Det er svært urovekkende at IDF har funnet «enorme» mengder avansert kinesisk militært utstyr i Gaza under sine militære operasjoner der. Bildet: Et Hamas-våpenlager oppdaget av soldater fra Israels forsvarsstyrker på Gaza-stripen i desember 2023. (Bildekilde: IDF)

Det iransk-orkestrerte Hamas-angrepet på Israel 7. oktober – som resulterte i massevoldtekter, drap på 1200 menn, kvinner, barn og spedbarn, over 250 gisler og avfyring av tusenvis av raketter mot israelske byer – har vist at Kina, som Israel kanskje trodde var en alliert, dessverre viste seg å være mer av en fiende.

Kina nektet å fordømme Hamas og deres terrorangrep på Israel, og valgte i stedet å fordømme Israel bare en uke etter massakren, og før Israel i det hele tatt hadde innledet bakkeoperasjonen på Gaza-stripen.

Israels handlinger i Gaza har gått «ut over omfanget av selvforsvar», og den israelske regjeringen må «slutte med sin kollektive avstraffelse av Gazas befolkning», sa Kinas utenriksminister Wang Yi den 15. oktober.

I motsetning til tidligere konflikter mellom Hamas og Israel har Kina nå åpent omfavnet Hamas.

Den 17. mars møtte den kinesiske diplomaten Wang Kejian Hamas-lederen Ismail Haniyeh i Qatar, og sa:

«… Kinas faste holdning til det palestinske spørsmålet og dets støtte til det palestinske folkets rettferdige krav om frihet, uavhengighet og en egen stat … Hamas er en del av den palestinske nasjonale strukturen, og Kina er opptatt av å ha et godt forhold til dem.»

I Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, der Sør-Afrika og andre land anklaget Israel for «folkemord», forsvarte det kinesiske utenriksdepartementets juridiske rådgiver, Ma Xinmin, Hamas:

«Det palestinske folkets bruk av makt for å motstå utenlandsk undertrykkelse og fullføre opprettelsen av en uavhengig stat er en umistelig rett … Væpnet kamp i denne sammenhengen [massakren 7. oktober] skiller seg fra terrorhandlinger.»

Kina har brukt kinesisk-eide TikTok til å oppildne og hjernevaske vestlige barn, tenåringer og unge voksne til å hate Israel og til å «frigjøre Palestina». De lite sjarmerende resultatene kan sees på universitetscampuser og til og med videregående skoler over hele USA. En kinesisk video på sosiale medier skryter av at «TikTok har vunnet stort for Palestina». Kina forsøker tydeligvis å undergrave USA like mye som de forsøker å undergrave Israel – eller enda mer.

Ifølge Michael Singh, leder for The Washington Institute for Near East Policies, er dette et klart brudd med Kinas strategi:

«Denne tilnærmingen er et sterkt brudd med Beijings tidligere passivitet overfor Midtøsten-konflikter, der kinesiske tjenestemenn vanligvis har forsøkt å unngå å bli innblandet. Snarere gjenspeiler det regjeringens nye tilbøyelighet til å bruke konflikter langt borte som en mulighet til å undergrave USA.»

«Kina har endret sin holdning til Israel dramatisk, og har gått helt over til en antisemittisk holdning nå,» sier en ikke navngitt israelsk etterretningskilde.

«Før 7. oktober elsket kineserne Israel og jødene og delte en følelse av beundring [for dem], men nå har mediedekningen ikke engang vist den kinesiske offentligheten hva som skjedde 7. oktober, bare ettervirkningene. Regimet er i ferd med å hjernevaske befolkningen i en helt annen retning, og det skjer i et tempo uten sidestykke.»

«Det er ren matematikk,» sier Tuvia Gering, spesialist på Kina ved Israels institutt for nasjonale sikkerhetsstudier.

«Det finnes bare ett lite Israel, og det er bare ett land som støtter det, og det er USA. I dag er det 57 medlemmer av Organisasjonen for islamsk samarbeid, og det er mange stemmer i generalforsamlingen [i FN].»

Israel har hatt diplomatiske forbindelser med Kina i mer enn tre tiår, og har dyrket stadig tettere bånd med landet det siste tiåret, særlig etter statsminister Benjamin Netanyahus besøk i Kina i 2017, som førte til 25 samarbeidsavtaler, blant annet innen vitenskap, teknologi, transport, mat og landbruk, til en anslått verdi av 2 milliarder dollar. Netanyahu uttrykte den gang interesse for å slutte seg til Kinas Belt and Road Initiative og inviterte Kina til å bygge infrastrukturprosjekter i Israel.

