Ingrid Engelsdatter ble i disse dager for 400 år siden brent som heks i Hokksund efter å ha blitt «fornedret» og anklaget for trolldom.

Noen fikk lyst på henne…

Ingrids historie gjør vondt. Noen fikk lyst på henne og ga henne skylden. For det måtte «fristerinnen» dø – slik det den dag idag skjer i andre deler av verden.

I tillegg drev hun med ulovlige sysler som på «kjettersk vis» å blande urter og gi dem til syke mennesker for senere å påstå at det var urtene, og ikke Gud, som helbredet folk.

Født til fattigdom og brent

Ingrid var født til fattigdom. Femten år gammel ble hun ansatt hos den lokale storbonden Steg på Efteløt. Han avskjediget henne og beskyldte henne for hekseri, efter sigende på grunn av at han ikke hadde kunnet motstå hennes skjønnhet – og at hun i tillegg hadde kunnskap om medisinske urter. 

Efter anklagene tok Ingrid med seg datteren Helle og flyktet, men ble arrestert og brent på bålet en gang mellom 1. mai og 15. juli 1624, 29 år gammel.

Trolldomdkunnig

Ingrid Engelsdatter skal være født i grenda Sauer i Efteløt prestegjeld. Som femtenåring kom hun for å jobbe på storgården Steg. Stegbonden var mektig både som bonde og som gjestgiver langs en ferdselsåre i Lågendalen. 

Det var på Steg hun ble krenket av bonden selv og fødte datteren Helle. Der ble hun også beskyldt for trolldom. 

Så lenge hun vakte storbondens begjær, var hun ingen heks. «Tam O’Shanter and the Witches», illustrasjon til et dikt av Robert Burns, Wikimedia Commons

Ungjenta kan – som mange hadde på den tiden – ha hatt kunnskap om urter for mennesker og buskap. Hun sies tidligere å ha fått en dom for trolldom, i alle fall flyktet hun med sin lille datter til Eiker i Buskerud i 1615. Der levde hun av tigging og overnattet i fjøs og stall.

Rykter om trolldom

I Eiker lot lensherre Hartvig Huitfelt Ingrid pågripe efter lang tids rykter i lokalsamfunnet om trolldom. Hun ble sittende 11 uker i fangenskap hos bondelensmann Christoffer Svendsson Stenshorne.

Ingrid kan ha forårsaket en ulykke eller skade av noe slag, hun var et fattig menneske, en fillete, illeluktende, lutfattig vandrer, tiggende fra gård til gård. Kanskje stjal hun innimellom noe for å holde seg selv og barnet i live. Kanskje var hun frekk og forbannet folk som ikke var vennlig, noe som kunne forbindes med hekseri og trolldom. 

Hekser i silhuett. wellcomeimages.org, Wikimedia Commons

I lensregnskapet står det at Ingrid var pågrepet på vegne av Kongen. Ingrid hadde ikke andre eiendeler enn noen «utslitte filler og klær som ingen kunne bruke». Hun kunne derfor ikke betale hverken for fengslingen eller henrettelsen. Det er også nevnt at hun livnærte seg som omstreifende tigger.

Refset til bålet

Anklagene skal Ingrid «epter lang forhaall wedgick och bekiende». Ingrid tilsto altså trolldomskunster «efter lang tid» – og ble henrettet.

Henrettelsen ble utført i Hokksund av Mester Jon fra Christiania. Ingrid Engelsdatter ble «refset til bålet» … «for hendes slemme bedrifft, och Throldombs Konster hun haffde begaaet» en gang mellom 1. mai og 15. juli i 1624. 

Mange mennesker overvar henrettelsen som foregikk ved at hun ble festet til en stige som ble veltet over et stort bål. Kanskje fikk hun lov til å drikke seg sanseløs og sy kruttposer til kroppen så lidelsen skulle bli kortvarig. Det hevdes at kong Christian IV var til stede.

Heksebrenning. Illustrasjon fra en bok fra midten av 1800-tallet. Wikimedia Commons

Fem riksdaler til skarpretteren

Skarpretteren skal ha fått fem riksdaler for jobben. For det kunne man den gang få tre kuer, 20 lam eller 1200 liter øl.

Forfatteren Anders Bye fra Hokksund skrev i 1980 skuespillet «Enge» med utgangspunkt i Ingrid Engelsdatter. Han satte forestillingen opp ved Drammens Teater i 1983. Hans kone Julie Ege, spilte hovedrollen.

Senere, i 1999 satte også Teateret i Hokksund opp et stykke om Ingrid Engelsdatter skrevet av Svanaug Gevelt.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.