Fornybarfondet Nysnø ble opprettet i 2017 av daværende næringsminister Iselin Nybø (V). Satsningen var en hjertesak i statsbudsjettet av Venstre året før.

Nysnø ledes av den tidligere værmelder for TV 2, Siri Kalvig.

Venstre hadde i flere år prøvd å etablere seg som partiet for gründere. Så hvorfor ikke hive milliarder inn i Nysnø, slik at de kunne skape «grønn omstilling» og redde klimaet?

På lederplass virker ikke Stavanger Aftenblad særlig imponert. For mandatet fra Næringsdepartementet var å «investere i selskaper som er tidlig i utviklingsfasen, for å gi disse en mulighet til å komme seg til kommersialisering».

Selskapene må også ha aktiviteter eller en tilknytning til Norge.

Troen var nok stor på at det skulle være en skog av spennende, grønne selskaper i Norge. Men så viste det seg at det er det ikke. Ikke foreløpig, i alle fall.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger har mistet troen på prosjektet og trukket seg fra styret i Nysnø, i protest mot mandatet. Mohn har dog ikke mistet troen på grønn omstilling, men han mener at Nysnø bør få mulighet til å investere i klimatiltak i utlandet også.

Det hører så klart med til historien at Norge allerede har et fond som plasserer penger i utlandet. Det kalles Oljefondet.

Nysnø har blitt tildelt 5,4 milliarder kroner av staten. I fjor fikk fornybarfondet over 160 millioner i driftsunderskudd.

– Siden Nysnø ikke har anledning til å investere ute, har fondet nå begynt å investere i mer modne selskaper i Norge. Det er svake faglige begrunnelser for statlige engasjement i slike selskaper. Dersom de ikke klarer seg uten statlige penger, så er de sannsynligvis ikke gode nok, sa Mohn.

Nysnø sin første «klimasuksess» i full kollaps på børsen

Særlig krisen i det børsnoterte solcelleselskapet Otovo har kostet mye for  Nysnø, som eier rundt 9 prosent av selskapet. Nysnø, som mange andre såkalte bærekraftige satsinger, mener inntektene kommer, men ikke før om noen år.

– Strategien til Nysnø, årsaken til at vi finnes, er å investere i nye selskaper innen den grønne sektoren. En kan ikke forvente høy avkastning etter så kort tid. Lønnsomheten må komme etter hvert, sier strategidirektør Ingvild Meland i Nysnø til Aftenbladet.

Aftenbladet konkluderer slik:

Nysnø var en nyvinning da det ble startet opp, og det er naturlig at ikke alt fungerer etter plan og ønsker. Da er det viktig at politikerne stopper opp og ser på om det er noe som må endres. I dette tilfellet, om mandatet passer med det som viser seg å være virkeligheten.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.