Det er amerikanske medier som bruker uttrykket global intifada, og når man hører på NRKs morgensending, er det ikke vanskelig å forstå hva den går ut på.

Der kommer først Sidsel Wold inn fra Israel og forteller at alle hun snakker med, sier at krigen er tapt. Wold har i alle sine år i Israel kun hatt venstreorienterte venner og kontakter. Men det er ingen på Marienlyst som vil utfordre henne på at meningsmålingene sier det stikk motsatte: at det er massiv oppslutning om å innta Rafah og gjøre jobben ferdig. Wold og NRK sprer systematisk mismot hos alle som holder med Israel. Det er nettopp Israels og Israel-sympatisørenes motstandsvilje som er problemet.

Vi har sett dette under campus-protestene i USA: From the river to the sea betyr nettopp en global oppstand. Jesse Watters kaller det kalifatet. Der Vietnam-demonstranter på 1960-tallet støttet Vietcong – Jane Fonda dro til Hanoi –, støtter aktivistene nå Palestina, les: Hamas. Dette er klassisk kommunistisk infiltrasjonsteknikk, overtatt av den nye alliansen venstreekstreme/muslimer.

Alvoret oppstår når Det demokratiske partiet flørter med denne bevegelsen og ikke tør utfordre den. Biden styres av folk som ville sette Israel på plass og derfor var dum nok til å nekte Israel våpen i siste fase av krigen. Som The Telegraph skrev: Biden har snart ingen venner igjen.

Jo, vent litt: Han har Norge, norske medier, Norges akademia er et ekkokammer som aldri blir trett av å kjempe for Palestina. Det er den siste store «saka». Proletariatet sviktet, men det nye proletariatet, muslimene, står i kø for å komme inn i Norge og vet at det palestinske flagget står for islams erobring.

Dette har også nordmenn instinktivt forstått, derfor har Palestina-støtten for lengst nådd et metningspunkt. Når NRK hamrer løs, møter de en stille motstand.

Det ser man av Eurovision. NRK kan ikke skjule at Malmö er overtatt av intifadaen og at jødehatet er hemningsløst. Joakim Reigstad forsøker å sminke virkeligheten, men det finnes plenty av Israel-hatere i hans egen organisasjon.

NRK har massivt mobilisert til boikott og utstøtelse av Israel fra konkurransen, stikk i strid med kringkastingssjefens policy. Hun virker formalistisk i sin argumentasjon. Selvfølgelig kan Israel kastes ut. I det nye Norge har man noen regler, inntil man skaffer seg nye. Boikotten av Israel overstyrer alt.

Reigstad slet med å forklare hvorfor lyden fra salen endret seg da Golan Eden opptrådte. Det er sånt som producerne gjør, forsøkte han seg.

Israel er blitt mobbeofferet for et dekadent Vesten, som finner tilfredsstillelse i å slåss for den gode sak: Israelerne er liksom ikke helt virkelige mennesker. De skal tåle det.

Belgisk fagforening dro ut kontakten under sending. Latvias deltaker måtte slippe ut av seg at alle land har rett til å bli fri.

Fredag ettermiddag skal Hovedforsamlingen i FN stemme over opptagelse av Palestina som medlemsland. Resolusjonen er ikke-bindende, men er uttrykk for at blokken av islamske land og anti-vestlige land har stort flertall.

Det nye er at et betydelig antall vestlige land er med i den anti-vestlige fronten, blant dem Norge og Bidens USA. Irland, Malta, Spania og Slovenia vil anerkjenne Palestina i nær fremtid. Det vil gi vann på mølla til tilhengerne av anerkjennelse i andre land.

Palestina er blitt en rambukk innad i vestlige land som bryter ned motstanden mot islamisering og forsvar for nasjonale verdier.

Dette er ikke noe det tause flertall ønsker. Derfor hører vi svært lite om hvor radikale protestene er i USA. Vi skal forledes til å tro at det er 68 om igjen. Men i en globalisert verden står kampen mellom det gode og det onde, og linjen går fra Teheran til vestlige hovedsteder. Det vil ikke norske medier at du skal forstå.

Statskanalen og Akersgata er ikke på din side. Også de har erklært den jødiske staten krig. De ønsker ikke at Israel skal vinne, det være seg i Malmö, Gaza eller Libanon.

Selvhat var alltid en del av 68’er-kulturen. Dette var en del av den nye nestekjærligheten: Du skulle være for «Den andre», og da måtte du tråkke på deg selv.

Israel har derfor fått tildelt en umenneskelig oppgave som representant for en åndelig kraft som begynner med Abraham og Moses. I dagens verden er jødene igjen det utvalgte folket – og må bære byrden.

Ifølge Aftonbladet eskorteres Golan til arenaen fulgt av tolv biler, seks motorsykler og et helikopter. I tillegg står tungt bevæpnet politi rundt artistens hotell.

Gaza har sluppet løs noen krefter i Vesten som det skal bli vanskelig å temme. Journalistene og eliten har gjort forståelse for Palestina og Israel-hat obligatorisk:

Rapport: Israel ikke lenger et liberalt demokrati
Israel har mistet status som et liberalt demokrati for første gang på femti år. – Ikke overraskende, sier professor i statsvitenskap til NRK.

Eller Aftenposten:

Mye av det som skjer, minner om 1960-årene, men det er på et annet nivå. Det er globalt, og motsetningene er dypere. Også på 1960–70-tallet dro norske, tyske, franske, danske og svenske radikale til palestinske områder for «opplæring». Terroren var der allerede, og den legitimerte drap. München-massakren skjedde ikke i vakuum.

Men at Aftenposten skulle gå langt i å fremstille drapet på en israelsk statsråd som nærmest legitimt, hadde jeg ikke trodd ville vært mulig. Det skal kobles sammen med medienes Trump-hat. Trump er det tause flertallets hevner. Dette flertallet vil bli hørt, og dét skremmer eliten.

De velger seg heller Palestina. Hva de får på kjøpet, lukker de øynene for.

Men dét gjør ikke det tause flertall, og det er den store forskjellen som gjør at Palestina-vennene ikke kommer til å vinne, selv om det kan se slik ut.

De er for selvavslørende.

Kjøp «Europas underlige død»!