Atle Hansson 
19. april i år kommer en 49-årig mann fra Sør-Sudan inn dørene hos utlendingsenheten i Oslo og søker asyl. Han har ingen papirer med seg, men oppgir et navn. Politiet finner raskt ut at han har fått avslag i Sverige og er utvist fra Schengen-området.
Del 2.
Andre artikler i serien: del 1, del 3, del 4 og del 5.
22. april blir mannen pågrepet av politiet. Dagen etter står han foran dommerfullmektig Clara Chang i Oslo tingrett og forklarer at han er på leting etter sin kone og tre mindreårige barn. De bor visstnok i Norge.
Svensk politi vil returnere ham til Sør-Sudan, men ifølge referatet fra tingretten motsetter han seg dette. Frykten for å bli sendt hjem er grunnen til at han forlot Sverige, men nøyaktig hvorfor han frykter hjemlandet står det ikke noe om.
Borgerkrig i Sør-Sudan og asylsøkere til Norge
Borgerkrigen i Sør-Sudan varte offisielt fra 2013 til en fredsavtale ble undertegnet i første del av 2020. Krigen hadde et sterkt innslag av etnisk rensning og resulterte ifølge FN-sambandet i hungersnød, 400.000 drepte og rundt 2,3 mill. som flyktet til nabolandene. 1,8 millioner ble internt fordrevne.
Det har fortsatt vært relativt høyt voldsnivå i årene siden, men flyktninger har etterhvert kunnet begynne å vende hjem siden 2020.
Frem til 2019 fikk nesten ingen asylsøkere fra Sør-Sudan opphold i Norge. I november 2013 drepte sør-sudanske Peter Roy Paul Beak (31) tre mennesker i Årdal, om bord på Valdresekspressen. Han fikk ikke opphold og skulle deporteres dagen etter.
I tredje og fjerde kvartal 2019 økte plutselig tallet på asylsøkere fra Sør-Sudan som fikk opphold til 331. Året etter kom det drøyt hundre, mens tallet økte til 253 i 2021. De siste årene har tallet vært synkende. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå)
– Vil unndra seg uttransportering
Til tross for at 49-åringen lover retten at han vil samarbeide om å la seg returnere til Sverige, finner dommer Chang «konkrete holdepunkter for at utlendingen vil unndra seg slik uttransportering, hensyntatt at han har forsøkt å finne familien sin over flere år og ønsker å bo med familien sin i Norge».
Konen hans kom til Norge med barna i 2017 og leverte søknad om familiegjenforening i 2018. Den søknaden må ha endt med avslag, siden ektemannen ikke allerede har fått opphold i Norge. Hvis konen fikk innvilget asylsøknaden sin i 2017, var hun en av bare syv heldige sør-sudanere det året, ifølge SSB.
Chang skriver at det fremstår som lite sannsynlig at konen ville søkt om familiegjenforening i Norge hvis det ikke var Norge som var det endelige målet for begge ektefellene. Hun mener et midlertidig opphold med kone og barn nå neppe reduserer risikoen for at 49-åringen vil motsette seg retur til Sverige på et senere tidspunkt.
Unnvikende forklaring
Dommeren skriver videre at «den fremstilte forklarer seg unnvikende vedrørende tilknytningen til Norge, herunder sin kjennskap til at han har kone og tre mindreårige barn som har hatt opphold i Norge siden oktober 2017».
Det er kanskje naturlig. 49-åringen har ikke sett barna siden 2016. Tingretten regner derfor med at barna blir tilstrekkelig ivaretatt av mor og at hensynet til det beste for barna ikke taler imot at faren blir internert i påvente av tilbakesending til Sverige.
Dømt til internering
Dommer Changs endelige konklusjon er at 49-åringen skal interneres i inntil fire uker, som er hovedregelen for hvor lang et opphold på utlendingsinternat normalt kan være.
Hun skriver at politiet vil tilby seg å opprette kontakt med konen og barna slik at de kan besøke 49-åringen mens han er internert.
Mannen blir med det mest sannsynlig på nytt Sveriges problem før 21. mai. Dette er sluttdatoen tingretten har satt for internering.
Retten brukte en time og ett minutt på saken.
Fremstilte ble gjort kjent med ankeadgangen, ankefristen og framgangsmåten for å anke.
Han har tatt betenkningstid.
En uke med utlendingssaker – del 1: En vanvittig ressursbruk
En uke med utlendingssaker – del 3: En 12 år lang tålmodighetsprøve
En uke med utlendingssaker – del 5: Sayfulla og Turgut må ut etter asylshopping
