Regjeringen har tvangsnedlagt Svalbards eneste kraftverk for å redde sine selvpåførte «klimamål». Som erstatning har de klekket ut energiplanen «Fra Kull til Null» som har som «hårete mål» å gjøre Svalbard og Longyearbyen til et «utstillingsvindu for grønn energiomstilling», men den planen har ingen realisme i seg og virker ikke. Så på ubestemt tid drives Longyearbyen nå av dieselgeneratorer som brenner 40.000 liter diesel i døgnet, og det har ført til en eksplosjon i strømprisene og krav om strømstøtte.

I revidert nasjonalbudsjett gikk regjeringen inn for å gi 125 millioner kroner i strømstøtte til Longyearbyen, og Støre sier at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen på øygruppa. (Rett og rimelig, siden regjeringen tross alt har ødelagt energiforsyningen.) Uroen begynner nemlig å spre seg i befolkningen som er blitt lovet at øya skal være selvforsynt med grønn energi innen 2030, basert på ammoniakk, vindkraft, solenergi og jordvarme.

Det kommer imidlertid ikke til å skje, for det er teknisk umulig – uansett hvor mye penger man sløser bort på prosjektet.

I mellomtiden brøler generatorene døget rundt

Dieselgeneratorene på Svalbard svelger unna 40.000 liter diesel på 24 timer, og prisene på strøm har steget kraftig for lokalbefolkningen og næringslivet, akkurat som advart i 2021. Næringslivet har opplevd en kostnadsøkning på nærmere 90 prosent, og lokalstyreleder Terje Aunevik (V) gleder seg over nyheten fra Støre. Hun sier til NRK:

– Vi har vært gjennom en tid med tendenser til uro rundt prisene, og har forsøkt å få det så rettferdig som mulig. Denne bevilgningen gir en helt annen mulighet til en tariff som ikke lager støy i Longyearbyen.

Hun blir nok ikke fullt så glad når den «grønne energien» uteblir som løsning i årene som kommer. Det er nemlig ikke bestemt hvordan strømmen i Longyearbyen skal bli «fornybar», fordi Svalbard ligger isolert ute i havet, og  jukseløsningene fra fastlandet kan ikke brukes: Det finnes ingen overføringskabler, ingen redundans, intet strømoverskudd og ingen backupkraft fra ekte kraftverk – som i Europa, hvor man kamuflerer virkningen av grønn idiotpoltitikk med uran, kull og gass. Støre har ingen plan og ingen peiling:

– Vi må bruke den beste ekspertisen vi har, og jeg skal ikke forskuttere hva det kan være. Men det har vært diskutert geotermiske løsninger, vindkraft og ulike muligheter knyttet til hydrogen. Vi ønsker noe som er bærekraftig for miljøet, men også knyttet til kostnader for beboere og staten.

I denne svadaen er det ingen konkrete løsninger, ingen forslag, ingen planer, ingen anelse om hvordan man skal løse floka som Støre selv har skapt sammen med myndighetene på Svalbard. Støre er bare sikker på at det kan løses, basert på absolutt ingen empiri, ingen overslag over kostnader og ingen risikoanalyse hvis det skulle feile. Og feile vil det – dét tar Støre faktisk høyde for med innfasing av mobile beredskapsaggregater.

– Om energiforsyningen faller bort i et naturmiljø som Longyearbyen, kan det bli krevende og kritisk ganske raskt, sier Støre. Vi kommer også til å foreslå 42 millioner kroner i det reviderte budsjettet, til å investere i energiforsyningen, som skal sette lokalstyret i bedre stand til å prioritere sikkerheten i energisystemet.

Tre klare advarsler til alle på Svalbard:

Advarsel 1: Dere har frivillig gått med på verdens første småskala-forsøk for»grønt skifte», og er således et teknologisk eksperiment som så langt aldri har lykkes noe sted. Alle andre forsøk på «netto null» har vært koblet til Europas fastlands-kraftforsyning basert på kull, gass og uran som «redningsplanke», og derfor brøyter Svalbard ny grunn, med hele samfunnet som innsats.

Advarsel 2: Dieselgeneratorer er ikke beregnet for å være kraftforsyning på heltid. Dette er backup-kraftverk som Svalbard tidligere har nytt godt av under vedlikeholdsstans på kullkraftverket, men de er ikke bygget eller egnet for drift 24-7-365. Dieselmotorer må ha oljeskift minst hver 500. times drift – altså cirka hver 21. dag. Og selv da vil belastningene være så store at motorene må overhales eller byttes anslagsvis ved 5000–10.000 timers drift. Til opplysning er det 8760 timer i et år.

Og til slutt advarsel 3: «Det grønne skiftet», hvor man vil basere samfunnet utelukkende på energi fra vind og sol, med batterier, hydrogen og ammoniakk som energibærere, er et fantasifoster basert på science fiction og Mikke-Mus-økonomi. Det er en «flygende gris» som politikerne kaster opp i luften og roper «Se, den flyr!». Problemene for Longyearbyen har så vidt begynt, for skjødesløshet, kunnskapsløshet og fanatisme har en pris.

Støre avviser at kullkraftverket ble lagt ned for tidlig

De fleste voksne mennesker med et fnugg av fornuft, ansvarlighet og risikovurdering vil forstå at å legge ned ethvert kraftverk før de grønne løsningene var på plass og har bevist sin effekt, er det dummeste og mest risikable noen noensinne har gjennomført.

Dessverre er Norge styrt av realfaglige analfabeter med kollektiv klimapanikk, og på Svalbard gjør de nøyaktig samme tabbe som Merkel da hun enerådende avviklet kjernekraften i Tyskland i 2011 – uten å vurdere konsekvensene eller vente på at «fornybart» har bevist sin funksjon. Dagens grønne politikere har nemlig eliminert all risikovurdering og fjernet alle tenkere, analytikere og kritikere fra loopen. Det gjør tvangstanken rundt  «avkarbonisering» til en revolusjon hvor «ingenting kan gå galt», derfor sa Støre på pressekonferansen tirsdag 6. mai:

– Vi hadde et kullkraftverk fra 1983, og når jeg har besøkt det, har eksperter vært inne for å reparere og utbedre det, så det var på ingen måte et sikkert og varig alternativ. … Svalbard-samfunnet har vært basert på kulldrift, det er en tradisjon vi har vært stolte over, men nå er dette i endring.

Dette er feil: Naturligvis er kullkraftverk et sikkert og varlig alternativ så lenge man vedlikeholder og fornyer dem. Eller bygger et nytt før utfasing av det gamle, slik ansvarlige politikere ville gjort. «Endringen» skjer fordi Støre tvinger den frem, men endringen er ingen naturlov, slik han fremstiller det.

Innen katastrofen blomstrer, er imidlertid Støre sannsynligvis ute av regjeringskontorene og kan skylde på noen andre. Han blir skadesløs, og Erna Solberg vil videreføre tvangstanken om «avkarbonisering». For igjen: Norge er grepet av et religiøst massehysteri, og de smittede klarer ikke å se sin egen galskap fra utsiden.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.