Netanyahus invitasjon har siden ført til at Kina har engasjert seg dypt i israelsk infrastruktur. Det inkluderer byggingen av den nye automatiserte havnen i Haifa-bukten, Carmel-tunnelene i Haifa, en jernbanetunnel i Nord-Israel, en havn i Ashdod og Tel Avivs bybanesystem. Kina forvalter også noe av infrastrukturen for avsalting og elektrisitet i Israel. Mellom 2002 og 2020 investerte kinesiske selskaper, deriblant Alibaba og Huawei, i 463 israelske selskaper, hovedsakelig i teknologisektoren, særlig innen biovitenskap, programvareutvikling og IT. Femtitre prosent av de kinesiske investorene i israelske selskaper var statseide, ifølge en studie fra 2021. Kina kontrollerer blant annet Tnuva, Israels melke- og meierigigant, samt avlingsbeskyttelsesselskapet Adama Agricultural Solutions. I tillegg har alle israelske universiteter partnerskap med kinesiske universiteter.

Kinas energiske omfavnelse av Hamas – hvis tjenestemenn har lovet å gjenta angrepet den 7. oktober, gang på gang, helt til Israel er utslettet – ser derfor ut til å ha kommet som et sjokk på Israel, tilsynelatende blandet med dyp skuffelse.

I desember 2023 rapporterte israelske teknologiselskaper og produsenter at selv om Kina ikke offisielt hadde kunngjort sanksjoner mot Israel, hadde kinesiske leverandører begynt å gjøre det vanskelig for dem å importere nødvendige materialer.

«Kineserne innfører en slags sanksjon mot oss. De erklærer det ikke offisielt, men de forsinker forsendelsene til Israel,» sier en ikke navngitt høytstående person i en fabrikk til Ynet.

«De har ulike unnskyldninger og påskudd, som for eksempel at leverandører fra Kina må skaffe seg eksportlisenser til Israel som ikke eksisterte tidligere. I tillegg krever de at vi fyller ut en rekke skjemaer, noe som fører til betydelige forsinkelser. Dette har aldri skjedd med oss før. Vi snakker om mange forskjellige typer komponenter. I elektroniske produkter er det titusenvis av komponenter, men hvis bare én komponent ikke kommer frem, kan vi ikke levere produktet.»

I januar 2024 kuttet COSCO, Kinas statseide shippinggigant, båndene til Israel. Selskapet kunngjorde at det ville innstille sin virksomhet i Israel. Ifølge Ynet virket beslutningen som «en prinsipiell avgjørelse fra kineserne om ikke lenger å operere med havner i Israel».

COSCOs beslutning er desto mer oppsiktsvekkende fordi kinesiske statseide selskaper bygde, eier og driver Israels nye automatiserte containerhavn i Haifa. Havnen, som åpnet under stor ståhei i september 2021, ble bygget av China Shanghai International Port Group (SIPG), en annen kinesisk statseid gigant, som Israel har gitt retten til å drive havnen frem til 2046. COSCO er aksjonær i havnen.

«I praksis opprettholder de en handelsboikott av Israel», skrev Shaul Schneider, styreleder i en annen havn i Israel, Ashdod Port, om COSCOs beslutning om å kutte båndene til Israel. Schneider truet med at Ashdod Port som svar ikke ville dele informasjon med SIPG.

Kina får imidlertid all den informasjonen de trenger, og mer til, ved ganske enkelt å spionere på Israel. USA advarte den gang mot den nye kinesiske terminalen i Haifa-bukten ved å kunngjøre at skip fra den amerikanske marinen ikke ville legge til kai i den nærliggende israelske marinebasen på grunn av trusselen om Kinas overvåkning av havnen, inkludert innsamling av data om felles israelsk-amerikanske operasjoner.

USAs daværende utenriksminister Mike Pompeo advarte mot dette under et besøk i Israel i mai 2020:

«Vi ønsker ikke at det kinesiske kommunistpartiet skal få tilgang til israelsk infrastruktur og til israelske kommunikasjonssystemer – alt det som setter israelske borgere i fare, og som i sin tur også setter USAs evne til å samarbeide med Israel om viktige prosjekter i fare.»

I 2022 advarte Nir Ben Moshe, tidligere sikkerhetsdirektør i det israelske forsvarsdepartementet og forsker ved Israel-Kina-programmet ved Institute for National Security Studies, om at det ikke var «umulig» at Kina, ved siden av sitt offisielle offentlige samarbeid med Israel, drev spionasjevirksomhet mot sivile, militære og statlige mål i Israel.

«Israels avanserte evner innen eliteteknologi, cyberteknologi, medisin, landbruk og mye mer har potensial til å bidra teknologisk til nesten alle aspekter av Kinas oppbyggingsplaner. Israel er derfor en attraktiv kilde til teknologi som Kina har behov for, noe som kommer eksplisitt til uttrykk i det omfattende partnerskapet for innovasjon som ble undertegnet mellom landene i 2017.

«Sikkerhetsetablissementet og de israelske forsvarsstyrkene (IDF) er sannsynligvis et mål for nevnte kinesiske etterretningsinnsats, både i seg selv og med tanke på deres dype forbindelser med sine motparter i USA. Målene for denne innsatsen vil omfatte viktige våpensystemer i Israel som er utviklet i samarbeid med USA eller produsert av USA, der noen av de israelske industriene har datterselskaper i USA, mens andre produserer komponenter som er integrert i amerikanske våpensystemer. Det er sannsynlig at avansert israelsk militærteknologi som er beregnet på eksport, også er et mål for kinesisk etterretningsvirksomhet, også innenfor territoriene til de landene som har anskaffet den.»

