Demonstranter tramper på et israelsk flagg under en demonstrasjon mod Israels deltagelse i Eurovision i Malmö den 9. mai 2024. Israel deltar i den andre semifinalen i sangkonkurransen torsdag. Foto: Ida Marie Odgaard / Ritzau Scanpix / NTB

På NRK hørtes det ut som om Eurovision torsdag hadde forløpt kontrollert. En gruppe «bråkmakere» forsøkte ifølge Joakim Reigstad trenge inn i det avsperrede området, men ble avvist. Virkeligheten var noe annet: En israelsk journalist ble slått ned etter først å ha blitt avkrevd bevis på at han ikke var jøde.

– Er du israeler eller jøde, ville demonstrantene vite.

– Jeg er begge deler, svarte Zeev Avrahami fra ynetnews.com.

Da kjente han noe hardt traff hodet og han falt over ende.

Møtet med Malmø har vært et sjokk for israelske journalister. Europeiske som NRKs Reigstad forteller ikke hva de ser. Han slet med å finne hvilke ord han skulle bruke om de voldsvillige.

Det er et stort problem for NRK at det under kampviljen for Palestina ligger et stort hat og en voldsvillighet. Hatet retter seg mot jøder og det fikk Avrahami erfare.

På toget fra Kastrup kunne han ikke merke noe. Da han kom til Malmø var det som å komme til Jenin på Vestbredden.

Da vi gikk ut av Malmö sentralstasjon, lignet det på Jenin. Flagg var foldet ut, eldre var besluttsomme, og barn var festkledde med klistremerker og trommer. Lokalbefolkningen sto med plakater montert på trestolper med påskriften «Boikott Israel» på begge sider: «Boikott Israel». De ledet folkemengden til demonstrasjonen, som erfarne reiseledere. Svenskene var organiserte.

Jeg tok frem telefonen og begynte å knipse bilder. Etter noen sekunder hoppet en kvinne i 60-årene, kledd i en keffiyeh-mønstret kjole, med hodet dekket av et palestinsk skjerf og munnen dekket av en palestinsk maske, på meg og forlangte at jeg skulle slutte å fotografere. Jeg sa at vi lever i et demokrati og på et offentlig sted, men hun forlangte at jeg skulle slutte å fotografere og slette bildet. Vennene hennes omringet meg, og hun gikk for å ringe politiet. Betjenten sa at jeg hadde lov til å fotografere. De fulgte etter meg til demonstrasjonen. Det var litt ubehagelig, men bare ubehagelig.

Hun henvendte seg til en annen betjent og tilkalte flere personer fra demonstrasjonen som begynte å fotografere meg konstant. Mens de la et stort press på meg, prøvde hun å overbevise betjenten om at det var forbudt å fotografere henne. Et øyeblikk av absurditet i et kvelende hat. Fra alle kanter lød det slagord, sanger av hat mot Israel og begeistring for Palestina. Fra havet til elven, men også fra elven til havet.

Avrahami kommer til den store plassen hvor demonstrantene befant seg. Det var omringet av politifolk.

Jeg gikk inn. I løpet av få minutter dukket hun opp, ledsaget av syv eller åtte unge muslimer med alt tilbehør. De forlangte å få se dokumenter og bevise at jeg ikke var jøde eller israeler. Jeg sa at jeg var jøde og israeler, og at jeg ikke ville gi dem legitimasjon. De omringet meg, og plutselig fikk jeg en stump gjenstand i hodet. Jeg falt sammen, la hendene på hodet og bare så etter en måte å rømme på. De svenske offiserene beskyttet bare omkretsen av det okkuperte torget og grep ikke inn.

Politiet ønsket trolig ikke at situasjoner skulle eskalere. Da lot de heller en journalist bli slått ned og hans kolleger ville heller ikke la publikum få vite hvordan demonstrantene oppførte seg.

«Fra Malmö til Jenin, Palestina skal bli fritt», ropte de. Jeg fikk noen spark og slag. Jeg tenkte: Enten slår jeg tilbake, og politiet ser hvem som slår tilbake, eller så lar jeg bølgen passere.
Adrenalinet maskerte frykten. Den tåpelige stoltheten og det å ikke be om unnskyldning for hvem jeg er og hva jeg gjør, døyvet smerten. Jeg hadde flere blåmerker, og hundrevis av bilder av meg sirkulerte i WhatsApp-grupper. Også dette skal gå over.

Zeev Avrahami er en tøffing. Som mange israelere er. De bor i et tøft nabolag.

Mediene ønsker ikke rapportere hvordan Malmø ser ut, av den enkle grunn at også norske byer beveger seg i samme retning. Mediene vil ikke ødelegge inntrykket av Palestina-demonstranter.

For Sveriges rennomé har Eurovision vært ødeleggende. Avrahami er ikke den første journalisten som tror han er kommet til Ramallah når han ankommer Malmø.

https://www.ynetnews.com/article/sjaxv5qfc

Malmø er mer islamistisk enn Vestbredden

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.