– Populismen er de stemmeløses stemme. Den virkelige trusselen mot demokratiet kommer fra elitene, fastslo Winston Marshall, tv-ankeret i The Spectator, Storbritannias heders­kronede konservative tidsskrift, nylig i en forrykende tale under en debatt i Oxford Union.

Bemerkelsesverdig nok deltok tidligere speaker i Representantenes hus i USA, Nancy Pelosi, i diskusjonen i det prestisje­fylte debatt­forumet. Hun og Marshall representerte hver sin leir i debatten, som skulle ta stilling til om populismen er en trussel mot demokratiet – og Pelosi var frekk nok til å avbryte mot­debattant­en to ganger.

Men Marshall lot seg ikke vippe av pinnen, noe man selv kan konstatere fra denne norske oversettelsen av talen hans.

* * *

Winston Marshall: Mine damer og herrer, ord har en tendens til å endre betydning. Da jeg var liten, betydde «kvinne» noen som ikke hadde pikk. Populisme er blitt et ord som brukes synonymt med rasistisk. Vi har hørt «etno-nasjonalist», vi har hørt «fanatiker», «hillbilly», «redneck» og «foraktelige». Elitene bruker det for å vise sin forakt for vanlige folk.

For ikke lenge siden, på toppmøtet for nord­amerikanske ledere i juni 2016, tok Barack Obama, som fortsatt var president, anstøt av at Trump ble kalt populist. Hvordan kan Trump kalles populist? Han bryr seg ikke om arbeidsfolk. Obama hevdet snarere at det var han som var populisten. Om noen, hevdet Obama, var Bernie [Sanders] populisten. Det var Bernie som hadde brukt fem tiår på å kjempe for arbeidsfolk.

Men med Trump skjer det noe merkelig. Hvis du ser på Obamas taler etter dette punktet, mer og mer i det siste, bruker han ordet populist om hverandre med sterk mann, med autoritær. Ordet endrer betydning, det blir negativt, nedsettende, et skjellsord. For meg er ikke populisme et skjellsord.

Siden krakket i 2008, og spesielt Wall Street-rednings­aksjonen til billioner av dollar, er vi inne i en populistisk tidsalder – og med god grunn: Elitene har sviktet. La meg ta for meg noen vanlige feil­slutning­er, hvorav noen har blitt fremsatt i kveld. Hvis forslaget var at demagogi var en trussel mot demokratiet, ville jeg vært på den andre siden av salen. Hvis forslaget var at politisk vold var en trussel mot demokratiet, ville jeg vært på den andre siden av salen.

6. januar har blitt nevnt, en mørk dag for USA. Jeg er sikker på at kongress­kvinne Pelosi vil være enig i at hele juni 2020, da det føderale tinghuset i Portland, Oregon, var under beleiring og under opprør av radikale progressive, var mørke dager for USA. Ja?

Nancy Pelosi: Det er det ikke. Det er ingen ekvivalens der. Det er ikke som det som skjedde 6. januar, som var et opprør…

Så du er ikke enig. Det er helt greit. Du er ikke enig. Men du vil fordømme disse dagene. Poenget mitt er at alle politiske bevegelser er utsatt for vold og opprør. Og hvis vi argumenterte for at fascismen var en trussel mot demokratiet, ville jeg vært på den andre siden av salen. Den nåværende populistiske tidsalderen er faktisk en bevegelse mot fascismen. Jeg har mye å gå gjennom. Populisme er, som dere vet, vanlige folks politikk mot en elite.

Populismen er ikke en trussel mot demokratiet. Populismen er demokratiet. Og hvorfor skulle man ellers ha allmenn stemmerett om det ikke var for å holde elitene i sjakk? Mine damer og herrer, med tanke på Trumps suksess, og nå nylig Javier Mileis motorsag mot det statlige byråkrati­monsteret i Argentina, skulle man tro at dette var en høyre­populistisk tidsalder. Men det ville være å ignorere Occupy Wall Street.

Det ville være å ignorere Jeremy Corbyns «For the Many, Not the Few». Det ville være å ignorere Bernie mot milliardærene, RFK Jr. mot Big Pharma, og nylig George Galloway mot eget bedre vitende. Alle disse, inkludert Galloway, anerkjenner ektefølte bekymringer hos vanlige folk som ellers blir ignorert av etablissementet.

Jeg er faktisk ganske overrasket over at vår høyt verdsatte opposisjon, kongress­medlem Pelosi, tar den andre siden i resolusjons­forslaget. Jeg trodde venstre­siden skulle være anti-elite. Jeg trodde venstre­siden skulle være anti-establishment. I dag, særlig i USA, har den globalistiske venstre­siden blitt establishment. Hvis Pelosi hadde tatt denne sidens forslag, ville hun vel ha argumentert seg ut av jobben. Men det er her i Stor­britannia hvor høyre- og venstre­populist­er gikk sammen om demokratiets ypperste handling: brexit. Menings­måling­er har vist at den viktigste grunnen til at folk stemte for brexit, var suverenitet, for mer demokrati.

Hva var svaret fra Brussel-eliten? De gjorde alt som sto i deres makt for å undergrave det britiske folkets demokratiske vilje, og eliten i Westminster var like skammelig. Som vi har hørt, kalte David Cameron velgerne for tullinger, gærninger og skap­rasister. Liberal­demokrat­ene gjorde alt de kunne for å velte en demokratisk avstemning. Keir Starmer kjempet for en ny folke­avstemning.

