Mandag var Holocaust-minnedagen, søndag kveld startet minnedagen for de falne. Det er mye på en gang midt i en krig. President Isaac Herzog holdt en sterk tale.

«Jeg står her, ved siden av restene av vårt tempel, i sønderrevne klær. Denne sønderrevne kledningen – et symbol på jødisk sorg, det er et symbol på et helt folks sorg og savn i dette året – et år med nasjonal sorg. Et symbol på en bloddryppende rift i folkets hjerte. En flenge i hjertet til staten Israel – knust, etterlatt, gråtende bitre tårer, som nekter å la seg trøste for sine sønner og døtre – soldater og sivile, sivile og soldater … En stor tragedie har rammet oss,» sier han.

«Jeg vender meg herfra, i dette hellige øyeblikket, til våre brødre og søstre som holdes som gisler, og til deres familier: I disse nasjonale dagene glemmer vi aldri at det ikke finnes noe større bud enn å frelse fanger. Hele nasjonen er med dere. Vi må samle mot og velge livet. Ikke hvile og ikke være stille før de alle vender hjem.»

Herzog minner om ofrene som er gjort av hundrevis av falne soldater som er begravet over hele landet siden Hamas’ massakre den 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, og bemerker at bare timer tidligere «brakte vi fem av våre kjære til deres evige hvile».

«Tro meg, mine søstre og brødre, jeg vil – av hele mitt hjerte – gjerne fortelle om hver og en av våre falne kjære, fra alle Israels kriger, fra alle sikkerhetsstyrkene, fra hele landet. Om deres godhet, deres skjønnhet, deres tapperhet. Men bruddet er så stort, og tapene våre er for mange, altfor mange,» fortsetter han, og beskriver «de lange timene med heroiske kamper i alle byene og lokalsamfunnene i den vestlige delen av Negev», utkjempet av både sivile og soldater.

«Hundrevis falt den 7. oktober og gjennom hele felttoget … noen av ild og noen av kvelning, noen av sverd og noen av dyr. Noen på dørstokken hjemme og noen i pansrede personellkjøretøyer, noen i varmen i sengen og noen på gata, noen på en vaktpost og noen på slagmarken, noen på en bussholdeplass og noen på en politistasjon. Noen i en bil og noen i et pansret kjøretøy, noen på kibbutzstiene, noen på beitemarken og noen på fest, noen på kjøpesenteret og noen i raketter og missiler, noen i tunneler og noen i skjul. For alltid, for alltid vil vi huske dem.»

«Innbyggere i Israel, i dette hellige øyeblikket minner jeg oss og hele verden om at vi aldri ønsket eller valgte denne forferdelige krigen. Verken denne eller de foregående,» erklærer Herzog.

«Alt vi ønsket var å vende tilbake til Sion, som vi ble fordrevet fra med makt, og å få fornyet vår frihet der – i en jødisk og demokratisk stat. For å gjenoppbygge et liv her. En fremtid. Et håp. Vi har alltid drømt om fred og godt naboskap med alle folkene og landene i regionen, og ikke mindre enn det for alltid. Men så lenge våre fiender forsøker å ødelegge oss, vil vi ikke legge ned våre sverd.»

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Kjøp Jean Amérys bok!