Tre dager før Norge feiret sin nasjonaldag, ble også den israelske selvstendighetsdagen feiret. Kontrastene kunne ikke ha vært større. I strålende solskinn og sommervarme kunne det norske folk også i år gi uttrykk for sin glede over å være en fri og selvstendig nasjon som lever i fred og trygghet blant sine naboer.

Israel, som den eneste nasjonalstaten i Midtøsten, markerer sin dag i sorg over å være under krig og terrorangrep fra flere av sine naboland. Hver dag i mer enn et halvt år har det israelske sivilsamfunn vært utsatt for dødbringende og ødeleggende angrep med tunge våpen. En stor del av folket er fordrevet fra sine hjem, og daglig mottar de dødsbudskap fra frontene. Det samme gjelder araberne i Gaza, som er fordrevet fra sine hjem fordi Hamas nekter å kapitulere.

Norske myndigheter, medier og frivillige organisasjoner har engasjert seg i krigen mot Israel. Vi hører daglig krav om boikott og utestenging av Israel i alle slags internasjonale samkvem. Det virker som om mange vil bidra til å sikre at de terror-organisasjonene som gikk til angrep den 7. oktober i fjor, ikke utslettes i den desperate forsvarskampen den jødiske staten nå fører for å bevare det jødiske folks nasjonalstat og eksistens.

La det ikke være tvil: Formålet til Hamas og deres allierte er å utslette staten Israel og dens jødiske befolkning. Det er fremme av dette forsettet som er den nødvendige konsekvens av den norske politiske og økonomiske støtten til dem som kjemper for et slikt formål.

Den offisielle norske samarbeidspartneren, som er den palestinske selvstyremyndigheten med dens leder Mahmoud Abbas, har flere ganger uttalt seg om Israel og det jødiske folks rett til sin egen stat. Dette er utsagn som jevnlig formidles til arabiske innbyggere i landet, men som nordmenn aldri får kjennskap til gjennom norske medier. Noen dager før terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor uttalte Abbas på sin egen tv-kanal blant annet om feiringen av Israels uavhengighet:

«Når Israel sier at det feirer uavhengighetsdagen – hvilket regime fikk de uavhengighet fra? Hvem er den som okkuperte staten Israel slik at det feirer det faktum at de ble kvitt denne okkupasjonen? Dette er en stor løgn, en stor løgn. Tiden gikk, og den palestinske revolusjonen oppsto. … Den palestinske fremstillingen blir nå spredd overalt i verden. Vi ønsker å gjøre det klart og bruke det for å avfeie den kolonialistiske, vestlig-sionistiske fremstillingen som er blitt spredd gjennom løgner, hykleri og villedelse, … og si at dette er det palestinske folk, katastrofen eksisterer, og det finnes ingen [israelsk] uavhengighet.»

Vi har ingen problemer med å fortelle hverken Abbas eller det norske utenriksdepartement hvilken okkupasjon Israel ble frigjort fra i 1917. I rettsoppgjøret etter første verdenskrig og med overveldende støtte fra det internasjonale samfunn i Folkeforbundet, hvor Norge var representert ved Fridtjof Nansen, vedtok man å gjenopprette det jødiske samfunnet i dets historiske fedreland, slik at den jødiske nasjon fra den 14. mai 1948 har kunnet feire sin uavhengighetsdag.

Den siste okkupanten var det tyrkiske imperiet, som okkuperte Landet Israel i 402 år. Før den tid var landet okkupert av både arabiske og europeiske arméer som vi i dag er glad for å være kvitt. Det jødiske folk har aldri gitt avkall på sitt fedreland og kommer aldri til å gjøre det.

Vi forstår at dette er vanskelig for Mahmoud Abbas og hans kolleger og støttespillere i Europa og Norge, men det er et historisk faktum at den jødiske staten Israel har gjenvunnet sin uavhengighet og feirer selvstendighetsdagen slik man gjør det i Norge og av akkurat samme grunn. Det er likevel en forskjell vil bør legge merke til. Når vi i Norge feirer 17. mai, er det ingen som noe sted bruker innsamlede bistandsmidler for å lage et offisielt tv-program hvor det reises krav om at Norges selvstendighet må avsluttes.

