Kampen mot Israel trekkes nå inn i alle sammenhenger, også Oslos innkjøp av tyve nye t-banevognsett. Leverandør er et baskisk selskap, Caf, som også bygger ut t-banenettet i Jerusalem. Rødt, Palestinakomiteen og Oslo Sporveiers Arbeiderforening vil ha boikott av Israel og oppsigelse av kontrakten. Oslo Sporveier vet ikke sin arme råd.

Aftenposten har saken og vinkler den ut fra «Israels okkupasjon».

Oslos nye T-bane-leverandør knyttes til israelsk okkupasjon

For noen år siden var «okkupasjon» om Israels kontroll over Vestbredden og Gaza noe som venstresiden brukte. Nå har det fått innpass i hovedstrømsmediene og offentlig omtale. Det har glidd inn i språket.

Det åpner for en helt annen aksept for at Israel er «okkupant». I dette tilfelle gjelder det Jerusalem.

Forsøk å si til en israeler at Jerusalem er «okkupert».

Men det er der vi er:

Selskapet er med på å utvikle trikkenettet i Jerusalem. Dette trikkenettet bygges delvis i okkuperte områder og anklages derfor for å profittere på Israels okkupasjon av Palestina. På egne nettsider skriver CAF at de er involvert i både bygging, drift og vedlikehold av trikkenettet. I tillegg skal de levere 114 vognsett.

Men det stopper ikke der. Aftenpostens tre journalister på saken kan fortelle at norske selskap allerede har foregrepet boikotten av det baskiske selskapet og har trukket seg ut:

Storebrand besluttet nylig å selge seg ut av Caf på grunn av deres involvering i Israels bosetninger på okkupert palestinsk land.

Når et stort selskap som Storebrand slutter seg til boikotten av Israel, snakker vi om en annen liga. Da nærmer Israel-boikott seg offisiell norsk politikk.

Var det ikke det Espen Barth Eide inviterte til da han ba norske selskap ikke handle med selskap som driver forretninger på Vestbredden? Vinmonopolet ilte til med å rydde hyllene og forsikre om at de ikke lenger selger israelsk vin.

Det ene tar det andre. Det offisielle Norge er på vei mot å boikotte Israel. Vi har allerede et rykte for å være det mest anti-israelske landet i Vest-Europa. Ikke ufortjent. Det kommer til å ha konsekvenser for Norge internasjonalt og innenlands i forholdet til muslimer, jøder og konservative nordmenn.

Slik Norge nå fungerer – som et korporativt samfunn – skal det bare gis et signal så setter hele samfunnsmaskineriet seg i bevegelse.

At man går inn i en t-banekontrakt hos et selskap som har levert trikkene til Oslo, sier noe om hvor omfattende anti-Israel-fronten er blitt allerede.

Palestina-komiteen og Rødts Siavash Mobasheri vil ha kontrakten hevet.

De skyver den såkalte Oslomodellen foran seg.

Den slår fast at kommunen ikke skal handle med leverandører hvis aktiviteter kan knyttes til brudd på menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter eller internasjonal humanitærrett.

Kontrakten har en verdi på 3,2 milliarder kroner. Fagforeningen, Palestinakomiteen og Rødt vil at Oslo kommune skal presse Caf til å bryte avtalen med Israel. Men den kontrakten er langt større.

Det «norske» parter mangler i størrelse tar de igjen i fanatisme: Mobasheri vil at kommunen ellers må bryte for ikke å gjøre seg «medskyldig i folkemord».

Han mener samtidig at samferdselsbyråd Marit Vea (V) må ta grep for ikke å gjøre seg medskyldig i det han omtaler som et pågående folkemord.

Det er mange steder på kloden som passer til begreper som støtte til ulovlig okkupasjon for ikke å snakke om menneskerettsbrudd. Når venstresiden monomant fokuserer på Israel oppfyller de ett av hovedkriteriene på antisemittisme.

Knipetangsmanøver

Det er ingen tvil om hvor Aftenposten står. De lar samferdelsbyråad Marit Vea (V) bli spiddet på sine egne formuerlinger. I november i fjor, skrev hun:

«Tilsynelatende finnes det ingen grense for hva den israelske stat kan tillate seg overfor det palestinske folk. I altfor mange år har myndighetene fått operere i en moralsk blindsone, der ulovlige bosettinger, okkupasjon og dehumanisering av palestinere stilltiende er blitt akseptert», skrev hun i et debattinnlegg i Aftenposten i november i fjor.

Minutter før pressekonferansen onsdag trakk Vea seg og Oslo Sporveier måtte stryke hennes formuleringer i pressemeldingen. Fullt tilbaketog. Vea ville ikke at hennes navn skulle knyttes til kjøp av vognsett fra et selskap som også leverer til Jerusalem.

Men denne spedalskheten sitter inne i Veas hode. Hun reagerer akkurat som de politisk korrekte i USA som lar seg diktere til berøringsangst av venstresiden, wokeelite og muslimer.

Dette er ikke bare noe som berører Israel. Det vil få omfattende konsekvenser for hele samfunnet. Norge har vært litt woke og DEI, men ikke så massivt som i USA. Men anti-Israelisme ser ut til å være vogna som kan få toget til å rulle.

Byråden har bedt Oslo Sporveier om en utredning. Hvordan kunne kommunen stille seg bak et slikt innkjøp? Vet de ikke hva som foregår i Gaza? Svaret fra Oslo Sporveier er at selvfølgelig vet de det. Men selekteringsprosessen begynte i 2022. Det vil bli umulig å planlegge hvis man skal legge inn forbehold om heving av kontrakt ut fra utenrikspolitiske omstendigheter.

-Vi har regler og avtaler å forholde oss til, svarer Oslo Sporveier.

Men Vea skal redde sitt politiske skinn. Hun vil fremfor alt kvitte seg med ansvaret for at vognsettene blir innkjøpt. Hun gjør ikke noe forsøk på å fortelle venstresiden at det er noe som heter kontrakter. De kan ikke brytes uten at det får store omkostninger for Oslo kommune.

De politiske hensyn veier tyngre.

– Kommunen, som eier av Sporveien, har tydelig formidlet våre forventninger til selskapet gjennom generalforsamling. Oslo kommune skal ikke handle med leverandører som direkte eller indirekte medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon.

– Jeg vil nå be styreleder om å gi meg en grundig gjennomgang av hvilke vurderinger som er gjort.

Dette er klar melding til Oslo Sporveier: Men som med el-bussene i vinter, hvem skal ta smellen?

Israel får den politiske smellen, men betaler neppe regningen.

Kjøp bøker fra Document!