I boet efter min kones bestefar som døde i 2010, fant jeg en «utmerkelse» – en «orden» i norske farver som lå igjen i en roteskuff efterat alle hadde tatt det de ville ha. Jeg tok vare på den og det er det eneste vår gren av familien har efter den stødige arbeidslederen Harald Bjørklund «som aldri skulket en dag», som aldri får annet monument enn familiens respekt. 

Totenlaget 10 aar

På «ordenen» står det «Totenlaget 10 aar».

Harald var født på Toten i 1913 og kom til Oslo som 15-16-åring. Totenlaget i Oslo ble stiftet i 1931. Det er med andre ord sannsynlig at han var blant lagets første medlemmer. 

Foto: A. Jensvoll / Document

Laget arrangerte hyggekvelder og fester. I 1932 skrev Aftenposten om foreningens 17. mai-fest som det året falt på en tirsdag, kanskje hadde Harald med seg Synnøve Josefine som han møtte ganske tidlig:

«Totenlagets 17. mai-fest blev på alle måter meget vellykket. Ca. 200 medlemmer med bekjente var fremmøtt. Salen var i anledning nasjonaldagen overordentlig pent dekorert i nasjonale farver. Viceformann Sukkestad holdt tale for dagen, hvorefter alle istemte «Ja vi elsker» og et 3×3 hurra blev utbragt for frihetsdagen og fedrelandet. Meyers utmerkede trio spilte til dans og lek, og i pausene underholdt et par medlemmer med skrøner og viser, og festen fortsattes i god 17. mai-stemning utover aftenen. Stret og festkomiteen har all ære av sitt arrangement. Totenlaget har fest lørdag.»

Totenlagets drillpiker 1953. Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum CC BY-NC-ND 4.0 DEED

Totenlag USA

Ved søk på nettet finner vi Totenlag også i USA. Norwegian Heritage Center skriver på Facebook: 

– Totenlag er en organisasjon for folk som kommer fra eller er efterkommere av folk som kom fra Toten-området i Norge. Opprinnelig var det da det ble dannet i 1910, tenkt som en møteplass for folk fra samme område i Norge, men laget har utviklet seg til en gruppe for folk med slektsbånd til Toten. Totenlag er ett av syv lag som har et årlig stormøte, kalt «7-Lag Stevne».

Toten har en arkaisk historie. Vikingenes røtter på Toten går 4000 år tilbake i tid! Det kan ha bodd mennesker der like efter siste istid. Gjennom Toten går pilegrimsleden fra Oslo til Nidarosdomen i Trondheim der Olav den helliges levninger ligger. Den har vært i bruk fra middelalderen og er fremdeles i bruk.

En annen bit av norsk hisorie:

Idag ville min far fylt hundre år. Hans fortelling er en del av vår historie

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.