Venstresidens husorakel, Mimir Kristjansson (Rødt) prøver å tilsløre velferdsstatens og venstresidens akilleshæl i Norge, det store overforbruket av trygdeytelser og det utstrakte misbruket av sykelønnsordningen.

Han går i rette med Sanna Sarromaa, som har påpekt at bruken av trygdeytelser er langt større i Norge enn i Finland. Han mener at hun sprer usannheter om nordmenns arbeidsvilje når hun i VG påstår at det er «typisk norsk å være syk».

Kristjansson viser til at det ikke holder å se på uførestatistikken, men at en også må se på sysselsettingsstatistikken. Han trekker frem at Finland har en arbeidsløshet på mellom syv og åtte prosent, mens Norge har omtrent halvparten.

For det første er dét feil. Finland hadde i november 2023 en arbeidsløshet på 7,5 %, Norge 5,0 % iht. de offisielle tallene. Finland hadde altså 50 % flere arbeidsløse, ikke dobbelt så mange.

For det andre viser han til at de uføre og syke i Finland er skjult i de høyere arbeidsløshetstallene. Men heller ikke dette har han noen grunn til å si. Finland har både uføretrygd og en sykelønnsordning slik som Norge, og de er registrert i statistikkene på samme måte som i Norge. Uføretrygden i Finland er riktignok ikke like høy, og sykelønnsordningen er ikke like liberal som i Norge.

Og her er vi trolig ved sakens åpenbare kjerne. Det er de mer liberale ordningene i Norge som er årsaken til at det er flere uføre og syke i Norge. Sanna Sarromaa har sine ord i behold. Det er typisk norsk å være syk. Det er en fallitterklæring, særlig for venstresiden. Men vi er mer «syke» av den enkle grunn at vi kan være mer «syke». Og de uføre og syke i Finland er ikke skjult i de høyere arbeidsledighetstallene.

Antakelig er det motsatte tilfellet. De lave norske arbeidsledighetstallene skyldes trolig at en stor del av arbeidsstyrken er sysselsatt i en forvokst og lite produktiv offentlig sektor. I Norge arbeider 30 % av den samlede arbeidsstyrken i offentlig sektor. I Finland arbeider ca. 25 % i offentlig sektor. Det er svært høyt i begge land.

Norge er høyest i OECD. Snittet i OECD ligger på 18 %. Iht. ILOs retningslinjer regner SSB en arbeidstaker som kun jobber minimum en time i uka som fullt sysselsatt. Det skaper stor usikkerhet mht. hva som er den reelle arbeidsdeltakelsen og får arbeidsledighetstallene til å se langt bedre ut enn de i realiteten er. Om Norge hadde hatt en offentlig sektor av mer «normal» OECD-størrelse på omkring 18 % av arbeidsstyrken, ville arbeidsledigheten vært langt høyere i Norge, antakelig 10–15 %. Snittet i OECD var 5,4 % i 2023.

Det er mange myter om hvor flinke vi er i Norge på alle mulige områder, at «det er typisk norsk å være god», som Gro sa. Når det gjelder arbeidsmarkedet, har vi imidlertid ikke så mye å skryte av.

Ingen i hele OECD-området er så syke og uføre som oss i Norge. Og ingen land har så mange ansatt i offentlig sektor som i Norge.

Sarromaa kunne lagt til at det ikke bare er typisk norsk å være syk. Det er også typisk norsk å være lønnet av staten, slik som Mimir Kristjansson. Smak på den, Mimir!

Øystein Steiro Sr.
Vaktmester