Rike land har klart å nå målet som ble satt på klimamøtet i Glasgow om å skaffe 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.

Det opplyser Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på sin hjemmeside. «Det grønne skiftet» er nå blitt bistand.

Utviklede land tilførte og mobiliserte 115,9 milliarder USD i klimafinansiering til utviklingsland i 2022, noe som oversteg det årlige målet på 100 milliarder USD for første gang og nådde et nivå som ikke hadde vært forventet før 2025.

Målet er altså at fattige land skal tildeles 100 milliarder dollar i grønne bistandspenger hvert eneste år. Dette tilsvarer rundt 1050 milliarder norske kroner med dagens kurs.

I saken får vi et godt eksempel på hvor subsidiedominert hele klimaindustrien er.

Dataene for klimafinansiering i 2022 viser at offentlige midler, fra både bilaterale og multilaterale kanaler, fortsatt utgjør hoveddelen av klimafinansieringen, med 80  prosent av totalen.

Målet nås to år på overtid. Vår klimaminister er delvis fornøyd.

– Det er bra at målet om å levere 100 milliarder dollar til klimafinansiering i utviklingsland endelig er nådd. Dette bidrar til å bygge tillit før verdens land skal forhandle fram et nytt finansieringsmål på klimatoppmøtet i Baku i november, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB.

De enorme beløpene som sprøytes inn i klimapolitikken, og som i stor grad finansieres av skattebetalere, er langt i fra nok, mener Bjelland.

–Der blir det viktig å legge grunnlaget for en videre opptrapping av klimafinansieringen, slik at alle land kan omstille seg i tråd med målene i Parisavtalen.

Det er vel god grunn til å anta at norske skattebetalere vil være helt i verdenstoppen når det gjelder hvilke borgere som får den største regningen per capita.

Enkelte kritikere vil trolig stille spørsmål om ikke fattige land har større behov for mat og medisiner enn solceller, vindturbiner og andre «grønne» tiltak.

Oppdatering:

Kirkens nødhjelp er langt i fra fornøyde, og mener den årlige klimastøtten til fattige land bør tidobles.

– Målet ble satt allerede tilbake i 2009, og er helt åpenbart utdatert etter alt vi vet om klimaendringene og behovet for finansiering i dag. Det er også skuffende at disse 100 milliardene ikke er friske, gavebaserte midler slik Parisavtalen krever, men at store deler av pengesummene tas fra verdens fattige via bistandsbudsjetter, sier Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, til NTB.

– På årets klimatoppmøte i Baku skal verdens land bli enige om et nytt klimafinansieringsmål, hvor Kirkens Nødhjelp forventer en stor opptrapping i ambisjoner fra rike land med stort ansvar for klimaendringene. Vi støtter Indias forslag om et nytt klimafinansieringsmål på 1000 milliarder dollar årlig, et forskningsbasert tall som viser til hvilke behov som finnes i utviklingsland for at de skal klare en grønn omstilling i tråd med Parisavtalen.

10.500 milliarder kroner i klimastøtte – hvert eneste år. Til sammenligning inneholdt Marshall-hjelpen, som pågikk i fire år og skulle bidra til gjenoppbygging av Europa etter andre verdenskrig, totalt 13,3 milliarder dollar, noe som tilsvarer litt over 170 milliarder dollar i dag, på fire år.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.