Norge beveger seg stadig nærmere EU, og inngår en ny avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Avtalen ble undertegnet i Brussel tirsdag kveld, i forkant av EUs årlige sikkerhetskonferanse Schuman Forum, av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og EUs utenrikssjef Josep Borrell.

– Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Nato er og blir ankerfestet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samtidig tar EU i større grad initiativ til også å fylle roller som er viktige for Nato, sier Gram. (NTB-Bibiana Piene)

Flere EU-land, deriblant Frankrike, har argumentert for at EU-land bør sende soldater inn i Ukraina for å sikre en ukrainsk seier.

I tillegg har både Nato-sjef Jens Stoltenberg og EUs utenrikssjef Joseph Borell åpnet for at våpen levert fra Vesten kan tas i bruk inne i Russland. Dette støttes blant annet av Sverige, Estland, Nederland og Litauen.

Velsigner de ukrainske våpnene og forbanner de israelske

Krigen i Ukraina brukes som et argument for å styrke samarbeidet mellom Norge og EU. Barth Eide sier partnerskapsavtalen vil samle trådene i Norges samarbeid med EU.

– Dette gir oss et fundament for det samarbeidet vi allerede har, samtidig som vi peker på områder hvor vi er tjent med å samarbeide mer i fremtiden, sier han.

Forsvarsminister Gram mener et slikt samarbeid er viktig for norsk forsvarsindustri.

Problemet er at forsvarsevnen til EU er sterkt svekket, og uten USA er Nato lite verdt. Store mengder våpen og ammunisjon er sendt til Ukraina, raskere enn man klarer å produsere nødvendig militært materiell selv.

Samtidig har også det amerikanske forsvaret opplevd et forfall i flere år, og sliter så mye med rekrutteringen at overvektige rekrutter sendes på «fat camps».

EU har lenge drømt om å opprette en egen militær enhet. Men EU klarer ikke engang å beskytte sine ytre grenser mot ubevæpnede migranter som invaderer kontinentet. Denne drømmen øker nok nå, ettersom Trump ser ut til å vinne presidentvalget i november.

På grunn av blant annet klimatiltak og masseinnvandring sliter EU med mangel på energi, de mangler råvarer til å produsere egne våpen, og økonomien er sterkt svekket.

Dette virker ikke som en situasjon hvor man bør utfordre den russiske bjørnen, selv om Russland også er svekket etter snart to og et halvt år med krig i Ukraina.

Det kunne kanskje være en idé å løse de indre problemene først. Støtte til Ukraina kan fortsette uten at EU ruinerer seg selv og samtidig bidrar til angrep inne på russisk jord.

Hvorfor er det ingen forsøk på å oppnå en diplomatisk løsning?

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.