Atle Hansson 
Etter årevis med konflikt mellom innbyggerne på den franske øyen Mayotte og sunnimuslimske migranter fra det fattige øyriket Komorene, lå det an til at noe drastisk måtte gjøres.
Øyen har status som et oversjøisk departement (fylke) i Frankrike og ligger mellom Madagaskar og Afrika-kysten i Det indiske hav.
Innvandrere utgjør nå omtrent halvparten av de godt over 300.000 innbyggerne.
Denne lille fliken av Europa ved kysten av Afrika lokker med sine fungerende skoler og sykehus, selv om den er Frankrikes og EUs fattigste område.
Ny migrantkorridor fra fastlands-Afrika
Et sund på rundt 70 kilometer skiller Mayotte fra det lutfattige og vanstyrte nabolandet. Avstanden tillater tradisjonelle trebåter som kalles kwassa-kwassa å krysse med migranter.
I tillegg bor det nå hundrevis av familier fra Syria, Somalia og andre afrikanske land på øyen. Antallet afrikanere er økende fordi menneskesmuglere har åpnet en ny migrantkorridor direkte fra området ved de store sjøene på det afrikanske fastlandet.
– Selv om det er jevnlig voldelig her på Mayotte, kan det ikke sammenlignes med Mogadishu der vi kommer fra, sier Abacar (26) til avisen Le Monde.
Kriminalitet og voldelige konflikter på Mayotte har eskalert til tross for at regjeringen de siste seks årene har doblet politistyrken og opprettet en permanent base for elitestyrken Raid på øyen, i tillegg til beredskapstroppen GIGN som allerede var på plass. Men uroen fortsetter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Islams inntog setter spor på Mayotte, som moskeen på dette bildet fra 2015 av småbyen Sada. (Foto: glittermayotte/Pixabay)
Slumstrøk ute av kontroll og med elendige sanitærforhold har vist seg å være svært vanskelig å få gjort noe med. 700 husløse har i månedsvis lagt beslag på området rundt et stadion i sentrum av Mamoudzou. Denne måneden brøt det ut en koleraepidemi, etter mange måneder med tørke og vannrasjonering, noe som heller ikke har hjulpet på mahoranernes humør.
Veisperringer og månedslange opptøyer
I januar og februar i år hadde de fått nok. De dannet en organisasjon og arrangerte heftige protester i gatene, som utartet seg med veisperringer, opptøyer og unntakstilstand. Det varte i ukevis. Hyllene i butikkene ble tømt, lastebiler kom ikke frem med varer.
– Disse protestene påvirker oss alle, så lenge de pågår kan ikke flere kwassa-kwassa reise over, klager Chaduli Tafsir til Le Monde. Han er i 30-årene og bor i landsbyen Kangani på Komorene. Hele økonomien i landsbyen handler om ulovlig menneskesmugling til Mayotte. Oppgjøret skjer i bunker med euro-sedler. 400-500 euro per person, per forsøk. Det tilsvarer 4-5 månedslønner.
Stemmeberettigede på Mayotte viser også sin misnøye ved å gi stadig økende oppslutning til de to franske høyrepartiene Reconquête! og Rassemblement National. 59,1 prosent av velgerne foretrakk Marine Le Pen over Emmanuel Macron i andre runde av presidentvalget i 2022.
I slutten av april ble kontorene til en organisasjon som hjelper migranter med å søke om asyl satt i brann sammen med den improviserte slumbebyggelsen som omgir lokalene.
Umulig å sende noen tilbake
Innenriksminister Gérard Darmanins svar på det økende kaoset ble først å gå inn med en politistyrke på 1500 mann og rive slumstrøk utenfor Mayottes hovedstad, for så å prøve å sende utlendingene hjem. Ifølge delegaten Marie Guévenoux ble rundt 1000 personer anholdt, deriblant et 60-talls gjengledere. Men å returnere noen av de ble umulig da Komorene nektet å la de franske båtene slippe i land.
Mayotte er geografisk en del av Komorene, som gjør krav på Mayotte og mener den er deres egen. «Diplomatisk håndbak» kaller den mahoranske politikeren Estelle Youssouffa status for de offiselle relasjonene til nabolandet.
