Elon Musk har gjort Tesla avhengig av Kina, og det vet Kinas makthavere. «Du har meg, og jeg har deg», sa Kinas statsminister Li Qiang til Musk den 28. april. Nå er det på tide med en nasjonal samtale i USA om Musks eierskap i både Tesla og SpaceX. Bildet: Musk møter Kinas daværende statsminister Li Keqiang i Beijing 9. januar 2019. (Foto av Mark Schiefelbein/AFP via Getty Images)

I slutten av april avlyste Elon Musk i siste øyeblikk en reise til India, dukket i stedet opp i Beijing og fikk en avtale om å redde Tesla. Resultatene var umiddelbare: Aksjene til elbilprodusenten, som hadde vært i unåde på Wall Street, steg kraftig på nyheten.

Nå må Washington være bekymret for at Kina vil kontrollere Musks andre selskap, SpaceX, som er avgjørende for USAs ambisjoner i verdensrommet.

Under sin to dager lange reise til Kina, den andre på mindre enn ett år, kunngjorde milliardæren at han hadde inngått en avtale med kinesiske Baidu om kart- og navigasjonsprogramvare. China Association of Automobile Manufacturers sa i en uttalelse 28. april at Teslas Model 3- og Model Y-kjøretøy hadde bestått Kinas datasikkerhetskrav.

I Kina, der bilkjøpere er langt mer fokusert på tekniske funksjoner enn amerikanere, har Musk ønsket å rulle ut Teslas «Full Self-Driving» -programvare. Foreløpig har bilene hans bare den grunnleggende førerassistansefunksjonen «Autopilot». De fleste observatører antar at han er på glidebanen mot Beijings godkjenning.

Musk trenger absolutt oppgraderingen. For ikke lenge siden ble Tesla i Kina sett på som en standout. Nå er det ikke lenger tilfelle. BYD Company og «en hel flåte av EV-oppkomlinger» får, med ordene til Asia Times-bidragsyter Scott Foster, «i økende grad til å se ut som et vanlig bilfirma.»

Som et resultat er Teslas markedsandel i en nedadgående spiral. For et år siden var Tesla nummer én i detaljhandelssegmentet for nye energibiler i Kina. I første kvartal i år hadde selskapet falt til tredjeplass. BYD solgte i perioden 586 000 biler, Geely 137 000 og Tesla 132 000. Det er ikke klart at Tesla kan konkurrere i Kina, der regimet gjør omtrent alt det kan for å favorisere kinesiske konkurrenter.

Musk vet at Kina er «det gylne markedet for elbiler». Teslas «gigafabrikk» i Shanghai, som åpnet i 2019, er «hjertet og lungene» i Musks bilproduksjon. Anlegget er Teslas største utenfor Amerika. Kina er nå Teslas nest største marked.

Musk har gjort Tesla avhengig av Kina, og det vet Kinas herskere. Dessverre for Musk har Beijing mange problemer med hans andre ikoniske satsing, SpaceX. For det første står SpaceX i veien for at Kina kan sette et menneske på månen før USAs gjenbesøk, og Musks Starship-løfter kan hjelpe USA med å bygge månebaser raskere. SpaceX er dessuten en stor amerikansk forsvarsleverandør, og enda viktigere er det at selskapet driver Starlink-satellittkonstellasjonen i lav bane rundt jorden.

Starlink hadde per forrige måned 5800 operative satellitter i bane rundt jorden. Det er hele 60 % av alle aktive satellitter. Musk vurderer å utvide konstellasjonen til 30 000 satellitter, og kanskje tenker han nå på 42 000 av dem. Kina vet at med mindre de detonerer flere atomvåpen i verdensrommet, vil de ha vanskelig for å ta ned alle disse satellittene, noe som betyr at det amerikanske militæret nesten helt sikkert vil ha fortsatt tilgang til verdensrommet i krigstid.

«Kan det å lage flere Teslaer i Kina sette SpaceXs kontrakter med ulike amerikanske myndigheter i fare?» spurte William Pesek i forbindelse med Musks besøk i Beijing.

Pesek, den Tokyo-baserte Forbes-spaltisten, stilte ikke det spørsmålet ut av det blå. Washington Examiner rapporterte i 2020 at både Cory Gardner, republikaneren fra Colorado som da ledet underkomiteen for Øst-Asia i Senatets utenrikskomité, og ansatte i Senatet vurderte om SpaceXs NASA-kontrakter «representerer en potensiell nasjonal sikkerhetsrisiko på grunn av kinesisk finansiell støtte til milliardærens elbilselskap Tesla».

«Hva er det som hindrer dem i å gå direkte til Musk og si: ‘Vi sier opp kreditten din før tiden, med mindre du gir oss X, Y eller Z? » sa «en republikansk kongressmedarbeider som var involvert i forhandlinger om den omfattende lovgivningen som styrer romfartsorganisasjonen» til Examiner. «Og det er ingen reell klarhet i at det finnes noen form for mekanisme som vil stoppe det, annet enn god oppførsel fra en enkeltperson.»

«Hvordan kan USAs fremste leder innen teknologisk innovasjon ikke forstå risikoen ved et dypere og mer innviklet forhold til kommunistpartiet i Kina?» spurte Blaine Holt, en pensjonert brigadegeneral i det amerikanske luftforsvaret og teknologigründer, i en kommentar til Gatestone. «Musks nylige avtale krever fremtidige skritt som KKP må godkjenne for at Teslas mål skal kunne realiseres. Musk bør forvente at Kina vil stille krav om teknologi- og dataoverføringer som inkluderer Starlink og SpaceX tungløfteraketter.»

«Kinas beslutning 28. april om å tillate Tesla å bruke Baidus presise navigasjonskartlegging for å muliggjøre full selvkjøring og dermed forbli konkurransedyktig på det kinesiske markedet, er Beijings måte å bygge innflytelse over Musk på», sier Richard Fisher fra International Assessment and Strategy Center til Gatestone. «I mellomtiden beveger Teslas forhold til Baidu seg inn på området Big Data og kan potensielt hjelpe Baidu med sine ambisjoner innen kunstig intelligens, noe som raskt kan gi militære ringvirkninger for Folkets frigjøringshær.»

Gardiners bekymringer er enda mer presserende for øyeblikket. «Vil Kongressen nå se den andre veien mens KKPs ofte brukte håndbok i utpressing av selskaper utspiller seg og setter vår sikkerhet i fare?» spør Holt.

Det er nå på tide med en nasjonal samtale i USA om Musks eierskap i både Tesla og SpaceX.

«Du har meg, og jeg har deg», sa Kinas statsminister Li Qiang til Musk den 28. april.

Ordene, som tilsynelatende var ment å vise vennskap mellom USA og Kina, var i virkeligheten en advarsel. Det er nå klart at en person som er så avhengig av Kina, ikke bør være så sentral i USAs forsøk på å holde seg i verdensrommet.

• Follow Gordon G. Chang on X (formerly Twitter)