Oddvar Espegard må i fengsel i seks måneder for å ha hjulpet en mor å flykte til utlandet med datteren, som var tatt fra henne av barnevernet. Nå har han klaget saken inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Soningen skulle etter planen starte i dag, 7. mai. Men 71-åringen fra Ål i Hallingdal har ikke planer om å møte opp.

I februar sendte Espegards lege brev til Kriminalomsorgen og ba om soning hjemme med fotlenke. Espegard har operert inn pacemaker og har alvorlig kardiovaskulær sykdom som legen mener krever kontinuerlig oppfølging og behandling.

Han er også birøkter og driver med grønnsaker. Soningsperioden er satt til den verste tiden på året for ham. Han har derfor søkt om å få sone på en annen tid på året.

– Det er ikke kommet svar på noe av dette, sier Espegard.

Jurist Marius Reikerås, som har bistått med klagen til EMD i Strasbourg, skrev for noen dager siden i en e-post til Kriminalomsorgen at dommen mot Espegard ikke er rettskraftig før EMD har konkludert.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kvittering fra Posten for det rekommanderte brevet til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (Foto: Privat/Oddvar Espegard)

Fengselsdommen mot Espegard ble anket til lagmannsretten, der den ble avvist. Han møtte ikke i tingretten på grunn av sykdom, og mener alle har rett til en muntlig høring i en rettssal. Rettssikkerheten med hensyn til dette er blant argumentene i klagen til EMD.

En annen kvinne var også tiltalt i saken, men ble frifunnet under dissens. Hun har drevet et familievernsenter i Polen som hjalp personer på flukt fra det norske barnevernet. Hun bidro ifølge tingretten med sitt kontaktnett til at mor og datter fikk hjelp til å finne et sted å bo.

Rømte først til Sverige

Moren og datteren er fra Bergen, men har bodd i utlandet i mange år. De var bosatt i Danmark da saken startet. De var i Norge i 2020 i forbindelse med salg av noen hunder. Etter en konflikt med en som hadde kjøpt hund, varslet kjøperen barnevernet.

Få dager senere fattet barnevernet i Ål vedtak om akuttplassering av jenten, og politiet kom og hentet henne. Hun var da 11 år gammel og ble sendt til ulike barnevernsinstitusjoner rundt i landet de neste 14 månedene.

Jenten flyktet første gang med moren da hun var i et beredskapshjem i Horten. De ble da stoppet av politiet i Sverige og sendt tilbake. Moren ble dømt for dette forholdet i 2021.

Siden barnevernet mente det nå var stor fare for rømming, ble institusjonene jenten ble sendt til holdt hemmelig. Moren fant likevel ut hvor datteren var og ba om hjelp på Facebook. Det var her Espegard kom i kontakt med moren.

– Barnevern handler om barnets beste

– Jeg følte meg forpliktet til å hjelpe da jeg forsto at jenten var i ferd med å ta sitt eget liv. Jeg var oppriktig bekymret, og syntes det var merkelig at noen som bor i Danmark skulle institusjonaliseres i Norge, sier Espegard.

Han understreker at barnevern handler om hva som er best for barnet, og at det beste for jenten i denne situasjonen var å få være sammen med sin mor.

Søndre Østfold tingrett var ikke enig i at barnets beste burde vektlegges i Espegards sak.

Retten legger til grunn at tiltalte Espegards motiv har vært å handle i barnets og mors beste, samt å oppfylle deres ønske om gjenforening. Dette kan ikke tillegges vekt i formildende retning ved straffutmålingen. Tiltalte har ved sin handling tatt seg til rette, i strid med lovlig fattede vedtak og rettsavgjørelser. Dette må det reageres strengt mot.

– Satt på rommet og gråt

Jenten var plassert i en institusjon i Moss som hun ifølge moren beskrev som «et helvete». Institusjonen er etter det Espegard forstår den samme hvor mannen som i år ble siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige jenter var ansatt. Ett av ofrene i den saken tok sitt eget liv kort tid etter at politiet ble koblet inn, skriver NRK.

– Jenten som saken min handler om, satt for det meste på rommet sitt og gråt og lengtet etter mammaen sin. Betjeningen var stygge mot henne, og i løpet av de 14 månedene fikk hun ingen skolegang, ingen aktiviteter av noe slag, ingen gymnastikk, sier Espegard.

Men institusjonen gjorde ikke noe feil, mente retten.

