EU vil ha flere gruver i Sverige, men lokalpolitikere sier nei. Dette melder SVT.
Mange av metallene som trengs for å møte klimautfordringene, finnes i Sverige. EU ønsker at det åpnes flere gruver her for å redusere avhengigheten av import, hovedsakelig fra Kina. Men svenske kommuner har begynt å si nei til nye gruver.
I Vittangi, noen kilometer sørøst for Kiruna i Lappland, ligger en av verdens beste grafittforekomster. Det australske gruveselskapet Talga ønsker å åpne en gruve der. Men den lokale motstanden er sterk. Kiruna kommune har nektet å endre detaljplanen slik at gruven kan åpnes.
«Gruven truer drikkevannet fra Torneelven i Vittangi», sier Mats Sidmalm (S) i Kiruna.
Lignende røster høres i Åre og Hudiksvall, der kommunene også har sagt nei til nye gruver.
I dag trer en EU-forordning i kraft som gir ekstra prioritet til gruver for grafitt og andre mineraler som trengs til elbiler, batterier og vindturbiner.
«Flere gruver i Sverige er helt nødvendig. En grønn omstillingsbølge må følges av en gruvebølge i Sverige. Det handler også om å redusere avhengigheten vår av land som Kina». Dette uttaler Ebba Busch (KD), som er energi- og næringsminister samt visestatsminister.
EUs regler for CO2-regnskap gjør Norges «klimamål» enda mer uoppnåelige
SVT har kartlagt 950 steder i Sverige med undersøkelsestillatelser for nye gruver. På 167 steder finnes det allerede en konsesjon for gruvedrift.
Mange steder er det konflikter med lokalbefolkningen på ulike måter. Hvis det ikke er drikkevannet som er truet, kan nye gruver gjøre det vanskeligere å drive reindrift eller gripe inn i eksisterende naturverdier.
Karin Karlsbro, Europaparlamentariker for Liberalerna, hevder at det er vanskelig å si nei til nye gruver og samtidig være for det grønne skiftet.
«Vi må ta ansvar, vi vil bruke mobiltelefoner og elbiler. Da er det dobbeltmoralsk å si nei til gruver her i Sverige», påpeker Karlsbro.
Hennes kollega i EU-parlamentet, Pär Holmgren, representerer Miljöpartiet. De var det eneste partiet som stemte mot forordningen.
«Jeg er enig i at det er dobbeltmoral. Vi trenger noen gruver, men det er en risiko for at det blir en uhemmet kapitalisme, for å få enda mer profitt ut av omstillingen», sier han.
I Vittangi vet i hvert fall sosialdemokraten Mats Sidmalm hva han mener. «De sier at de elsker gruver. De burde elske mennesker i stedet», synes han.
I over 20 år har det pågått undersøkelser etter sjeldne jordarter i Olserum utenfor Västervik i Småland. Til høsten skal undersøkelsene gjenopptas, noe som bekymrer et ektepar som har bodd der i over 40 år.
«Hvis de skal begynne med gruvedrift, må vi flytte», sier Gunnel Brank til SVT.
Gunnel og Jan-Erik Brank bor noen hundre meter fra deponiene. De har bodd i huset siden 1979. Barna deres har vokst opp der, og mange minner vil forsvinne hvis de blir tvunget til å flytte.
«Huset vårt vil miste verdi, og vi må kanskje flytte herfra. Men vi vil ikke flytte, vi vil bli boende her», forteller Jan-Erik Brank.
Ekteparet er over 80 år gamle og er bekymret for helsen sin hvis gruvedriften starter. Jan-Erik er bekymret for den forverrede luftkvaliteten.
«Vi er gamle og kan bli syke av det, og det ødelegger også den vakre naturen vår», påpeker han.
Utleiebygg i Malmö må renoveres for 14 milliarder for å nå EUs klimamål
EU har også bestemt at alle nye bygninger skal være klimanøytrale innen 2030, og alle eksisterende bygninger innen 2050. Men hva som egentlig menes med klimanøytrale bygninger, er ennå ikke helt klart.
Organisasjonen Sveriges Allmännytta har beregnet at dette vil koste medlemsbedriftene deres over 560 milliarder svenske kroner.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