Elitene ville ha oss til å stemme og stemme og stemme, helt til vi stemte på deres måte. Det var det som skjedde i Irland og i Danmark. La oss se på noen av de andre populistiske bevegelsene. Hongkongs populistiske opprør kalles bokstavelig talt bevegelsen for demokratiet. Bonde­opprør­ene fra Nederland til Tyskland, Frankrike, Hellas og Sri Lanka… Bøndene har tatt traktorene sine ut på veien for å protestere mot ESG-politikk­en som kommer ned til oss fra de allvitende, ufeil­barlige elitene i Davos.

Trucker-bevegelsen i Canada ble anti-elitistisk da den smålige tyrannen, stats­minister Justin Trudeau frøs bank­konto­ene deres. En demokratisk statsleder oppfører seg ikke slik. De gule vestene i Frankrike, Ulez i London, arbeids­folk som protesterer mot en politikk som skader dem. Og hvordan blir de behandlet? De kalles konspirasjons­teoretikere. De blir kalt høyre­ekstreme av borger­mesteren også.

Mine damer og herrer, populismen er de stemmeløses stemme. Den virkelige trusselen mot demokratiet kommer fra elitene. Ikke misforstå meg. Vi trenger eliter. Hvis president Biden har vist oss noe, så er det at vi trenger noen til å styre landene når presidenten har alvorlig demens. Det er ikke bare USA som går i oppløsning. Hele verden brenner.

Men la oss se nærmere på elitene. Europeiske selskaper bruker over én milliard euro i året på lobby­virksomhet i Brussel. Amerikanske selskaper bruker over to milliarder dollar i året på lobby­virksomhet i Washington D.C. To tredje­deler av Kongressen mottar støtte fra farma­søytiske selskaper. Pfizer alene brukte 11 millioner euro i 2021. De tjente over 10 milliarder dollar i profitt.

Da er det ikke rart at 66 prosent av amerikanerne mener at økonomien er rigget mot dem til fordel for de rike og mektige. Og forresten, vi pleide å ha et ord for når Big Business står i ledtog med Big Government, og jeg tror alle her som studerer italiensk historie fra begynnelsen av 1900-tallet, vet hva jeg snakker om.

Hva med Big Tech? Gjennom hele pandemien samarbeidet Bidens team, FBI og sikkerhets­departement­et med Big Tech om å sensurere avvikende stemmer, ikke sprø konspirasjons­teoretikere. Folk som dr. Jay Bhatta­chayia, Stanford-epidemio­log­en. Folk som Harvard-forskeren Martin Kulldorff. Folk som sprer sann informasjon, ikke feil­informasjon, sann informasjon som er i strid med myndig­hetenes narrativ.

Må jeg minne dere på at demokrati uten ytringsfrihet ikke er demokrati? Dette var et direkte brudd på det første grunnlovs­tillegg­et. Før covid samarbeidet etter­retnings­tjeneste­ne med Big Tech for å få Trump suspendert fra Twitter. Ja, den samme platt­form­en som var vertskap for Taliban og ayatolla «død over Israel» Khaminei.

De mente presidenten gikk over streken da han 6. januar tvitret: «Vær fredelige, ingen vold, respekter loven og våre store menn og kvinner i blått.» Det er et sitat. Nå tenker du kanskje at Trump er en populist. Det har du rett i. Han aksepterte ikke valget i 2020, og det burde han ha gjort. Det burde Hillary også ha gjort i 2016. Det burde Brussel og Westminster også i 2016, og det burde også kongress­kvinne Pelosi i stedet for å si at valget i 2016 ble, sitat, kapret.

(Nancy Pelosi avbryter igjen)

La meg lese noen overskrifter fra mainstream-media. The New Yorker, dagen før valget i 2016, «The Case Against Democracy». Washington Post, dagen etter valget: «Problemet med vår regjering er demokratiet.» L.A. Times, juni 2017: «Det britiske valget er en påminnelse om farene ved for mye demokrati.» Fox, juni 2017: «To frem­tredende stats­viterne sier at problemet med demokratiet er velgerne.» New York Times, juni 2017. «Problemet med deltaker­demokrati­et er deltakerne.»

Mainstream-medie­eliten tilhører en klasse som ikke bare forakter populisme, de forakter folket. Hvis Demokratene hadde brukt halvparten av sin energi på å levere for folket, ville Trump ikke hatt en sjanse i 2024. Han burde ikke ha en sjanse.

Dere har hatt makten i fire år. Fra det fabrikkerte Steele-dossieret til forsøket på å ta ham av stemme­seddel­en i både Maine og Colorado, er Demokratene anti­demokrat-partiet. Nå trenger vi bare at republikanerne viser seg som det pro-monarkistiske partiet.

Mine damer og herrer, populismen er ingen trussel mot demokratiet, men jeg skal fortelle dere hva som er det. Det er elitene som beordrer sosiale medier til å sensurere politiske motstandere. Det er politiet som stenger ned menings­motstandere, det være seg anti­monarkist­er i dette landet eller røster som kritiserer kjønns­ideologi her, eller den nasjonal­konservative bevegelsen forleden uke i Brussel.

Jeg skal si dere hva som er en trussel mot demokratiet. Det er Brussel, Washington D.C., Westminster, mainstream-mediene, Big Tech, Big Pharma, stor­selskap­enes hemmelige samarbeid og Davos-kumpanene.

Trusselen mot demokratiet kommer fra dem som avskriver vanlige folk som foraktelige. Trusselen mot demokratiet kommer fra dem som stempler arbeidsfolk som rasister. Trusselen mot demokratiet kommer fra dem som avskriver arbeidsfolk som populister.

Og jeg vil si én siste ting. Denne populistiske tidsalderen kan avsluttes med et knips med fingrene. Det eneste som må gjøres, er at elitene begynner å lytte til, respektere og – Gud forby – arbeide for vanlige folk. Takk skal dere ha.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!