For noen dager siden lot tidligere redaktør av Spiked, marxisten Brendan O’Neill, sin indignasjon gå ut over statsministrene i de tre mest antisemittiske land i Europa, apokalypsens tre ryttere Spania, Irland og Norge, i artikkelen «Rewarding fascism»:

«Rewarding fascism»: premiering av fascister 

– Nu vet vi hva som skal til for å bli en stat: Drep jøder. Voldta, drep og kidnapp jøder – og syv måneder senere vil lederne i Irland, Spania og Norge anerkjenne deg som stat. 

Lærdommen av de koordinerte dydssignaler Dublin, Madrid og Oslo har sendt ut, er at pogromer virker. Slakting av sivile gir resultater. Fascisme belønnes. 

Dette er «diplomati» på sitt farligste.

Irlands Simon Harris, Spanias Pedro Sánchez og Norges Jonas Gahr Støre fremstiller selvfølgelig sin fromme anerkjennelse av Palestina som et forsøk på å skape fred:

– Dette handler om å «skape en fredelig fremtid». 

Enten har de vrangforestillinger eller så snakker de med to tunger. For den sanne effekten av deres inngripen vil være at fiendtlighetene tilspisser seg. Hamas vil føle seg oppmuntret. De vet at hvis de fortsetter å hamre løs på Israel, venter det dem en fantastisk gave: en egen stat. 

– Ved å henge denne gulroten foran Hamas har de tre statsministrene nærmest gitt grønt lys for Hamas’ terror.

Belønner en apokalyptisk voldshandling

– Sjelden har vi sett så hensynsløs dydsposering. Statsministrene er så ivrig efter å kringkaste sin «korrekte» tenkning til verden at de overhodet ikke ser ut til å ha tenkt på konsekvensene av at tre europeiske nasjoner blander seg inn i en blodig krig. 

Deres blindhet for alt annet enn sin egen rettskaffenhet ble best oppsummert av Simon Harris da han sto på regjeringsbygningens trapp i Dublin og forkynte at dette er «det rette å gjøre» – oversatt: «Er ikke jeg fantastisk?» – uten så mye som et fnugg av bekymring for de globale konsekvensene av å belønne en apokalyptisk voldshandling.

Det er det som skjer. De har selvfølgelig vært nøye med å fordømme Hamas’ pogrom den 7. oktober. Harris kalte det en «barbarisk massakre» (mens Støre i det lengste nølte med å kalle Hamas en terrororganisasjon). Men legitimeringen av en palestinsk stat ville ikke ha funnet sted om det ikke hadde vært for 7. oktober. 

Harris knyttet faktisk sin anerkjennelse av Palestina uttrykkelig sammen med den «forferdelige» og «samvittighetsløse» krigen i Gaza. En krig startet av Hamas. Den 7. oktober. Et antisemittisk barbari som verden ikke har sett maken til siden Holocaust. 

– Vil du ha en egen stat? Drep noen jøder!

– Og der er vi igjen. Vil du ha en egen stat? Start en krig. Drep noen jøder – og jobben er gjort.

Uansett hvordan de tre statsministrene vrir og vender på sin tankeløse globale dydsposering, er den objektive konsekvensen en legitimering av Hamas. Hamas har hilst anerkjennelsen av Palestina hjertelig velkommen og beskrevet den som «et viktig skritt i retning av å bekrefte vår rett til vårt land». 

Jeg er ingen tilhenger av skyld ved assosiasjon, men når en hær av antisemitter lovpriser deg, har du rotet det til …

Dette er hva «Palestina» er blitt for Vestens kulturelite: En moralsk balsam, en kilde til flyktige meninger – en kasse de kan klyve opp på og tale om fjerne anliggender når de mangler visjoner for de nære anliggender. 

Politikere blottet for ideer om hvordan de kan forbedre sine egne samfunn, søker tilflukt under palestinismens skjær av «moral». Disse tre statsministrene, upopulære, retningsløse, blottet for ideer om hvordan man skal løse landenes presserende problemer; føler seg kortvarig viktig og til og med statsmannsaktig ved å stille seg opp foran kameraene og si: «Jeg anerkjenner Palestina.»

Det mest utilgivelige ved dagens hensynsløse oppmuntring av Hamas er at disse tre lederne verdsetter sin egen 15 minutters dyd mer enn den presserende oppgaven det er å skape fred i Midtøsten ved å knuse den rasistiske hæren som startet krigen.

«Marxistisk libertarianer»

Brendan O’Neill er en britisk debattant og forfatter. Han var redaktør for Spiked fra 2007 til september 2021 og er idag magasinets «chief political writer». Han har vært spaltist for The Australian, The Big Issue og The Spectator.

O’Neill var en gang medlem av Revolutionary Communist Party, han kalte seg trotskist og skrev for partiets tidsskrift Living Marxism. I 2019 definerte han seg som «marxistisk libertarianer».

Israel vil «hverken glemme eller tilgi dem som aner­kjenner Palestina efter Hamas’ angrep»

Rushdie: – En palestinsk stat nå ville bli en Taliban-stat

Kjøp Thomas Knarviks bøker! In His Name har tidligere ikke vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!