EUs klimagalskap har ingen ende, og våre politikere jubler. I dag mandag skal EU-landene formelt vedta loven om nullutslipp i industrien.

Net Zero Industry Act (NZIA) kommer til å koste EU-borgerne utallige milliarder, og Norge rammes hardest.

NZIA er en forordning som skal skyte fart i det grønne skiftet i Europa. Slik forsøker EU å konkurrere med Bidens Inflation Reduction Act (IRA).

EU enige om nye regler som skal fremme grønn industri

«Den nye oljen» er å konkurrere om hvem som kan sløse bort flest billioner på ulønnsomme «grønne» klimaprosjekter.

Hensikten er å sikre større konkurransekraft og at mer industri- og teknologiutvikling skjer på hjemmebane. Europas grønne bedrifter skal ikke lenger fristes til å forlate EU. (NTB – Bibiana Piene)

Ingen i EU synes å tenke at det kanskje hadde vært bedre å legge til rette for at det var mulig å skape lønnsomme bedrifter, ved bruk av lavere skatter, færre reguleringer og mindre krav om rapportering om alt mulig sludder.

I stedet forsøker myndighetene å forvandle hele økonomien til et marked hvor tilkaringsvirksomhet er lønnsomt, mens vanlige bedrifter går konkurs i en rasende fart.

Norske politikere er i ekstase, for vi er jo kastet inn i selve frontlinjen av denne galskapen av de klimafrelste.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var nylig i Brussel for å diskutere loven med EU-kommisjonen.

– Vi prioriterer dette arbeidet høyt og håper å ferdigstille denne vurderingen innen kort tid, sier Myrseth til NTB.

Regjeringen er i ferd med å avklare EØS-relevansen, men det er ingenting å «avklare». Som alle andre ting EU finner på, så følger Norge etter som en logrende puddel.

Hennes forgjenger Jan Christian Vestre (Ap) var selvsagt tilhenger av at NZIA må innlemmes i Norge.

– Norge har inngått et grønt industripartnerskap med EU, og det er viktig at man følger det samme regelverket, sa Vestre til NTB i mars.

Høye ambisjoner

Ambisjonene i NZIA er klare.  Men det er ikke ambisjoner, det er fri fantasi og en garanti for økonomisk katastrofe, enda verre enn den vi opplever i dag.

Minst 40 prosent av innsatsvarer og nøkkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og strømnett, skal komme fra EU-land.

I dag blir opptil 90 prosent importert fra Kina. Målene er rene luftslott, og ingen av de satsningsområdene som nevnes har noensinne vært lønnsomme. Her kreves gigantiske subsidier, og du betaler.

For å få det til vil EU korte ned og forenkle saksbehandlingen for nye industriprosjekter. I tillegg stilles en egen pengesekk til rådighet for leverandørindustrien.

EU er som sheriffen av Nothingham, men det finnes ingen Robin Hood.

Karbonfangst- og lagring (CCS) er også viktig for NZIA. Her ligger Norge, som ligger i tet på teknologiutviklingen, står det.

NZIA innfører imidlertid et helt nytt prinsipp: Loven pålegger EUs olje- og gasselskaper å bygge opp kapasitet til å lagre minst 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.

Målet er å få i gang verdikjeden innen CCS. For så lenge det ikke finnes nok steder å lagre karbonet, er industrien tilbakeholden med å bygge opp kostbare fangstanlegg.

Høna og egget, liksom. Den eneste måten å tjene penger på CCS er å konfiskere midler fra næringslivet, resten sørger skattebetalerne for. Det vel ikke noe marked for CO2 som de skal fange og lagre?

Men gleden over å ramme petroleumsindustrien ved å tvinge inntektene derfra inn i det grønne skiftet er stor.

Siden Norge står for en stor del av olje- og gassproduksjon i EU/EØS, så vil brorparten av regningen havne i vårt fang. Selv NTB innrømmer dette.

Ettersom Norge er desidert størst på olje og gass i Europa, kan brorparten av forpliktelsene dermed falle på norske selskaper.

Offshore Norge har ikke tatt stilling til om bør si ja til NZIA eller ikke. De har bedt om at norske lagre må kunne brukes for oppfyllelse av EUs lagerkapasitetsmål.

CO2-lagring er blitt ansett som det nye «svarte gullet» på sokkelen.

Det er vel heller å anse som en svart svane. Bortsett fra at denne gangen er den økonomiske krisen forutsigbar, og den vil bare bli verre.

– Slik loven er utformet nå, er det ikke mulig å vite hva EU-reguleringen vil bety for aktørene på norsk sokkel, påpeker fagsjef Ann-Cathrin Vaage i Offshore Norge.

– Det sies ingen ting om på hvilken måte dette målet skal justeres. Det sies heller ingen ting om hvordan CO2-lagre på norsk sokkel skal kunne brukes til å oppfylle målet.

– Stor betydning

Fornybar Norge ønsker selvsagt at NZIA må inn i EØS-avtalen, siden dette kan få stor betydning for Norges satsing på tapssluket havvind.

– Dersom rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge kunne bli regnet som tredjeland og ikke regnes som å bidra til de europeiske målene. Dette vil svekke insentivene til å investere i Norge, skriver Fornybar Norge.

«Investere» kan oversettes til å suge utallige milliarder ut av Oljefondet. Dét kan Norge fint klare seg uten.

– Hittil har oppmerksomheten særlig vært knyttet til CCS, men loven er like relevant for andre grønne teknologier.

Ja da, Oljefondet har tusenvis av milliarder på bok å sløse vekk på klimaprosjekter som aldri er i stand til å tjene penger ved hjelp av egen kreativitet og innsats.

Merkelig nok har staten minimalt med midler når det gjelder de behovene vanlig norske borgere har.

Nordmenn blir fattigere og fattigere, og til slutt er lommeboka tomt, også for den ubrukelige staten.

Først gradvis, så plutselig.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!