alle».
Tedros formaner verden til å slutte opp om ny pandemiavtale
Midt i all denne retorikken ignorerer WHO fullstendig – og gir bevisst feilaktig fremstilling av – hva deres egne data forteller dem om risikoen for naturlige pandemier. Samtidig som de bevisst villeder land og medier med påstander om at risikoen for pandemier øker raskt, er de fullt klar over at dødsfall som følge av smittsomme sykdommer og pandemier har gått ned de siste århundrene, og går ned fortsatt. Databasene og sitatene fra rapporter fra WHO, Verdensbanken og G20s High Level Independent Panel vitner om dette.
Årsakene til dødsfall som følge av smittsomme sykdommer dreier seg hovedsakelig om dårlig ernæring, dårlige sanitærforhold og dårlige forsyningslinjer for grunnleggende medisiner. Alle disse forholdene, som ble forbedret før 2020, er nå i fare. Å late som om nye diagnostiske teknologier som gjør at vi kan skille små virusutbrudd fra den synkende bakgrunnen utgjør økt risiko, er en folkehelsemessig feilslutning som helt sikkert må være bevisst. Når Tedros sier at redaksjonene bak pandemitekstene «opererte i en strøm av feil- og desinformasjon», har han rett, men det var ikke fra den kilden han antyder.
Så når vi blir fortalt at «verden var uforberedt» på covid-19, bør vi forstå at det vi var uforberedt på kapringen av WHO og folkehelsepolitikken, ikke på et virus som hadde en infeksjonsdødelighet i de fleste land som var lite annerledes enn influensa. Å late som om dødsfallene fra «lockdowns» skyldtes covid, bidrar til den nåværende fornektelsen av virkeligheten.
«Lockdown» var og bør forbli et begrep som beskriver fengsling. I folkehelsen har det blitt fremmet av de som endte opp med å tjene på covid-katastrofen; private og bedriftsfinansiører og deres tilhengere. Det er en grunn til at folkehelsen tidligere la vekt på ærlige meldinger og individuelle valg.
Overdødeligheten etter covid får Aftenposten til å stille spørsmål
Hvis verden faktisk skal ta tak i risikoen ved en gjentakelse av covid, bør den ta tak i årsaken – som med økende sannsynlighet ser ut til å ha vært en laboratorielekkasje fra gain of function-forskning. Ingenting i tekstene til den foreslåtte pandemiavtalen eller IHR-endringene viser til dette.
Å bruke flere titalls milliarder kroner i året på et overvåkingsnettverk for naturlige trusler vil utarme millioner av mennesker og ta midler fra sykdommer som utgjør en langt større byrde, men gjør ingenting for å løse problemet med forskningslaboratorier som får betalt for å øke virulensen av virus hos mennesker. Den foreslåtte PABS-ordningen i pandemiavtalen, der WHO skal føre tilsyn med økt overføring av patogener mellom laboratorier og legemiddelfirmaer med WHO-partnerskap, vil sannsynligvis bidra mer til å øke risikoen enn til å redusere den.
Vi kan alle være lettet over at de foreslåtte tekstene i pandemiavtalen er utvannet i forhold til de uhyrlige opprinnelige versjonene, og at pandemiavtalen ikke er klar for denne WHA-sesjonen. Men enhver økt maktkoordinering i WHOs hender er farlig i sin nåværende form. Verden har blitt påført nok skade de siste fire årene gjennom villedning og bevisst feilinformasjon fra et internasjonalt organ som alltid har visst bedre.
Så lenge man ikke tar tak i de grunnleggende årsakene til dette, inkludert den stadig økende innflytelsen som privatpersoner og selskaper har på organisasjonen, og de åpenbare interessekonfliktene i relaterte offentlig-private partnerskap som Gavi og CEPI, står verden faktisk i økende fare for å oppleve en gjentakelse av den katastrofen den nylig ble utsatt for.
Vi må først ta tak i årsakene til at internasjonal folkehelse nå handler om profitt og sentralisering, snarere enn befolkningens helse. Dette vil ikke skje under den nåværende versjonen av WHO, og det står heller ikke på WHAs agenda. Vi står overfor en massiv fornektelse av virkeligheten fra WHO og dets ledelse. Inntil dette blir rettet opp, er det lite sannsynlig at noen WHA-avstemninger som gir WHO ytterligere fullmakter eller tilsyn, vil være i verdensbefolkningens interesse, eller i de landene der de bor.
Denne artikkelen ble først offentliggjort den 28. mai av Brownstone Institute, og den republiseres på norsk av Document under lisensen Creative Commons Attribution 4.0 International.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
