«Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid fra Karpe er årets hovedtaler, vi gleder oss stort», skriver Eidsvoll 1814 på Facebook. De forvalter det nasjonale kulturminnet etter grunnlovsfedrene, og velger en hovedtaler ved 210-årsjubileet for den norske Grunnloven som har markert seg for Gaza og mot Israel.

Eidsvollsbygningen var i 1814 møteplass for riksforsamlingen som skrev Grunnloven, og er i dag et statlig museum. Bygningen er et av de viktigste symbolene for Norge som nasjon, og forvaltes i dag av stiftelsen Eidsvoll 1814, som Stortinget vedtok opprettet i 1998. Bygningen ble fra 2009 en avdeling under Norsk Folkemuseum.

17. mai må sies å være årets viktigste dag ved Eidsvollsbygningen, ettersom nasjonaldagen er feiring av den Grunnloven som ble utformet nettopp her. I 1814. Det bys på mye tradisjonell 17. mai-feiring med flaggheising, barnetog og bunader, og altså Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid som hovedtaler for dagen. Det skjer under en festforestilling på kvelden, der musikerne Marius Lien med band, og deLillos bidrar.

La meg tenne på en FpU-kar

Magdi Omar er selv musiker, det vil si den ene halvparten i bandet Karpe, tidligere kjent som Karpe Diem. Dengang vakte de litt oppstuss med låten «OK». Der det blant annet heter: «Jeg har fyrstikker (…) La meg tenne på en FpU-kar».

Plata kom ut i 2008, men det noe hatefulle innholdet la ingen demper på karrieren, og i 2012 var de for eksempel hyret til Øyafestivalen i Oslo. Det fikk blant annet stortingsrepresentant Peter N. Myhre til å reagere:

– Karpe Diem har oppfordret til drap på FpU-ere, og en sånn type politisk ekstremisme som det der, det ønsker jeg ikke å være publikum for, sa Myhre til Nettavisen.

Drapsoppfordringen gjorde ikke like sterkt inntrykk på Øyafestivalens ledelse, som ikke hadde noen planer om å ta dem av plakaten.

Allah-hyllest fra Karpe

I 2022 laget de en hyllest til Allah, som ble mektig populær i blant annet NRK og hos Abid Raja, og denslags markedsføring la ingen demper på stemningen, men tvert imot. Allah-Allah-refrenget gikk rett hjem blant norsk ungdom, skrev opptil flere medier og ga plata og Karpe enda mer reklame: Allah, Allah, ya baba.

Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid har far fra Egypt og norsk mor, mens partner i Karpe, Chirag Rashmikant Patel, er av indisk opprinnelse, riktig nok via Uganda, ifølge Wikipedia. Det vil si den engelske utgaven. Den norske har lite om bakgrunn.

De utenlandske røttene synes å ha slått mer rot hos de to, enn det som måtte være av norske, både ut ifra musikalske tema og visse utspill i mediene, ikke minst fra årets hovedtaler på Eidsvoll. Til tross for at begge de to i Karpe er oppvokst i Norge. Den ikke-norske profilen har gitt penger i kassen, og i 2020 erklærte duoen at overskuddet skulle brukes til å gjøre Norge mindre norsk, gjennom å støtte innvandret fremmedkultur.

«Foreldrene våre kom hit og vi fikk en sjanse. Å gi katalogen vår tilbake til mennesker som er i samme situasjon som de var, eller med et enda vanskeligere utgangspunkt, er full sirkel for Karpe. Så vi holder løftet vårt. Hver gang du hører på en av låtene våre, går alle inntektene rett til «Patel og Abdelmaguid Foundation» («PAF»). Én gang i året vil «PAF» dele ut penger til både små og store prosjekter som ønsker å bedre situasjonen for flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Både i Norge og i resten av verden», skrev Karpe på sosiale medier i 2020.

Pride-flagget har vaiet foran Eidsvollsbygningen flere ganger. Skjermdump.

Men hvordan henger dette sammen med 17. mai, den norske Grunnloven og den norske nasjonaldagen? Tydeligvis midt i blinken, ifølge dagens ledelse ved Eidsvoll 1814. Direktør er Bård Frydenlund. Han vet vi ikke mye om, men han liker å fortelle at Carsten Anker på 1700-tallet skapte sin formue på «en lukrativ verdenshandel drevet gjennom med brutal utbytting og slaveri som virkemidler». Som om ikke andre folkeslag rundt om har drevet med utbytting og slaveri opp gjennom historien. Det var Anker som eide bygnningen som i dag omtales som Eidsvollsbygningen, og som inviterte riksforsamlingen til å utforme Grunnloven i sitt hjem.

Klima, multikultur og Pride

Eidsvoll 1814 har fortsatt noen utspill om grunnlovsfedrene og sånt, blant annet på Facebook, men også veldig mye som mange vil kalle woke. Det handler om klima, oppfordring til utlendinger om å stemme, og Pride-flagget har vaiet foran Eidsvollsbygningen både i 2022 og 2023, mens det er omtrent ikke spor å finne om den kristentroen som preget Eidsvollsmennene. Mange av dem var prester, og de både innledet og avsluttet arbeidet med Grunnloven med gudstjeneste. Eidsvoll 1814 derimot, bruker kristne merkedager mest til å snakke om julehandel og påskekrim.

Skeptisk til nasjonalisme

Eidsvoll 1814 kommer med ny storsatsing og er i ferd med å omgjøre Wergelands Hus til et nasjonalt demokratisenter. Der skal ikke minst barn og unge få opplæring i riktige demokrati-tenkning. Sånn ser planen nesten ut i hvert fall, for 22. mars i 2023, skrev Eidsvoll 1814 på Facebook:

«Hva nå for demokratiet? Hvorfor blir stadig flere demokratier svekket og mer autokratiske? Hvilke krefter fører til økende nasjonalisme, populisme og polarisering?», skrev museet, og viste til at de hadde en kommende samarbeidspartner i demokratiforskning på besøk, Universitetet i Oslo.

Men nasjonalisme, da Eidsvoll 1814?

Hva tror dere egentlig var selve drivkraften for Grunnloven av 1814 og de eidsvollsmennene som utformet den, om ikke ønsket om en egen, selvstendig nasjon?

En nasjonal som verken var dansk eller svensk. Tyske ville vi heller ikke være, men nå ligger det kanskje an til av vi både blir somalisk, pakistansk, afghansk, irakisk, iransk, etiopisk, eritreisk, kongolesisk, ugandisk og alt som tenkes kan av nasjonaliteter, inkludert egyptisk. Hvilket er noe av forklaringen på at Magdi holder 17. mai-talen på Eidsvoll anno 2024.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!