Bente Haarstad 
«Jummah Mubarak. Akkurat deltatt i fredagsbønnen i den historiske moskeen Aya Sofia (Hafa Sofia), med gode venner, Yama Wolasmal & Mohammad Ali Rana. Riktig hellig helg folkens, skrev Norges tidligere kulturminister på Facebook. Med bilde av de tre inne i det som var kristenhetens største og viktigste kirke i tusen år. Før Hagia Sophia brutalt ble okkupert av islam og omgjort til moské.
Da vet vi det, om vi ikke visste det fra før: Venstre-politiker Abid Raja og NRKs fremskutte reporter i Midtøsten dyrker ikke bare islam, fremfor Vestens kultur, men de gjør det attpåtil på en måte som tråkker på mange kristne, og på et verdenshistorisk viktig kristent monument. Selv
UNESCO protesterte
«UNESCO beklager dypt beslutningen fra de tyrkiske myndighetene, som ble gjort uten forutgående diskusjon, og krever at verdensarvens universelle verdi skal bevares», skrev organisasjonen i en pressemelding i juli 2020, da det ble klart at Erdogan gjorde alvor i å omgjøre den historiske kirken til moské, etter at den hadde vært museum siden 1935. Konvertert til islam ikke bare fordi landets islamister, og islamister verden over, presset på, men også fordi det tydeligvis var viktig for Erdogan selv å igjen islamisere kirken, som står på Unesco’s verdensarvliste.
Hagia Sophia er ikke bare symbolsk viktig for de kristne, etter å ha fungert som en av verdens aller viktigste kirker fra den sto ferdig i år 537, og til den ble erobret av tyrkiske muslimer 29. mai 1453. På mest brutale vis. En seier som også i dag er umåtelig viktig for islamister. For mange av dem bevis på at når de kunne ta Østromerriket, Bysants, så kan de også ta «Roma», det vil si resten av Vesten, og Jerusalem, og jage jødene på havet.
Dro på fredagsbønn i Bysants hovedkirke
Nå vet selvsagt ikke vi hvilke ideer Raja og Wolasmal hadde da de dro for å delta på fredagsbønn i Hagia Sophia. Eller tredjemann, som jobber med å gjøre norsk næringsliv og offentlig sektor mindre norsk. Men å dra til den tidligere hovedkirken i Det bysantinske riket for å be til Allah, er selvsagt noe annet enn en vanlig guttetur, eller et vanlig turistbesøk. Utallige reagerte på innlegget som Raja la ut på Facebook fredag kveld.
Selfien fra Hagia Sophia som Abid Raja postet på Facebook 10. april 2024. Skjermdump.
En skam å ferie folkemord og etnisk rensing
En skam å se en stortingspolitiker OG journalist glise i den tidligere kirken. For hundre år siden var det 20% kristne i Tyrkia, i dag er det 0.2% kristne. En direkte skam å stå der glise og feire folkemord og etnisk rensing av kristne», skriver Ove under innlegget.
«Dette kunne du spart deg! Erdogans tilbakeføring av Agia Sofia fra museum til moské, er for mange et utrolig sårt punkt – han tråkker på kristnes, og spesielt ortodokse kristnes, følelser for denne fantastiske kirken – «og vi visste ikke om vi var i himmelen eller på jorden». Ville du lagt ut et like ufølsomt fb-innlegg dersom det dreide seg om tilsvarende konvertering av Peterskirken eller Al Aqsa-moskeen? Dette var virkelig skivebom!» Skriver Eva.
Også historiker og forfatter Berit Tolleshaug reagerer:
En hellige kirke
– Dette er en historisk kirke. En bysantisk perle. De gresk ortodokses store hellige kirke Hagia Sofia. Erdogans omgjøring til moské var skammelig og skulle vært protestert høylydt på i europeiske land. Hilsen historiker som har skrevet bok der Hagia Sofia omhandles, «Fridtjof Nansen. En norsk helt i en gresk tragedie».
Tolleshaug er ellers ansatt i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), men det er som kulturhistoriker hun reagerer. Også mot Erlend, som prøver å ufarliggjøre det at kirken Hagia Sophia nå er moské. Tolleshaug er på ingen måte enig i at det bare er snakk om «religiøst betingede historiske endringer»:
– Det var litt av en beskrivelse av etnisk rensing som skjedde i området 1915-1923 grunnet operativ nasjonalisme. Når du fremsetter slike sammenligninger så skjønner du ikke hva Hagia Sofia er eller hva religion betyr for ortodokse kristne eller fremstår ha mye innsikt i hva som oppretter nasjonalstaten Tyrkia. Vet du forresten hvor mange ortodokse kristne som bodde i Tyrkia i 1915, i 1923, under forfølgelse på 50 og 60-tallet og idag? Det er og et historisk faktum og et trist sådan. Tyrkia er ikke akkurat et eksempel til etterfølgelse for å unngå konflikt og skam. Opprettholder at omgjøring av Hagia Sofia til moské er skammelig og en ren provokasjon av Erdogan, kommenterer Tolleshaug, og føyer til at hun er halvt gresk i sin sjel og stolt av det. Europeisk sivilisasjon skylder antikken og Bysants mye. Erdogans Tyrkia not so much, mener hun.
