Mediene går nå etter medlemmene av fagjuryen som ga Israel åtte poeng. Det var stikk i strid med kampanjen mediene og kulturlivet kjørte om boikott av Israel. Bare to lands fagjuryer ga flere poeng: Tyskland og Kypros. Nå går mediene etter hvert enkelt medlem for å stille dem til veggs.

Hvem som sitter i de nasjonale juryene, er hemmelig inntil finalen er over.

Natt til søndag ble det imidlertid offentliggjort at Norges fagjury besto av artist Daniel Owen, musikkprodusent Lars Horn Lavik, artist Annprincess, pianist Gunilla Süssmann og artist og skuespiller Lisa Stokke, ifølge VG og Dagbladet.

Süssmann har gitt et svar på vegne av juryen.

«Det jeg kan si nå, er at fagjuryens oppgave var å finne den beste sangen, basert på vår fagkompetanse og en liste med retningslinjer (deriblant politisk uavhengighet). Dette har vi gjort, og fordelt poengene deretter», skriver Süssmann i en SMS til Dagbladet.

«At det kommer reaksjoner, er ingen overraskelse, men de bør rettes et annet sted enn til fagjuryen. Juryens fravær av aktiv boikott er ikke på noen måte det samme som støtte til krig», legger hun til.

Hun varsler også at juryen vil komme med en felles uttalelse senere. (NTB)

At et medlem av en jury må gjøre oppmerksom på at poeng til Israel ikke betyr stillingtaken til krigen, sier noe om klimaet mediene har skapt. Det florerte med ledende spørsmål. Kringkastingssjef Vibeke Haugen Fürst lar seg intervjue og varsler at det kommer et «oppgjør» med EBU, uten å presisere hva hun mener.

Men måten hun ordlegger seg på, og oppfølgingsspørsmålet fra journalisten, peker bare i én retning.

– Kva vil dei tilbakemeldingane gå ut på?

– Det er det for tidleg å seie noko om no. Me må gå ordentleg gjennom det før me kjem med tilbakemeldingar. Det er vanleg prosedyre.

– Har årets skandalar skada Eurovision sitt rykte?

– Det er veldig mange som har vore tydelege og uttrykt at dei syns det har vore krevjande i år. Og det har vore vanskeleg, at noko av den gleda og kjærleiken har vore meir fråverande i år. Det må me ta med inn i evalueringa.

– Sett i retrospekt, var det klokt av EBU å la Israel delta?

Det er ufattelig av en kringkastingssjef å få seg til å si at hun savnet «glede og kjærlighet». Hvordan vil hun evaluere at den manglet?

Er vi tilbake til spørsmålet fra den polske journalisten til Eden Golan: Hvordan føles det å være den som har utløst det enorme sikkerhetsoppbudet? Utlagt: … som truer oss alle. Burde ikke du/dere holdt dere hjemme? Sagt i Greta Thunbergs ånd: How dare you?

Dette er den nye rettsbevisstheten: Det er ikke den som er truet som er offer. Det er den som truer, som er offer. Alle de tusener utenfor Malmö Arena, hvorav mange støtter Hamas, er det virkelige offeret.

Det er den endestasjonen Vestens elite er på vei mot. Som det het i en kabaret i Berlin i 1931: «An allem ist die Juden schuld.» (Alt er jødenes skyld).

Jødene i sangen får skylden for at det regner, hagler, er vakkert eller overskyet, at snøen er hvit og kald og ilden varm, at inntekten har blitt feilbedømt eller «om du hoster, om du nyser».

Berlinere hadde en egen galgenhumor. Etter krigen var det ikke like lett å le av dette. Men nå når denne nye syndebukktenkningen dukker opp igjen, kan humor være en måte å avsløre den på. Alt er jødenes skyld, også kaoset i forbindelse med Eurovision.

Norske medier vil skape ro og orden. Jostein Pedersen, den gamle kommentatoren, er blant dem som mener at Eurovision ble skandalisert. Undres på hvordan de vil skape orden. Kanskje ved å slippe inn demonstrantene?

https://www.nrk.no/norge/nrks-kringkastingssjef-vibeke-furst-haugen-om-eurovision-finalen-2024-1.16879553

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.