Darmanins uroaksjon gjorde bare vondt verre for innbyggere og ble dessuten avbrutt tidligere enn planlagt, fordi politistyrken måtte tilbake til fastlands-Frankrike og settes inn mot opptøyer der.
– Aksjonen utløste et enda høyere voldsnivå enn før, fordi gjengene gikk inn i krigsmodus. Utpå høsten terroriserte de oss på en måte vi sjelden har sett før, sier Yasmina Aouny til TV France Info.
– Territoriet vårt er dessverre voldelig på permanent basis, innrømmet Marie Guévenoux til TV-kanalen.
En av veistubbene i fattigbydelen Koungou er blitt døpt til «Dødens korridor» på folkemunne. Bandene setter opp ulovlige veisperringer og går til angrep på bilister.
Vil avskaffe visumrettigheter
– Staten må finne løsninger, vi har ikke nok midlertidig innkvartering og heller ikke nok permanente boliger. De kan ikke ha rettigheter her som ikke en gang vi som er franske har, sier Safina Soula, leder for borgerkollektivet «Les Citoyens de Mayotte 2018».
For å få roet ned gemyttene overrasket innenriksminister Darmanin med å gå inn for å avskaffe det tradisjonelle «droit du sol» på Mayotte, det vil si retten til å bli fransk statsborger hvis du fødes på fransk jord, selv om foreldrene dine ikke er franske.
Forslaget hans er identisk som det Marine Le Pen fra Rassemblement National har foreslått i nesten 20 år. Et lovforslag er forventet i slutten av denne måneden, men det kan se ut som tidsplanen ryker.
Med mindre tallet på barnefødsler blant ulovlige innvandrere plutselig reduseres, vil trolig ikke Darmanins nye lov hjelpe stort. Papirløse innvandrere vil fortsatt føde akkurat like papirløse barn, som opprinnelseslandet ikke vil vite av og som dermed må bli værende i Frankrike.
Ny uroaksjon
I midten av april i år prøvde regjeringen på nytt å vise muskler for å demme opp for misnøyen: «Operasjon Rent Byrom» startet med nye forsøk på å få revet migrantleirer og slumstrøk og få arrestert narkotikahandlere og andre uroelementer.
Bare noen dager etter var Marine Le Pen på plass, som en del av valgkampen før EU-valget i juni. Mottagelsen under en av appellene hennes kan ses i opptak nederst i artikkelen.
Hun kritiserer Macron for å konsekvent glemme denne Europas ytterkant og lover å løfte øyboernes eksistensielle kamp direkte til EU.
– Den første av frihetene, minner jeg dere om, er sikkerhet. Den første av frihetene er å kunne spasere rundt uten frykt, sa Le Pen.
Ikke isolert tilfelle
De franske øysamfunnene fungerer som laboratorier og trykkokere for Frankrikes politikk. De fleste skaper stadig hodepine – eller kanskje heller migrene – for regjeringen på fastlandet.
For to uker siden erklærte president Macron unntakstilstand på Ny-Caledonia i Stillehavet. Der er stridstemaet en lovendring som skal gi rundt 25.000 franske innvandrere og deres etterkommere stemmerett på øya, noe den opprinnelige, polynesiske befolkningsgruppen kanaks frykter vil true deres egen innflytelse. Dette til tross for at øyen har vært fransk siden 1800-tallet og tre nylige folkeavstemminger har sagt ja til fortsatt fransk styre.
Tidligere har Document skrevet om forsøket på å stoppe en voldsbølge på Guadeloupe i Karibien ved å innføre portforbud.
På turistøyen Martinique øker det også på med vold og kriminalitet, i tillegg til tropiske sykdommer og jevnlige katastrofer som følge av orkaner, mens de unge foretrekker å emigrere til Europa.
Jordsmonnet på Guadeloupe og Martinique er voldsomt forurenset av den kreftfremkallende miljøgiften klordekon, brukt som plantevernmiddel på bananplantasjer til langt ut på 1990-tallet. 95 prosent av innbyggerne på Guadeloupe og 92 prosent på Martinique har kjemikaliet permanent i kroppen.
La première des libertés, je le rappelle : c'est la sécurité. La première des libertés, c'est de pouvoir se balader sans avoir peur au ventre ! pic.twitter.com/Rk0eZoX8eF
— Marine Le Pen (@MLP_officiel) April 21, 2024