Mange har reagert på selfien til Abid Raja, slik Document skrev i går.
Det var altså på sin side som politiker at Raja la ut posten. Den har i skrivende stund fått 266 kommentarer. Begeistring finnes særlig blant muslimer. Som Yasser: Nice pic sir. Islamic Touch zaroori hai.
Islam stormet Hagia Sophia og gjorde ende på Bysants
Islam gjorde altså ende på det kristne, bysantinske riket. Bysants ble grunnlagt ca 330 og varte til tyrkerne stormet Konstantinopel og kirken Hagia Sophia denne maidagen i 1453.
Hagia Sophia var selve midtpunktet i Det bysantinske riket. I denne katedralen ble keiserne kronet og religiøse tvister oppklart, gjennom over tusen år, når man tar med de tidligere utgavene av kirken. Det var også dit mange flyktet da tyrkerne stormet byen i 1453, bare for å bli massakrert sammen med presteskapet og nonnene, mens uvurderlige eksemplarer av bysantinsk kirkekunst ble hakket i stykker. Så Hagia Sophia har altså av stor symbolsk betydning både for muslimer og kristne, med motsatt fortegn.
Konstantinopel, nå kalt Istanbul, var også sentral i den endelige utslettelsen av de kristne i det som var et kjempestort, kristent rike. Det vil si det armenske folkemordet, som også omfattet folkemord og utslettelse av greske og assyriske kristne i landet. Minst 1.5 million kristne ble massakrert, resten fordrevet, slik at det i dag bare er 0.2 prosent kristne igjen i det tidligere kristne landet. Og Konstantinopel alene har vært utsatt for en rekke progromer siden 1453, på de få som ble tilbake. Blant annet i 1821, og i 1955.
Tre muslimer har vært kulturminister i Norge
Abid Raja er av de tre muslimene med pakistansk bakgrunn som til nå har vært kulturminister i det kristne landet Norge. Da er det kanskje litt underlig at mange ser ut til å måtte bedrive folkeopplysning til den tidligere kulturministeren.
– Hagia Sofia er oppført og designet som kirke og var kirke i 916 år fra 537 til 1453 da Konstantinopel falt og kirken ble konvertert til moské. Det finnes en historisk moské like i nærheten, den vakre Blå Moské, skriver VG-tegneren Roar Hagen til Raja.
– Den historiske moskeen, Abid? Det er vel minst et par ting som er utelatt og bør nevnes her, skriver Per Elvestuen, avistegner, bror til Ola Elvestuen.
Den afghanske muslimen Yama Wolasmal har lenge dekket islams krig mot jødene i Midtøsten. Bildet er fra Dagsrevyen i mai 2021, og Wolasmal ser nesten ut til å ha hatt islams ståsted også da. Skjermdump.
Vi må anta at trioen som dro til Hagia Sophia for å be til Allah i den islamiserte kirken, kjenner det meste av denne historien. Ikke minst siden en av dem har vært kulturminister, i Norge, og en annen er en av de mest profilerte reporterne i Norges statskanal, NRK. Pluss at tredjemann har rådgivende funksjon for norsk næringsliv. Så da må en nesten anta at denne gutteturen, med triumferende, glisende selfie blant utallige Allah-dyrkende menn, gjerne vil vise hvor de står. Og det er altså ikke for norsk og vestlig kultur, men heller på laget til islamistene, frivillig eller ufrivillig, i betydningen de som gjerne islamiserer. Selv om de tramper på de kristne.
Abid Raja skjønte at ikke alle syntes om den triumferende posten, så han la ut en kommentar, samme kveld og i kommentarfeltet til sin egen post fra Hagia Sophia:
«Dette var ment som en hyggelig facebook-oppdatering på en fredag på en langhelg med kompiser. Hadde jeg skrevet et lengre innlegg enn det som var ment som hyggelig facebookoppdatering så skulle det ha inneholdt bl.a:
– dette ble bygget i år 537 som kirke
– etter 900 år ble det gjort om til moske i år 1453
– vært moske i nesten 600 år
– på UNESCOs verdensarvliste.
Skrev Raja og delte link til Wikipedia om Hagia Sophia.
Han burde heller delt en rekke saker fra blant annet Document, hvis han faktisk mente å opplyse om denne verdensarven. For eksempel Elisabeth Rooneys sak om selfien, og som blant annet siterte muslimen Mohammed Alsherebi i USA, som aldri kunne tenke seg å be i Hagia Sophia:
– Ombyggingen av moskeen har kun blitt hyllet av ekstreme islamister (inkludert Hamas), og fordømt av nesten alle andre, inkludert UNESCO, EU og erkebiskoper over hele verden, skrev Alsherebi i Newsweek i 2020.
