Strømkabler har fått skylden for prisgalopp på elektrisitet i Norge. Forskere advarer nå at med økt bruk av kunstig intelligens (KI) vil også forbruket av energi øke sterkt. Dette melder Finansavisen.

«Med kunstig intelligens er det ingen ende for kraftbehovet», hevder NTNU-forsker Jonas Nøland, som varsler store sosiale kostnader.

På et seminar arrangert av Norsk Kjernekraft spår han et umettelig behov for energi i framtida. Behovet drives fram blant annet av kunstig intelligens, datasentre og kryptovaluta.

«Kunstig intelligens vil bli tatt i bruk på nesten alle områder og jobboppgaver»

Det internasjonale energibyrået IEA har allerede spådd at datasentre vil øke energibehovet med inntil 230 TWh pr. år etter 2025. Nøland mener NVDIAs planer alene krever slike mengder energi.

Han illustrerer behovet ved at et vanlig Google-søk krever 0,30 Wh, mens ChatGPT krever 2,89 Wh. KI-drevet Google-søk krever så mye som 8,89 Wh, nesten 30 ganger så mye som et vanlig Google-søk.

«Vi har sett på kraftbehovet knyttet til kunstig intelligens. Litt av motivasjonen til det er at kraftbehovet i fremtiden er definert som ganske endelig når det gjelder eksempelvis hvor mye mat vi trenger eller stål», sier Nøland, som har skrevet rapporten sammen med Martin Hjelmeland og Magnus Korpås. «Med kunstig intelligens er det ingen ende for kraftbehovet. Det er et umettelig behov».

I IEAs prognose for energiforbruk knyttet til datasentre, kunstig intelligens og kryptovaluta, hvis man bare ekstrapolerer til 2035, så viser den høyeste veksten en økning på 230 TWh pr. år. Dette er nesten det dobbelte av det norske energiforbruket i år.

Men hvis man ser på NVDIAs anslagsvis 100.000 leverte KI-servere i 2023 og prognose om 1,5 millioner servere i 2027, så er det alene nok til å dekke hele IEAs høyeste prognose frem til 2035 for alle typer datasentre, påpeker Nøland.

Han spår at det datadrevne behovet for energi vil kreve mer enn dagens samlede produksjon av kjernekraft.

Utenlandskabler har fått mye av skylden for høye strømpriser i Norge, særlig vinterstid. Men mens det er grenser for hvor mye strøm man kan bruke til oppvarming eller matlaging mener Nøland det ikke er grenser for hvor mange ekstra beregninger som kan gjøres med kunstig intelligens.

Datasentre skal ha energi hele tida. Da blir prisene svært høye, og skaper en stor sosial kostnad for befolkningen, påpeker han.

Er svaret på dette kjernekraft, spør Finansavisen?

«Det vil avhenge av hvor du er i verden. I USA ser man at gass er billig, og det vil nok drive AI-bølgen der på kort sikt. I Europa er gass dyrere, så her vil det også handle om kull og gass der karbonpriser driver prisene opp sammen med karbonfangst. Noen peker på bruk av gass her også. Andre peker på små modulære reaktorer. Det blir en sunn konkurranse».

«I tillegg finnes solkraft med mulighet for én til to ukers batteritid, men det er enormt dyrt. Eller det samme med vindkraft med hydrogenlagring, men også det er ekstremt dyrt», sier Nøland.

Datasentre er allerede blitt koblet til utviklingen av små reaktorer.

Regjeringen vil at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens neste år

Samtidig har digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) et ambisiøst mål på vegne av regjeringen Støre: Innen 2025 skal 80 prosent av offentlig sektor i Norge ta i bruk kunstig intelligens (KI).

«KI er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor», mener Tung. Hun er overbevist om at 80 prosent KI innen neste år er både gjennomførbart og nødvendig.

Postdoktor Lisa Reutter tror derimot ikke at det er realistisk å øke bruken av KI så mye på en fornuftig måte innen 2025.

Man må dessuten spørre regjeringen hvordan den skal skaffe nok elektrisitet til forbruket av energi som økt bruk av KI vil medføre.

Myndighetene vil at vi skal kutte ned på forbruket av fossile brennstoffer. Samtidig er det skepsis mot bruk av kjernekraft. Skal hele det økte energiforbruket dekkes av solceller og vindmøller?

Hvor mange vindmøller må bygges i norsk natur for å dekke strømforbruket til regjeringens satsing på kunstig intelligens? Bør ikke regjeringen Støre opplyse nordmenn om dette?

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!