Atle Hansson 
Først var det Stoltenberg. Nå kommer PST etter i Aftenposten med halvkvedede viser om russiske krigsforberedelser. Det fremstår mer som en styrt påvirkningsoperasjon enn journalistikk.
Document skrev tidligere i måneden om NATO-sjefens opptrapping av retorikken om russisk infiltrasjon og sabotasje i Vest-Europa.
Hans Rustad skrev den gang at Stoltenbergs uttalelser fremstår som halvkvedede viser med «dramatiske påstander som burde belegges med eksempler. I stedet får vi servert halvkvedede viser som er umulig å ettergå.»
Nøyaktig det samme kan sies om det som kommer frem i en reportasjeserie i tre deler publisert av Aftenposten denne uken.
Stoltenbergs uttalelser kan tolkes som forberedelser til krig. De peker helt klart i den retning og de er uansvarlige, skrev Rustad.
Aftenposten forbereder seg også, med tittelen «Slik blir et mulig russisk angrep på Norge». Men ingen av reportasjene i serien drøfter hvordan et russisk angrep faktisk vil utspille seg.
Dette er klikk-agn flytende i en tynn suppe. Men det storpolitiske bakteppet gjør saken alvorligere enn som så. Og noe skurrer. Det er vanskelig å se at stoffet har noen annen funksjon enn å påvirke opinionen til å godta og forberede seg på en kommende krig.
I slekt med VGs sak
Det hele minner mistenkelig om VGs reportasje «PST: Slik har Putin økt presset i nord» fra februar i år. Det kan virke som om journalistene har fått samme fotokopi fra PST med punkter de skal skrive om.
Første del i Aftenposten kalles «Russerne kommer ikke, de er her allerede».
Det er et før og etter Russlands fullskala-angrep i 2022. Få steder er man mer klar over det enn i Kirkenes. Her er krigsteori virkelighet. Setter man seg i bilen, er Vladimir Putins Russland bare én time unna.
Krigen er omtrent i gang. Der VG brukte ordet «verktøykasse» skriver Aftenposten at de har identifisert «tre krigsverktøy» Putin-regimet bruker. Militære, idelologiske og psykologiske.
Fake news-alarm
Første intervjuobjekt er Frode Berg, som er knyttet til norsk etterretning og satt i russisk fengsel i mer enn to år. Temaet er russisk infiltrasjon.
Da skjønte han det: Russerne er over alt i Kirkenes. Og de vet det meste om de fleste.
Fake news-radaren begynner å ule. Det står ikke til troende at en agent for e-tjenesten og tidligere grenseinspektør ikke skjønte noe av dette før han ble satt i russisk fengsel.
Kirkenes har krydd av russere til alle tider. Grenseovergangen er åpen, russiske kjøretøy ruller daglig inn i landet. Russiske fartøyer klapper til kai midt i byen.
Mellom måltidene i fengselet fikk han servert opplysninger presentert av FSB, den russiske etterretningstjenesten.
– Russerne ga meg drypp om alt de visste. Adresser, e-postadresser, bilmerker, bilnummer, familiære forhold. De hadde mildt sagt rimelig god kontroll, sier Berg.
Han legger til at det er viktig at vi her oppe [i nord] har lav terskel for å varsle PST når vi legger merke til noe uvanlig, for russerne er over alt her oppe. På sykehuset, i NAVsystemet, by-administrasjonen, næringslivet, over alt.
Dette tror Berg kan føre til at vanlige folk i en krigssituasjon kan bli presset til å hjelpe russerne.
Tynt med opplysninger
Deretter dukker PST-sjefen i Finnmark, Johan Roaldsnes, opp, på samme måte som han gjorde i VGs sak. Han forteller at russerne nå tar stadig mer risiko for å få informasjon fra Norge. Men hvem, hva, hvor og hvorfor får vi ikke vite noe om.
Setningen «Informasjonen henter russerne blant annet ved reiser over den eneste grensen som er åpen, over Storskog» teller ikke som et svar på hvordan. Dette kan enhver idiot tenke seg frem til selv.
