Pieter Bruegel den eldre, «Den blinde leder de blinde»

Å heve karakterkravet til videregående skole vil føre danskene tilbake til en «elitær og formyndersk tankegang», mener gymnasie­lærernes formann Tomas Kepler. Dette synspunktet kommer til uttrykk i et intervju med Politiken (13. mai), som fortjener å bli kåret til årets svarteste intervju. Jeg sikter selvfølgelig ikke til noens hudfarge, men til den menings­løsheten som preger formannens svar.

Det er uklart om formannen i Gymnasie­lærernes Lands­organisation (GL) erkjenner at det faglige nivået i kjernefag som matematikk, dansk, historie, kristendoms­kunnskap, geografi, biologi og andre språkfag enn engelsk synker kraftig i takt med at stadig flere prosent av årskullene har fått tilgang til videregående opplæring, ikke minst elever med arabisk, somalisk og muslimsk bakgrunn.

Kepler – som ikke må forveksles med den tyske matematikeren og astronomen Johannes Kepler, som på begynnelsen av 1600-tallet formulerte de første observasjonene av tyngdekraften og var en forkjemper for det kopernikanske synet om at jorden og andre planeter går i bane rundt solen – tror kanskje privat at det kan være en sammenheng mellom det økende elevtallet og den synkende kvaliteten på utdanningen, men offentlig benekter han det idet han sier:

«I dag løfter gymnasiet my bredere enn det gjorde i gamle dager. Det er en annen oppgave enn da videregående skole var mye snevrere og mer elitær, og bare for ungdom fra bedrestilte hjem med piano og bokhylle. Det sier seg selv at når vi har begynt å ta inn flere og flere over en årrekke, så er det en annen oppgave.»

Men det er nå en viss sammenheng allikevel. For selv de mest tungnemme journalistene i de etablerte mediene har innsett at tyngdekraften også spiller en rolle i videregående opplæring, og at det er grunnen til at den tradisjonelle videregående opplæringen fortsetter sin nedadgående kurve i konsentriske sirkler, og at ingenting ser ut til å kunne stoppe fallet, spesielt ikke GL.

Det ville være «elitært» og utdatert. Formannen i Gymnasie­lærernes Lands­organisation foretrekker moteordet «mangfold», som har vært på moten siden 90-tallet. Han er tilhenger av mangfold, så da må det være slik at mangfold trumfer faglighet. Forklaringen er denne:

«Selv for den akademisk begavede finnes det kvalitet og utviklings­muligheter i å samarbeide med en klasse­kamerat som kommer fra et annet sted enn deg selv, både faglig og sosialt.»

Et «annet sted» er tilsynelatende edlere enn et «godt sted», hvor man kan lære, skjelne og metodisk tilegne seg nytt stoff. Et «annet sted» er bedre enn et sted der man er skikket til å motta undervisning av en viss akademisk kvalitet. Dette er mildt sagt paradoksalt.

Før var det nedsettende å si at de faglig svakeste elevene i grunnskolen var uegnet til å gå på videregående skole. I dag er uegnethet blitt gjort til noe bra, noe som må oppmuntres, og som derfor krever mer offentlig støtte til videregående skoler.

Men ta ikke feil, det ligger en moralsk pekefinger bak forskjellen.

Selv for de flinke elevene ligger det mange «utviklings­muligheter» i å «samarbeide» med de udugelige. De førstnevnte skjønner det bare ikke, og den samme falske bevisstheten gjelder for de ungdoms­skole­lærerne som offentlig har advart mot masse­gymnaset. Her kommer Keplers klimaks:

«Vi har utviklet oss fra å være et veldig snevert gymnas for de få (…) til å løfte mye bredere. Jeg synes ikke det er noe negativt.»

Dette høres klokt ut, særlig i Europas hovedsteder, men det tar ikke hensyn til de kognitive og utdannings­messige konsekvensene for fremtidige generasjoner.

Tomas Keplers visdom rimer altså med den intelligente dumheten som brer om seg blant våre makthavere og myndighets­personer i statens bærende institusjoner, slik pseudonymet Olavus Norvegicus har beskrevet den både kort og konsist i essayet Dumhetens anatomi, som jeg viste til i forrige uke.

Intelligent dumhet er blitt en samfunns­faktor vi ikke lenger har råd til å ignorere. Den opptar makt­menneske­nes offentlige personlighet og agenda.

Hva folk som Tomas Kepler tenker privat, kan vi ikke vite. Det som betyr noe, er hva hans tåpelige offentlige persona sier og støtter. Nemlig det som koker ned til at det er bedre å lære elevene ingenting enn å lære dem noe galt, og at alt man kan sette masse- foran, er bra. Massemedier, masse­utdanning, masse­innvandring osv.

Ellers blir det for elitært og formyndersk.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!