Marianne Gulli, styreleder i Fri Oslo og Viken (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold), hevder det utrolige; det er ikke kjønnet ditt som definerer kjønnet ditt.

Det er i et svar til FrPs Jon Helgheim i Nettavisen, at Gulli kommer med noe som for de aller fleste er noe helt nytt.

Styrelederen hevder nemlig følgende:

«Hvordan tissen din ser ut definerer ikke hvem du forelsker deg i eller din kjønnsidentitet.»

Enten så har alle timene i biologi på skolen vært fullstendig bortkastet, eller også så har Gulli misforstått et par elementære ting her i verden.

Det finnes nemlig kun to kjønn, og de kjønnene defineres så absolutt av hvordan de ser ut.

Fri Oslo og Viken har laget noe de kaller «et kompetansehevende program», som Helgheim forståelig nok reagerte på. Her hevder man altså at kjønnsidentitet ikke er avhengig av hvordan kjønnet ditt ser ut.

De kunne vokst det av seg: «Kjønns­bekreftende kirurgi» øker risikoen for selv­mord 12 ganger

«Selvfølgelig skal elever lære om anatomi og reproduksjon. De skal også lære om seksualitet og kjønnsidentitet. Alt dette står i fagplanene og politisk vedtatte utdanningsmål. Som undervisningsoppleggene våre understreker, er det vitenskapelige at disse ikke henger sammen», skriver Gulli.

Det skulle være interessant å lese vitenskapelig formulerte doktriner hvor det bevises at kjønnsidentitet ikke har noe med hvilket kjønnsorgan man har å gjøre. Det eneste som kommer frem er hvordan man selv opplever sin egen identitet. Det kan være et langt sprang derfra til det som er virkelighet.

Gulli burde heller fokusere på det som faktisk er vitenskapelig bevist, nemlig det faktum at sinnsforstyrrelser av forskjellige slag, så absolutt er en virkelighet. Folk som identifiserer seg som noe annet enn det de er, kommer inn under den kategorien hvor virkelighetsoppfatningen av en eller annen grunn ikke stemmer overens med faktiske forhold.

De som identifiserer seg som et annet kjønn enn hva de faktisk er, har således psykiske vrangforestillinger, og burde få den hjelp og behandling som de faktisk trenger. Det finnes mennesker som føler at hvis de kapper av seg det ene benet, så vil de få et bedre liv. Det burde være åpenbart for de fleste hvilken lidelse slike mennesker har.

Men Gulli ser ut til å leve i en parallellverden, hvor reglene som er i Alf Prøysens bakvendtland blir normen, og virkeligheten fortrenges.

«En kan lure på hvor Helgheim tar alt fra», skriver Gulli.

Jeg tror vel kanskje ikke at det er Helgheim man burde være bekymret for hvor henter ting fra i dette tilfellet.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.