[Det] bemerkes at retten gjennom bevisførselen heller ikke kan se at det er grunnlag for å reise kritikk mot [jentens navn] omsorgssituasjon på institusjonen.

Hallingdal barnevernstjeneste er blitt kontaktet for en kommentar, men har foreløpig ikke gitt tilbakemelding.

– Politiet og retten gjorde aldri noe for å snakke med mor og datter. De kunne funnet ut hva som skjedde i institusjonen, om hun fikk undervisning, om hun ble godt nok ivaretatt. Dette burde være et minimum fra rettens side, mener Espegard.

Betalte for småfly til Polen

I april 2021 klarte 12-åringen å rømme i bare sokkelesten fra to ansatte ved institusjonen og komme seg inn i morens bil, som ventet. De kjørte til Kjeller flyplass.

Espegard kjørte en annen bil. Politiet brukte store ressurser på å hente inn data
fra basestasjoner langs veien for å bevise at han kjørte samme strekning som de to som var på flukt.

– De klarte å samle to permer med til sammen 650 sider om meg til rettssaken, forteller Espegard.

Fra Kjeller gikk flukten videre i et småfly med en polsk pilot som fraktet mor og datter til Gdansk. Han ble også stevnet som vitne i straffesaken.

Espegard bekrefter at det var han som fikk kontakt med flygeren og at han betalte 19.500 kroner for turen. I etterkant ble Espegard arrestert og satt i varetekt i 15 dager.

Mor og datter oppholder seg, så langt han kjenner til, fortsatt i Polen. Der skal de ha gått under jorden i flere år, før de fikk opphold og bekreftelse fra myndighetene på at de ikke kommer til å bli utlevert. Den internasjonale etterlysningen av moren skal fortsatt være aktiv.

– Nederlag for hjelpeapparatet

Aktor i straffesaken mot Espegard var Grete Bollestad, datter av KrF-leder Olaug Bollestad. Sistnevnte var blant politikerne som kom med forskrekkede kommentarer til NRK Brennpunkts serie «Instukids». Bollestad kalte det som kom frem der for «et nederlag for hjelpeapparatet». Også Grunde Almeland (V), Sylvi Listhaug (FrP) og Seher Aydar (Rødt) kommenterte saken overfor NRK.

Marius Reikerås er ikke videre imponert.

– Dere får ikke mine sympatitårer, skriver han i et åpent brev til politikerne.

– Hvorfor har dere ikke gjort noe for lenge siden? År ut og år inn har de ansvarlige myndigheter blitt varslet av tusenvis av mennesker. Ikke bare i Norge, men også i utlandet.

Reikerås minner om Norges 37 domfellelser i barnevernssaker i EMD siden 2018, hvor han mener det «ikke er løftet en finger for å reparere krenkelsene som Norge er dømt for».

– En samvittighetsfange

Styreleder Jan Myhre i Barnevernsberørte landsforening omtaler Espegard som en samvittighetsfange. Espegard er styremedlem i organisasjonen.

– Han var oppriktig bekymret for jentas liv og helse på institusjonen. Han fulgte sin samvittighet, skriver Myhre i et innlegg på Facebook.

I dag takker barnet og mor Oddvar Espegard. De mener han kan ha reddet begges liv. Det er dette han skal fengsles for.

Dere som har fulgt litt med på barnevernets gjøren og laden, og nylig sett Brennpunkt-dokumentaren på NRK kalt «Instukids», vet at mange unge jenter går til grunne på institusjoner, under barnevernets omsorg. Oddvar sin bekymring var altså høyst reell.

Myhre har gått gjennom de ulike instansenes saksbehandling og mener at barnets syn ikke ble tillagt vekt, verken hos barnevernet eller i domstolen.

Reikerås viser til at tidligere avgjørelser i EMD sier at 12-åringers egne meninger skal vektlegges i barnevernssaker.

Nådde ikke frem i brevs form

Espegard mener regjeringen møter seg selv i døren når de ifølge egne nettsider jobber for å gi menneskerettsforkjempere i andre land beskyttelse, mens de samtidig straffeforfølger folk som han selv, som har hjulpet sårbare familier i Norge.

I artikkelen skriver regjeringen følgende:

 Menneskerettighetsforsvarere forsvarer andres rettigheter og er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Espegard forteller at han i tiden før mor og datter flyktet prøvde å nå frem om bekymringene sine ved å skrive et titalls brev til blant annet barnevernet, kommunen, lensmannen og ordføreren.

Ingen svarte ham.

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som ebok her.