Det er mulig det er Aftenpostens journalist Helene Skjeggestad som er flaskehalsen, for i VGs sak gir Roaldsnes mer relevante opplysninger:
Det er i første rekke ukrainere som kom til Norge over grensen ved Storskog som kan tenkes å bli presset av russere i en krigssituasjon.
– De blir utsatt for avhør før de får forlate Russland. Russisk etterretning sikrer seg IMEI-nummeret for å ha kontroll på telefonen og kunne spore dem.
– Vi har grunn til å tro at det i noen telefoner er lagt inn ytterligere teknisk manipulasjon. Vi er bekymret for at disse ukrainerne kan bli tvunget av russerne til å utføre oppdrag. Mange av ukrainerne som kom via Storskog, har forlatt nær familie i russisk-okkuperte områder i Ukraina, sier Roaldsnes ifølge VG.
– Gi oss flere fullmakter
I Aftenposten snakker Roaldsnes om at lovene i Norge ikke er gode nok til å «møte truslene fra Russland slik de fremstår i dag».
– Vi trenger et oppdatert lovverk som er oppdatert til en så usikker situasjon, sier han.
Ingen detaljer her heller. Hva konkret ønsker han å få endret?
Det eneste vi får vite er at PST må få «utvikle hjemlene» sine. Flere fullmakter til PST, med andre ord.
PST-toppen forteller at det i havnen i Kirkenes er funnet utstyr under russiske skip som gjør det mulig å kartlegge infrastruktur under vann. Gammelt nytt. Fenomenet har vært kjent i årevis og NRK Brennpunkt dokumenterte det senest i april i fjor.
TV2 har litt mer. Der kan vi lese at politiet ikke har lov til å sjekke hva som foregår om bord på russiske fiskebåter. De skal bare foreta passkontroll.
Roaldsnes er forøvrig intervjuet i den saken også.
Tendensiøs fotojournalistikk
Aftenpostens fotobruk et kapittel for seg selv. En minibuss med russiske skilter utenfor et kjøpesenter i Kirkenes skal liksom illustrere at den russiske fare lurer over alt. Et reklameskilt for norske festdrakter, med russisk tekst under, settes i sammenheng med Putins krigsforberedelser i nord.
Et foto av en gul murbygning viser et russisk flagg hengende fra veggen, men vi får ikke vite hvilket bygg det er. Flagget brukes likevel til å insinuere aktivitet fra en russisk fiende.
«– Russerne er overalt i Kirkenes. Og de vet det meste om de fleste» er teksten til dette bildet. (Faksimile fra reportasjen på Aftenposten.no)
Del to i serien handler om at den russisk-ortodokse kirken angivelig brukes som «spydspiss i Putins krigføring». «Verktøyet» det nå er snakk om er ideologisk påvirkning. Blant annet kobles Putins krigslyst med at kirken har satt opp et sju meter høyt kors på Svalbard som provoserer sysselmannen.
Tredje og siste del handler om psykologisk krigføring. Om hvordan bilder på minnesmerket for den avdøde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ødelegges gang på gang. Hvordan russerne angivelig prøver å splitte og skremme lokalbefolkningen.
– Når vi har markeringer mot krigen, ser vi at det blafrer i gardinene i vinduene i konsulatet. Vi vet at vi blir tatt bilder av, sier russeren Anton Kalinin som har bodd i Norge siden 2000.
Han har også en bil som er dekorert i Ukrainas gule og blå farger, med påskriften «Stop Putin» – «Stop War». Bilen er blitt utsatt for hærverk flere ganger, og er også med i VGs reportasje fra februar.
Men da var det Frode Berg som viste frem bilen for fotografen.
Han dro også den samme historien om de blafrende gardinene på det russiske konsulatet.
– Vi ser jo at det blafrer i gardinene på generalkonsulatet når vi samles i stille protest utenfor, sier Frode Berg til VG.
Det fremstår som regissert. Man skal ikke bla mye i disse medieoppslagene før man får en følelse av at Berg fortsatt frilanser i etterretningen og at reportasjene er e-tjenestens direkte svar på russernes påvirkningsoperasjoner på norsk jord.
Statspressen brukes naturligvis som mikrofonstativ.
Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.