Kinas dype engasjement i Israels infrastruktur, teknologi, næringsmiddel- og landbruksindustri er svært bekymringsfullt, særlig fordi Iran og Kina er nære partnere. I 2021 inngikk de to regimene en massiv 25-årig omfattende strategisk samarbeidsavtale på til sammen 400 milliarder dollar, som inkluderte militært samarbeid, felles opplæring, forskning og etterretningsdeling, i bytte mot at Iran solgte olje og gass til Kina til en sterkt rabattert pris.

«En av de mest bekymringsfulle klausulene i avtalen mellom Iran og Kina er etterretningsdelingen,» sa Amos Yadlin, tidligere sjef for IDFs militære etterretningstjeneste og leder for Israels institutt for nasjonale sikkerhetsstudier, i forbindelse med signeringen.

Det er også svært urovekkende at IDF fant «enorme» mengder avansert kinesisk militært utstyr i Gaza under sine militære operasjoner der. En israelsk etterretningskilde sier til The Telegraph:

«Dette kom som en stor overraskelse, for før krigen var forholdet svært godt, men vi har funnet enorme mengder kinesiske våpen, og spørsmålet er om de kom direkte fra Kina til Hamas eller ikke … Dette er våpen og kommunikasjonsteknologi av topp kvalitet, ting som Hamas ikke hadde før, med svært sofistikerte eksplosiver som aldri har blitt funnet før, og spesielt ikke i så stor skala.»

Guermantes Lailari, gjesteforsker ved National Chengchi University i Taiwan og pensjonert offiser i det amerikanske flyvåpenet, skrev nylig i en rapport for Jewish Policy Center:

«IDF fant kinesisk militært utstyr i Hamas’ lagerbygninger, inkludert et stort antall automatgeværer (QBZ) og granatkastere (QLZ87 automatiske granatkastere), kikkertsikter til geværer og patroner til M16, avansert kommunikasjonsutstyr, avlyttingsutstyr, taktiske militærradioer og sofistikerte sprengstoffer. Funnet av enorme mengder sofistikerte kinesiske eksplosiver var alarmerende fordi Hamas først nylig hadde skaffet seg slike dødelige eksplosiver. I tillegg oppdaget IDF kinesisk raketteknologi i et av Hamas’ laboratorier.

«I januar 2024 benektet Kina at de hadde forsynt Hamas med militært utstyr av høy kvalitet. Selv om de kinesiske militære forsyningene som ble funnet på Gaza-stripen var levert av Iran, visste kinesiske tjenestemenn at Iran sendte utstyr til Hamas. Iran sørget helt klart for finansiering og opplæring i bruk av utstyret.»

Lailari syntes å antyde at Kina hadde en enda mer direkte rolle i støtten til Hamas’ terrorisme:

«En kilde bemerket at militære rådgivere fra PLA [Folkets frigjøringshær] og spesialister på tunnelkrigføring hjalp til med å designe og bygge disse [Hamas-]tunnelene. Hvilke andre PLA-personell har hjulpet Hamas, og i hvilket omfang?»

Kina anser seg ikke som en alliert av Israel, sier Harel Manshari, en israelsk ekspert på cyberkrigføring, som er leder for cyberavdelingen ved Holon Institute of Technology og foreleser ved Bar-Ilan-universitetet, i tillegg til å være forsker ved Institute for Counter-Terrorism (ICT). I januar sendte Manshari et brev til Yuli Edelstein, leder for Knessets utenriks- og forsvarskomité, der han advarte mot risikoen Kina utgjør for israelsk infrastruktur:

«Til tross for advarsler fra sikkerhetsmyndighetene har den kinesiske regjeringen i løpet av det siste tiåret investert omfattende i strategiske eiendeler i Israel … Vi ser helt klart en mer ekstrem oppførsel mot Israel fra Kinas side … Jeg mener at Israel må forberede seg og redusere det kinesiske engasjementet i israelsk infrastruktur … hvis du setter opp systemer med teknologi for kritisk infrastruktur, som elektrisitet, energi, vann og transport, er disse knyttet til hverandre. Det ene kan brukes til å slå ut det andre.»

Kina var nylig vertskap for delegasjoner fra Hamas og de palestinske selvstyremyndighetenes styrende Fatah-fraksjon, angivelig for å legge til rette for «enhet» mellom de to fraksjonene, samtidig som landet later som om det er en nøytral mekler som er interessert i fred i regionen.

Alle Kinas handlinger viser at virkeligheten er en helt annen. Samtidig som Kina er dypt involvert i israelsk infrastruktur, næringsliv og teknologi, motarbeider kineserne Israel aktivt.

Er fienden, som allerede er innenfor Israels porter, også innenfor portene i USA?

Robert Williams er forsker med base i USA.