Eller en rekke saker om «gjenerobringen» av Hagia Sophia. For eksempel at Erdogan og hans imamer brukte et sverd for å markere gjenåpningen av «den hellige visdom» som moské, i 2020.
Også Khora-kirken tatt i bruk som moské
Raja har kanskje heller ikke fått med seg at Erdogan nå i mai har tatt i bruk en annen kirke i Istanbul til moské. Det vil si den bysantinske Khora-kirken. Den er fra 300-tallet, og på UNESCOs verdensarvliste. Ikke minst fordi den inneholder noen av verdens fineste eksempler på bysantinsk kunst. Mosaikker og veggmalerier som ble dekket over etter at tyrkerne erobret Konstantinopel i 1453.
Det var i 2020 at Erdogan bestemte at disse to kirkene fra verdensarven skulle omgjøres til moskeer, etter at de hadde vært museer siden andre verdenskrig. Men det var først nå at de ble offisielt gjenåpnet for islamsk bruk. Noe den greske regjeringen har kalt å «trampe på verdensarvens karakter».
På en pressekonferanse med Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis i Ankara mandag, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at moskeen vil bli åpen for alle. Det vil den selvfølgelig ikke. Ikke-muslimer har neppe tilgang når det er bønn fem ganger om dagen. Dessuten er det kjønnssegregering i moskeer, slik selfien til Raja viser.
– Jeg diskuterte omformingen med Erdogan og uttrykte min misnøye overfor ham, sa Mitsotakis, ifølge NTB.
Det er de som påpeker at alle turistattraksjoner i Istanbul stammer fra bysantinsk og kristen tid, unntatt Den blå moskeen fra 1616, hvilken må sies å ha arkitektur som minner om den kristne kirken.
Abid Raja med venner burde lese seg opp på den ekstreme forfølgelsen av de kristne i Tyrkia, som nå gjør at det kun er 0.2 prosent kristne igjen i det tidligere kristne landet. Ikke minst oppdatere seg på folkemordet for vel hundre år siden, som ble grundig skildret av Fridtjof Nansen i boken «Myrdet og forrådt», med kapitler gjengitt i Document:
Folkemordet på de kristne som levde i Tyrkia
«Sultanens organiserte røverbander «arbeidet» tilfredsstillende, Armensk blod fløt i strømmer overalt i Akhissar, Trapezunt, Erzingian, Baiburt, Bitlis, Erzerum, Arabkir, Diarbekr, Malatia, Kharput, Sivas, Amasia, Aintab, Mersi-van, Marasj, Cæsaréa, o.s.v. Det sluttet i Urfa julen 1895 da 1200 Armenere ble levende brent i domkirken. Enkelte forsinkede myrderier kom også i 1896 i Van, Konstantinopel og andre byer hvor det på grunn av stedlige forhold ikke kunde bli ordnet før. Et oprop utsendt av myndighetene i Arabkir er opbevart; det lyder: «Alle som er Muhameds barn, må nu gjøre sin plikt og drepe alle Armenere, plyndre deres hus og brenne dem av. Ikke én Armener må skånes. Sådan lyder sultanens befaling. De som ikke adlyder er å anse som Armenere og skal også drepes. Derfor skal hver muselman vise sin lydighet mot regjeringen ved først å drepe de kristne som har levet i venskap med ham.» (Fridtjof Nansen om Armenia, del I)
Eller Arnt Jensvolls serie i Document om folkemordet på de kristne i Tyrkia for vel hundre år siden:
Folkemordet på armenerne: I det østlige Anatolien mistet et gammelt folk som hadde bebodd det armenske høyland i tre tusen år, sitt historiske hjemland. De overlevende spredte seg over hele verden.
Folkemordet på grekerne. Blant annet ble over 100.000 ble drept og inntil 400.000 fordrevet fra sine hjem da Kemal Atatürks styrker brente Smyrna ned til grunnen i 1922. I dag er byen omdøpt til Izmir, og mordet på de kristne feires hvert år.
Folkemordet på assyrerne: Det anslås at assyrerne mellom august 1914 og september 1925 mistet over to tredjedeler av befolkningen – minst 750 000 mennesker.
Armenerne minnes folkemordet hvert år den 24. april. Disse massakrene på de kristne i sitt eget land er anerkjent som folkemord i mange land, men ikke av Norge. Hvis trioen fra Hagia Sophia vil insistere på at de er norske og vestlige, så kan de jo gjøre en innsats for at folkemordet omsider blir annerkjent av Norge. Eller har de mer islamsk kultur og ukultur de heller vil feire?
