Erling Marthinsen 
Flere profilerte økonomer sier staten snarest må avvikle klimafondet Nysnø, som ledes av meteorolog og tidligere værmelder for TV2, Siri Kalvig.
– Det er ingen gode faglige grunner for et statlig, grønt investeringsselskap, sier professor Magne Mogstad.
Document har skrevet en rekke artikler om Nysnø, som fremstår pene og pyntelige, og får statlige midler i milliardklassen kastet etter seg, men som allikevel ikke klarer å tjene penger. Det er grunn til å tro at fondsmodellen ikke øker sjansen for at investeringene gir avkastning, for å si det forsiktig.
Hvis ikke hadde det neppe vært nødvendig for staten å pøse inn midler i Nysnø, noe næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skrøt av i Aftenbladet 2. oktober 2023.
«Det vil være vanskelig for Nysnø å bli oppfattet som en seriøs aktør i kapitalmarkedet hvis ikke de finansielle musklene vokser», heter det i Aftenbladets lederartikkel 2. oktober. Det skal i alle fall ikke stå på meg.
Som en del av det oppdaterte Grønt Industriløft vi presenterte i forrige uke, øker vi nå kapitalen med nesten 50 prosent, til 5,4 milliarder. Til sammen for 2023 har vi da tilført Nysnø nær 2,5 milliarder kroner.
Her har vi altså en næringsminister som er stolt av at han kaster milliarder inn i alt som kan kalles Grønt Industriløft eller noen av de andre klimabegrepene.
Siden oppstarten for seks år siden har fondet levert en gjennomsnittlig årlig nettoavkastning på minus 1,9 prosent, mens fondsindeksen ved Oslo Børs har en årlig oppgang på 8,5 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
En investering i fondsindeksen har altså 10,4 prosent mer avkastning enn Nysnøs klimafond. Magne Mogstad, økonomiprofessor ved University of Chicago, mener statens milliarder til Nysnø er en åpenbar misbruk av skattepenger.
– Det er mildt sagt uklart hva som er den faglige begrunnelsen for Nysnø. Eneste mulige argument er at man tror staten er bedre enn private investorer til å finne gode, nystartede grønne bedrifter som sliter med å skaffe kapital. Mon det. Avkastningen så langt tyder på det motsatte.
Nysnø har en majoritet av investeringskapitalen sin i 16 «grønne» fond. I praksis har de bare tatt over jobben fra andre forvaltere.
– Hvorfor staten skal drive med dette, er vanskelig å forstå. Og det er enda vanskeligere å forstå at man i så fall trenger mange ansatte, flotte lokaler, og å betale sjefen tre millioner kroner.
Flere mener at et av problemene er at Nysnø ikke investerer i utlandet, noe som fikk rektor ved UiO, Klaus Mohn, til å trekke seg fra styret nettopp. Document skrev om saken. Mongstad mener dette er feil fokus.
– Tror han virkelig at Nysnø er bedre enn private investorer til å finne lovende nystartede grønne teknologiselskaper i utlandet? Mohn burde istedenfor trukket seg fordi Nysnø har, som forventet, en elendig avkastning på knappe skattepenger.
Venstre-politiker Alfred Bjørlo mener Nysnø heller bør ta større sjanser innenlands og investere mer i umodne selskaper. Mogstad mener Bjørlo opptrer som en mann på kasino.
– Det høres ut som en mann på kasino som taper penger på rulett og nekter å innse at problemet er negativ forventet avkastning, ikke at han tar for lav risiko, sier Mogstad.
Siden Solberg satt som statsminister da det var snakk om å overføre totalt 20 milliarder kroner til Nysnø, så sier Mogstad ironisk siden hennes ektefelle liker å investere i aksjer, «så er det vel naturlig at de får investere sparepengene gjennom Nysnø».
Thore Johnsen, professor emeritus ved NHH vil ikke felle en endelig dom, og ser en mulighet for at Nysnø-investeringer kan ha hatt en effekt på vekst gjennom nye selskaper. Men han tror det ikke helt selv:
– Jeg tviler på at effekten er særlig stor, og i så fall tilsier de elendige finansielle resultatene at dette har vært misbruk av skattepenger.
Vil man få økt vekst bør staten heller redusere kapitalbeskatningen, mener Johnsen.
Sivert Bjørnstad (FrP) sier Finansavisen også at fondet bør avvikles.
– Det er på tide å sette foten ned og stoppe skattebetalernes tap, sier han
Finansprofessor ved NHH, Karin Thorbun, mener private investorer er bedre enn staten til å skape vekst og nyskapning. Derfor burde staten holde seg unna.
– Jeg er enig med Frp. Jeg kan ikke se noen gode argumenter til å bruke skattepenger på et statlig klimafond, sier Thorburn.
Thorburn er selv styremedlem i Argentum, som riktignok er et statlig fond, men som investerer i aktive eierfond, også i utlandet.
Argentum er heller ikke et klimafond. Siden oppstarten i 2001 har Argentum hatt en en gjennomsnittlig årlig avkastning på 14,2 prosent. Forenklet sagt kan man da si at hvis man investerte 1000 kroner i både Nysnø og Argentum, så ville man etter 6 år sitte igjen med 282 og 2218 kroner i de to fondene.
Så får vi se om regjeringen vil lytte de fremstående økonomene, og det finnes flere enn de som er nevnt her. Det er dog gode grunner til å tvile, for som kjent er klimamålene det absolutt viktigste for vår regjering, uansett hvor mange økonomiske skandaler dette medfører.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
