Muhammed og de sataniske versene

Det er slik at når man diskuterer hendelsen med de sataniske versene i livet til Muhammed med muslimene, sier mange av dem at denne hendelsen ikke fant sted. Nå skal jeg verifisere at denne hendelsen fant sted fra deres egen Koran og Muhammed selv.

Hendelsen med de sataniske versene i livet til Muhammed har sammenheng med Koranens kapittel 53, vers 19 til 24. Dette handler om en episode i livet til Muhammed i Mekka der han åpenbarer disse versene i Koranen inne i Kabaen i Mekka. Der står han og snakker foran avgudsstatuene som var døtrene til måneguden Allah, sammen med både polyteistene og muslimene.

Måneguden Allah var gift med solgudinnen og hadde 3 stjernedøtre med navnet Al-Lat, Al-Uzza og Manat, og disse avgudsstatuene stod inne i Kabaen i Mekka.

Muhammed begynte da å resitere Koranen 53–19, som forteller om disse døtrene til Allah, og da han kom over på vers 21, anerkjente han dem som medguder til Allah, og at de kunne tilbes på lik linje med Allah, ifølge det han åpenbarte. Alle som stod sammen med ham i Kabaen, inkludert ham selv, polyteistene og muslimene gikk dermed ned på knærne og tilba statuene til døtrene til Allah da han var ferdig med å resitere frem til vers 24. På dette tidspunktet i livet til Muhammed forlot han selv sin egen monoteisme og ble på nytt en polyteist som han hadde vært hele livet frem til han stod frem som en monoteist i en alder av 40 år. Muhammed begikk dermed, ved denne hendelsen, blasfemi og ble ifølge hans egen definisjon av blasfemi selv en vantro kuffar. Det er veldig viktig å legge merke til at dette skjedde etter at han hadde stått frem som en monoteist og en profet i den Abrahamittiske religionen.

Anerkjennelsen av døtrene til Allah som medguder på lik linje med Allah var etter dette en del av Koranen 53, 19–24.

Etter at dette hadde skjedd, kom engelen Gabriel til Muhammed og refset ham for at han ved denne hendelsen hadde åpenbart vers i Koranen som egentlig kom fra satan istedenfor fra Allah, og han kom da med nye vers som rettet opp disse versene i Koranen.

Muhammed visste dermed ikke selv forskjellen på hvilken av åpenbaringene i Koranen han mottok av satan eller Allah. Vi kan dermed ikke være helt sikre på at det fremdeles er vers i Koranen som har blitt åpenbart av satan istedenfor Allah eller om hele Koranen er åpenbart til Muhammed fra satan istedenfor Allah.

Etter at denne situasjonen hadde roet seg ned og Muhammed hadde skjønt hvor store skader dette hadde påført hans kredibilitet som en profet, så åpenbarte han disse versene i Koranen sin for å gjøre skadene av denne hendelsen minst mulig.

Koranen 22,52:

”Og Vi har aldri sendt et sendebud eller en profet foran dere, uten at de resiterte (Allahs ord), og da Satan blandet seg inn med feiltolkninger (falsk tvil og ugudelige tanker i menneskenes sinn) av (Allahs ord), grunnfestet Allah sine vers. Og Allah er Allvitende og Vis.”

Koranen 22,53:

«(Dette skjer) for at Allah skal gjøre til prøve det (falsk tvil og ugudelige tanker) som Satan inngir (i menneskers sinn) for dem som har (hykleriets) sykdom i hjertet, og dem hvis hjerte er forherdet (av vantro og fiendtlighet). Sannelig, de urettferdige er fanget i en alvorlig motstand,»

Koranen 22,54:

«og for at de som er blitt gitt (den sanne) viten, skal vite at den (åpenbaringen som profeten har resitert) er (basert på) sannheten fra Allah, sånn at de skal anta troen på den (og motstå de djevelske fristelsene), og for at deres hjerte skal vise ydmykhet for Allah. Og sannelig, Allah rettleder visselig de troende til den rette veien.»

Dette betyr at Koranen 22, 52–54 selv verifiserer at hendelsen med de sataniske versene i livet til Muhammed fant sted. Dermed kan muslimene som benekter at hendelsen med de sataniske versene i livet til Muhammed fant sted, ta en titt på disse versene i Koranen sin.

De arabiske gudinnene al-Lat, Manat og al-Uzza. Fra det femte tempelet i Hatra, Ninawa, Irak. 1. til 3. århundre e.Kr. Utstilt på Irak-museet i Bagdad, Irak.