I det bistandsfinansierte tv-selskapet til de palestinske selvstyremyndighetene, som er Norges nest største mottaker av bistandsmidler, kunne vi 10. mai blant annet høre følgende i en offisielt godkjent preken:

«Det er vår plikt å kjempe, konfrontere og utføre ribat [religiøs konflikt] så mye vi kan i dette landet. Det er vår plikt å avvise alle uttrykk for bosetting, kolonialisme og okkupasjon. Det vil bli opptog og demonstrasjoner mot denne okkupasjonen på årsdagen for Nakba [årsdagen for Israels gjenopprettelse]. Vi avviser okkupasjonen i alle dens former, og om Allah vil, skal Palestina gjenoppstå fritt fra havet til elven.»

Israel er nå inne i en avgjørende forsvarskamp for sin eksistens. Landet kjemper ikke bare mot arabiske terrorister som hver dag bombarderer israelske sivilsamfunn og fordriver landets befolkning, men striden står også mot terroristenes internasjonale allierte og støttespillere.

Den internasjonalt ledete kampanjen for å svekke Israels kamp for sin eksistens pågår aktivt i fora som EU og FN. FNs Hovedforsamling ønsker de terrorbelastede palestinske selvstyremyndighetene med som fullverdig medlem av organisasjonen.

Der mener flertallet, inkludert Norge, at «Palestina» er en fredselskende stat som er villig til og i stand til å etterleve FN-paktens formål og prinsipper.

FNs Hovedforsamling har dessuten på ny engasjert Den internasjonale domstolen i Haag for å få en såkalt rådgivende uttalelse om «de folkerettslige konsekvensene av den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene, inkludert spørsmålet om den israelske okkupasjonen i seg selv må anses å være i strid med folkeretten.» Her vil ICJ få enda en anledning til å dumme seg ut politisk.

Fra norsk side var konklusjonen gitt på forhånd, slik utenriksministeren formulerer det:

«Norge tar klart avstand fra israelske bosetteres fortrengning av og vold mot palestinere på okkupert land. Bosettingene er folkerettsstridige. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016), og i en tidligere rådgivende uttalelse fra ICJ om den israelske «muren» fra 2004. Den uretten palestinerne utsettes for, må stanse.»

Men hva med den uretten jødene utsettes for? Vi forventer ikke en innrømmelse av at utenriksministeren kan ha tatt feil, men kunne han ikke for en gangs skyld forklare hva det er som gjør at jøders nærvær i Judea og Samaria strider mot folkeretten, hvilke juridisk gjeldende lover og traktater det er han støtter seg på? Det holder ikke å vise til at noen i FN har sagt det. Hvis det dreier seg om okkupert land, burde det være enkelt å dokumentere påstanden med annet enn bare å gjenta den.

Det er meningsløst å anklage Israel for ikke å ha planer om hvordan de selvstyrte områdene skal styres i fremtiden. Det finnes i dag ingen som der har mulighet for å kunne utgjøre en troverdig sivil myndighet som kan utøve sivil offentlig forvaltning og militær kontroll. De selvstyremyndighetene Norge setter sin lit til, har kompromittert seg selv ved å ha de samme holdningene til den jødiske staten som Hamas.

I overskuelig fremtid vil Israel måtte ta hånd om disse områdene og deres befolkning slik det var før de fatale Oslo-avtalene kom i stand. Erfaringen gjennom 30 år avslører at terrorisme ikke lar seg forene med demokrati. Å frikjenne terrorister eller å belønne dem med en statsdannelse, er veien mot nasjonalt selvmord – her som der.

Denne og flere andre artikler finner du på SMAs hjemmeside: https://sma‒norge.no/
Støtter du det du leser? VIPPS til SMA: 84727 eller bruk vår bankkonto: 6242 10 60644

Terror må ikke belønnes – hverken i Israel eller i Norge
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme