Istedenfor å markere den kristne påsken valgte Nasjonalbiblioteket å feire avslutningen av ramadan med et foto som gleder alle islamister: den 1500 år gamle kirken Hagia Sophia omgjort til moské. «I dag er det himmelspretten!» skrev Nasjonalbiblioteket på Facebook nå på Kristi himmelfartsdag. Vel en uke tidligere feiret de tamilsk kultur i lange baner, med tamilsk mat, tamilsk dans, tamilsk musikk, tamilsk film og tamilske gjester.

Innlegget som Norges nasjonalbibliotek publiserte på Kristi himmelfartsdag, 9. mai 2024. Skjermdump.

Publikum reagerte

Nasjonalbibliotekets valg om å omtale en av Norges kristne helligdager som «himmelspretten», førte faktiske til kritikk på institusjonens egen Facebook-side. Mange engasjerte seg, de aller fleste kritisk:

Kari: Jeg er ikke religiøs, men jeg synes Nasjonalbiblioteket burde holde seg for gode til å bruke dette uttrykket.

Ulf: Det er fint å vise respekt for hverandre, og da bør man bruke Kristi himmelfartsdag.

Kurt: Tiltredes. Men man kan kanskje ikke vente seg mer av en institusjon som ledes av en tidligere RV-politiker? Kari svarer: Jo, vedkommende bør forstå rollen sin.

Annja: Seriøst? «Himmelspretten»? Nasjonalbiblioteket, dere burde virkelig stikke fingeren i jorden og se om dere ikke kan bedre! Hadde dere våget dette med en jødisk eller muslimsk helligdag?

Bjørg-Ingrid: Helt utrolig at en offentlig institusjon som Nasjonalbiblioteket ikke kjenner de offentlige navnene på helligdagene våre. Har de brukt KI?

Anne: Nasjonalbiblioteket bør vel, som offentleg og seriøs institusjon, kunna omtala denne dagen med det rette namnet “Kristi himmelfartsdag”? Vert litt useriøst og usakleg med himmelspretten. Fermita svarer Anne: Takk. Jeg tenkte akkurat det samme. Man bør legge seg på et mer seriøst nivå – og ikke minst avstå fra å bruke religion på måter som kan støte noen – når man representerer en så seriøs institusjon som Nasjonalbiblioteket. Bjørg: Helt enig! Er det virkelig voksne folk ved Nasjonalbiblioteket, dette?

Astrid: Enig i at Nasjonalbiblioteket bør vise mer respekt og veie ordene sine. Absolutt ikke greit at dere bruker en slik beskrivelse av denne viktige minnedagen i kristen historie. Dette var verken «hipt eller kult», bare pinlig. Forventer bedre av Nasjonalbiblioteket!

Whenche, derimot, reagerte først negativt, men snudde: «Er det virkelig Nasjonalbiblioteket som bruker dette folkelige ordet. Så leste jeg videre. Kanskje nettopp pga. den originale ordbruken. Så tenkte jeg: Da Jesus fartet til Himmelen, trengte han virkelig å ta sats. Er vi sikre på at han ikke spratt opp i starten? Uttrykket er meget folkelig brukt, og jeg tåler det godt.»

Hvem vet om Whenche kanskje hadde satt mer pris på det om Nasjonalbiblioteket hadde en mer saklig omtale av helligdagen og ikke minst bildet som illustrerer? Det vil si ett av 24 miniatyrmalerier malt på gull, fra en billedsuite som omfatter Jesu liv fra bebudelsen til den ytterste dag. Og som er bibliotekets mest verdifulle klenodier. Det vil si ikke vårt nasjonalbiblotek, men det Det Kongelige Bibliotek i København, som eier Prinsesse Kristinas salmebok, som bildet er hentet fra. Norge har den bare på lån.

Kirken Hagia Sophia, «Den hellige visdom» ble påbegynt for 1492 år siden, og var kristenhetens viktigste kirke i tusen år. Nasjonalbiblioteket bruker den til å feire islam. I dag heter det tidligere kristne landet Tyrkia. Skjermdump.

Derimot var det få som reagerte da Nasjonalbiblioteket valgte å feire avslutningen av ramadan 10. april med bilde av en av kristenhetens aller viktigste kirker, Hagia Sophia, omgjort til moské, og det etter å ha ignorert den kristne påsken. Når en ser bort fra et påskekort uten noen antydning om hva påsken handler om, og et innlegg om at Nasjonalbiblioteket holdt stengt fra 27. mars til 2. april, uten et eneste ord om hvorfor. Men Espen lurte da de kom med «moskeen» Hagia Sophia: «Er det virkelig mulig å være så selektiv når det kommer til historie! Her har noen åpenbart en agenda!»

Kirke i tusen år

Hagia Sophia ble reist som kirke i Konstantinopel i årene 532–537, under den kristne, romerske keiseren Justinian. Og den var kristenhetens største og viktigste kirke helt fram til tyrkiske muslimer erobret den på det mest brutale vis 29. mai 1453. Etter at prester, nonner og byens barn, kvinner og menn var voldtatt, tatt som slaver eller massakrert, ble kirken omgjort til moské samme dag.

For mange islamister er Hagia Sophia det viktigste symbolet på at kristne land kan erobres og underkastes islam. Ikke minst for Tyrkias president Erdogan, som i 2020 omgjorde kirken fra museum til en moské for aktiv bruk. Den var «gjenerobret», som islamistene sa, etter å ha vært museum i noen år, og som sådan på UNESCOs verdensarvliste.

Nasjonalmuseet kunne også nevnt det armenske folkemordet når de først viser et bilde av Hagia Sophia, det vil si utryddelsen av de kristne i det tidligere kristne landet, som endte med massakre på cirka halvannen million kristne armenere, grekere og assyrere. Det vil si omtrent på den tiden da dette bildet ble tatt, eller like før. Vår nasjonalhelt Fridtjof Nansen var der og beskrev det med fakta, gjengitt av Document.

Men nok om det. Nasjonalmuseet finner altså ikke bare glede i å feire islamistisk overtakelse av Konstantinopel, som var hovedstad i det kristne, bysantinske riket. De synes også det er flott å bruke budsjettet for Norges nasjonalbibliotek på storstilt feiring av tamilsk kultur. Eller som de skrev på Facebook 29. april:

«Vi viser romantisk storfilm fra Kollywood på Nasjonalbiblioteket i morgen, 30. april! Bli med på en storslått opplevelse, fylt til randen av musikk, dans, farger og dramatikk. Filmen «Alaipayuthey» fra 2000 er en prisvinnende indisk-tamilsk romantisk drama og musikal – og vi severer popkorn hele kvelden! Filmvisningen begynner 19.30. Filmvisningen er en del av arrangementet «Tamilske bølger» på Nasjonalbiblioteket. Fra klokka 17.00 serverer vi tamilsk mat, kultur, samtaler, dans, musikk og film. Bli med på denne kulturkvelden – les mer her: https://www.nb.no/tamilske-bolger/

En av Nasjonalbibliotekets mange reklamer på Facebook for deres satsing på tamilsk kultur. Skjermdump.

Tamilene ble viet mye sponset reklame. Som også undertegnede fikk i sin feed. Satsingen på tamilsk feiring fikk meg til å spørre i kommentarfeltet:

«Er ikke dette lenger Nasjonalbiblioteket for nasjonen Norge og norsk kultur? Hvorfor skal nordmenn sponse tamilsk kultur?»

Tamilsk kultur er nå norsk kultur

Svar fra Nasjonalbiblioteket:

«Hei, Bente! Tamilsk historie og kultur i Norge er også norsk kultur og historie. En del av Nasjonalbibliotekets oppdrag er å fremme lokal- og regionalhistorisk virksomhet i Norge, og tamilenes liv i Norge inngår i det. Lokalhistorisk institutt, som er en del av Nasjonalbiblioteket, drifter arbeidet med å samle inn og dokumentere denne delen av norsk historie.»

Hvilket fikk meg til å påpeke at tamilene ikke har noen som helst minoritetsstatus i Norge, og ikke er en del av norsk historie:

«Nei, tamilsk kultur er på ingen måte norsk kultur. Som kongen sa for noen år siden: Norge er territoriet til to folk, nordmenn og samer. I tillegg har noen bittesmå folkeslag fått minoritetsstatus, som jøder og tatere.

Tamiler, sikher, muslimer etc etc har ikke engang minoritetsstatus.

Omtrent alle disse kom hit som gjester, som asylsøkere. Flyktningkonvensjonens hovedprinsipp er repatriering så snart det er mulig, ikke omgjøring av Norge til 200 ikke-norske kulturer, noe som innebærer utslettelse av norsk og samisk kultur. Det har vært fred utrolig lenge på Sri Lanka, og i de øvrige asyllandene, unntatt Ukraina.»

Da kom det ikke mer svar, bortsett fra en som sammenlignet meg med en innesperret paranoid schizofren massemorder, samtidig som han selv flagget for Antifa. Kommentaren ble ikke fjernet før usakeligheten ble påpekt fra min side.

Mens kristne høytider blir ignorert eller hånet, ble det pøst på med reklame for denne tamilske feiringen. Blant annet med reklame for Godfrey Manoharan, som driver catering og event basert på tamilsk mat. Facebook-siden hans har bare 860 følgere, men han får all verdens oppdrag og oppmerksomhet, fra NRK, lokalaviser, Bergen Matfestival, Høgskolen på Vestlandet, og altså Nasjonalbiblioteket. Det skal godt gjøres for norsk mattradisjon å få tilsvarende oppmerksomhet. Men Nasjonalbiblioteket klarte, etter det som må ha vært litt strev, å få til en slags link til Norge for denne storstilte satsingen på Sri Lanka: En curry-oppskrift i en norsk kokebok fra 1835.

Under Tamilske bølger ble det blant annet servert paruppu. Så vet vi dét, vi som ikke var der.

Har du hørt om Bharatanatyam eller Kollywood? Spurte Nasjonalbibloteket i en av de mange forhåndsreklamene:

«Bli med på et dypdykk i norsk-tamilsk kultur den 30. april på Nasjonalbiblioteket! Det blir filmvisning, dans, samtaler om tamilsk kulturarv og du får servert mat hele kvelden fra den tamilske pop-up restauranten «Middag med Godfrey».

Du kan blant annet få møte musiker Mira Thiruchelvam fra bandet 9 grader nord, danser og koreograf Kavitha Laxmi, matgrunder Godfrey Manoharan, forfatter Tharaniga Rajah og forfatter og journalist i Klassekampen Yohan Shanmugaratnam.»

NRK måtte beklage innslag med to tamiler i julekonsert

Bandet 9 grader nord, med to tamiler i spissen, ble av en eller annen grunn invitert til å delta i NRKs julekonsert like før jul i 2021. Det ble ingen suksess. Blant annet ble tekstlinjen «må jord og himmel møtes» byttet ut med «(m)å jord og drømmer møtes», av de to ikke-kristne tamilene.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk var blant dem som reagerte. Han kalte omskrivningen både smakløs og respektløs, og skrev at den mest sannsynligvis var i strid med åndsverkloven. Han mente også at KORK-konserten var svak på julens egentlige budskap.

– Jan Eggum sang «Når en hedning feirer jul», og den etniske gruppen «9 grader nord» fremførte en låt på tamilsk om byen Jaffna på Sri Lanka. Men det var da sistnevnte band skulle synge Eyvind Skeies vakre julesalme «Tenn lys» at de for alvor gav avkristningen et ansikt, skrev Selbekk.

NRK måtte beklage og slettet opptredenen fra julekonserten.

Men på Nasjonalbiblioteket er den slags CV fine greier.

Bortsett fra undertegnede var det ikke mye kritikk å spore, unntatt fra en (antatt) tamil som mente det kunne gjøres enda bedre:

Hei! skriver Sanjayan Selvamanickam:

«Jeg ønsker å takke Nasjonalbiblioteket for arrangementet. Det er fint at dere ønsker å inkludere det tamilske språket i tittelen deres.

Som en tamil er det imidlertid svært viktig for meg å påpeke en alvorlig feil i arrangementets tittel.

Det står ‘தமிழ அலைகள’ i stedet for ‘தமிழ் அலைகள்’.»

Nasjonalbiblioteket har for øvrig pøst på enda mer reklame for den pågående utstillingen med Magnus Lagabøtes landslov. Den har jo 750-årsjubileum i år, og utstillingen vil sikkert interessere svært mange. Det som er nokså rart, er at Nasjonalbiblioteket ikke synes å vie en eneste post på Facebook til landslovens forløper og verdigrunnlag, Kristenretten, som attpåtil har 1000-årsjubileum i år.

Har ikke Nasjonalbiblioteket noe i sine samlinger som henspeiler på denne begivenheten? Som mange mener er den viktigste gjennom de siste tusen år, ettersom Kristenretten var en revolusjon som gjorde at Norge gikk fra et klanssamfunn med den sterkestes rett og brutal vikingetid, til en kristen nasjon med gradvis avskaffelse av slaveri og innføring av omsorg for samfunnets svakeste.

Når det gjelder å ignorere eller håne Norges tusenårige kristne kulturarv, kan vi nevne at Historiska Museet i Stockholm også syntes det var greit å latterliggjøre årets Kristi himmelfartsdag:

Historiska Museet i Stockholm med en noe latterliggjørende post om Kristi himmelfartsdag 9. mai 2024. Skjermdump.

«Ooooch DÄR var han iväg!» skriver den svenske statsinstitusjonen, som om det bibelske motivet fra 1516 handler om en rakettoppskytning.

I motsetning til det norske publikum setter flertallet av svensker visstnok pris på spøken fra museet. Lena, for eksempel, bidrar med nedtelling som kommentar: 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, 0…. Noe Historiska Museet synes er veldig morsomt, så de svarte: «Man undrar ju om dom gjorde raketen då också!»

Kombinasjonen eldgammelt bibelsk maleri med spydig kommentar fra statsinstitusjon synes å skulle eller kunne gi en «oppdragende» effekt: til å latterliggjøre vår kultur generelt, og den kristne spesielt.

Der synes svenskene å ha kommet lengst. Følger vi etter?

Det er forresten ikke for seint å starte feiringen av tusenårsjubileet for de kristne helligdagene, som Olav den Hellige og biskop Grimkjell innførte i 1024. Da lærer de kanskje noe selv også. Det gjør de sikkert også, om de leser sitt eget mandat. Blant annet:
«Nasjonalbiblioteket skal være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold. Ved å ta vare på kulturarven og det offentlige ordskiftet skal Nasjonalbiblioteket danne grunnlag for dokumentasjon, forsking og læring og bidra til å skape identitet og tilhørighet.»