28 nye kystvaktfartøy som Forsvaret planlegger å bestille skal bli «grønne fyrtårn», ved at de tilrettelegges for utfasing av fossilt drivstoff.

Regjeringen følger i flåteplanen for Sjøforsvaret opp anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Fagmilitært råd om at det skal bygges ti store havgående fartøy og 18 mindre fartøyer til bruk nær kysten.

I tillegg kommer minst fem nye fregatter med helikoptre, og like mange nye ubåter.

– Fartøyene skal designes for å kunne holde følge med den teknologiske utviklingen og gi mulighet for rask utnyttelse og anvendelse av nye teknologiske løsninger som blir tilgjengelig i fartøyenes levetid. Fartøyene skal være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid. Det er betydelige klimagevinster å hente på utvikling og drift av Sjøforsvarets fartøyer i fremtiden, sier forsvarssjef Bjørn Arild Gram ifølge regjeringen.no.

Statssekretær Marie Lamo Vikanes (Sp) i Forsvarsdepartementet sier til Teknisk Ukeblad(+) at det er et uttalt mål at nye fartøy skal bidra til forsvarets mål om 20 prosent klimakutt fram mot 2030, til tross for økt aktivitet og flere fartøy.

Hun demonstrerer samtidig en viss realisme:

– Vi kan ikke ha prematur teknologi om bord som går ut over sikkerhetsoppgaven. Fartøyene skal være ute på havet i lengre perioder. Det kan gi noen reduserte muligheter.

Hvilken teknologi som bør velges er per i dag uklart. Det innser også miljøorganisasjonen Zero, som uttaler at det er vanskelig å avgjøre hvilke teknologier og drivstofftyper som blir fremtidens vinnere.

Konstituert leder Stig Schjølset mener at det så snart som mulig bør utredes hva som er aktuelt og hva Sjøforsvaret bør forberede seg på i framtiden.

Siden kystvaktskipene må bunkre (eller lade, eller fylle på ett eller annet som ikke utelukkende er fossilt drivstoff) langs hele kysten, vil det kunne dra med seg en teknologisk endring som kommer sivil skipsfart til gode, håper Zero.

– Sikkerheten og forsvar av landet går selvfølgelig først. Men Sjøforsvaret skal operere langs hele kysten og må kunne bunkre drivstoff mange steder. De kan dermed sørge for at det blir tilgjengelig også for sivile skip. Det forsvaret gjør, vil gi en signaleffekt, sier Schjølset til Teknisk Ukeblad.

Den maritime bransjen viser til at det neppe er mulig å bygge alle fartøy med nullutslipp, men at skip som har 20–30 års levetid kan få etterinstallert nye drivstofftanker og fremdriftssystemer.

Forsvarets langtidsplan legger vekt på standardiserte løsninger for å gjøre opplæring og sjonglering med personell enklere, for eks. ved bruk av samme navigasjonssystemer i alle skip. For kystvaktens del er det snakk om to fartøysklasser, en større og en mindre.

Dagens marineflåte har hele tolv ulike fartøystyper.

Forsvarets langtidsplan behandles i Stortinget i juni 2024.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!