Svenske Scania er en anerkjent internasjonal aktør innen produksjon av dieseldrevene lastebiler og trekkvogner, med lang historie for å skape det markedet etterspør, av høyeste kvalitet. Likevel har ledelsen valgt en ny kurs og blitt politiske forkjempere for «det grønne skiftet». De har brukt milliarder på investeringer for å bygge og selge batterilastebiler fordi grønne politikere har bestemt at «dette er fremtiden», basert på absolutt ingenting annet enn ønskedrømmer. Nå biter virkeligheten tilbake.
I første kvartal av 2024 ble det kun levert 47 elektriske lastebiler, samtidig som selskapet solgte over 26.000 dieseldrevne kjøretøy. Det betyr at batterikjøretøysalget utgjorde under to promille av totalen, og for å helle salt i såret: Det er en nedgang på 36 prosent.
Full satsing på politisk vedtatt produkt
Scania-ledelsen har investert milliarder i å bygge om produksjonslinjene til batterilastebiler ved fabrikkene i Södertälje, men uttellingen har så lagt vært tilnærmet null, og produksjonslinjen står tilnærmet stille. Utviklingen av kjøretøyene har også vært plaget av flere tilbakeslag, som da det viste seg at Northvolt knapt kunne levere de lovede batteriene.
Den flaskehalsen er overvunnet, men det er ikke problemet med manglende etterspørsel, trass i subsidier og særfordeler. Panikken viser seg når ledelsen nå henvender seg til media og setter sin lit til en ny lovgivning i EU for å få fart på salget. Jennie Cato er samfunnsansvarlig for Scania, og hun sier til SVT:
– Vi har i utgangspunktet pantsatt hele selskapet. Vi har investert milliarder i flere anlegg. Vi har investert så mye i denne transformasjonen, så uten de riktige politiske beslutningene har vi en hel bransje i Europa som har en usikker fremtid.
Politikerne i EU-parlamentet som ikke kan noe om strøm, transport, spedisjon eller lastebiler, har vedtatt et nytt regelverk som skal regulere utvidelsen av ladeinfrastruktur og «alternative drivstoff» i Europa – ut fra ren synsing. For eksempel er alle EUs medlemsland pliktig til å gi tilgang til hurtiglader hver 60. kilometer langs det transeuropeiske transportnettet allerede fra 2025. Dette vedtaket er nok et grønt fantasifoster som trosser all realisme og alle begrensinger for hva som er teknisk og økonomisk mulig.
Bare politiske vedtak kan redde milliardsatsingen
Ifølge Scanias PR-sjef er ikke problemet bare at ladeinfrastrukturen er for dårlig. Batterilastebilene er også for dyre, men ledelsen er sikre på at prisen muligens kan falle når den «grønne omstillingen» går raskere, og høyere volum gir lavere pris. Dette er det samme eventyret som sol- og vindkraftindustrien baserte seg på, men det slo aldri til. I stedet økte bare kostnadene i takt med økt etterspørsel av råvarer, noe som var forutsigelig etter normal markedsteori.
Scanias ledelse lider av alvorlig klimakortslutning og snakker ikke lenger om markedskrefter, etterspørsel eller fri konkurranse. De har omgjort bedriften til en politisk miljøorganisasjon som setter sin lit til at et nytt lovverk vil tvinge markedet over til batteridrift og redde satsingen med press, tvang og økonomiske subsidier – altså det vi kjenner som «planøkonomi».
VM i etterpåklokskap
Ingen stiller spørsmål ved om batterilastebiler noensinne er brukbare med dagens batterier. Ingen sier et ord om hva som skjer hvis politikerne ikke holder det de lover og vedtar. Og ingen flagger at Scania-ledelsen kanskje burde ventet med å gå «all in» til både infrastrukturen, etterspørselen og «batterievolusjonen» som er varslet ukentlig gjennom ti år faktisk var på plass. Kunne dét vært en fornuftig forretningsstrategi, fremfor politisk hastverk?
De fleste normalt fungerende næringsdrivende ville tenkt på alt dette, og risikovurdert det grundig og lenge før man satte i gang med å bygge noe som markedet ikke etterspør og bare politikere uten peiling på lastebildrift forlanger. Så har altså ikke skjedd i Scanias tilfelle, og de er på ingen måte alene.
Hele den europeiske bilindustrien er truet fordi lederne bestemte seg for å bli politiske aktivister fremfor å drive business – slik jeg påpekte allerede i 2019, og som flere medier nå begynner å skrive om. Foreløpig er det ingen fare for at Scania går konkurs. Selskapet reddes av den svært gode etterspørselen etter dieselkjøretøy verden rundt som gir godt med penger å sløse bort på et imaginært «grønt skifte».
Om 20 år blir denne galskapen til studier og doktorgrader i business over hvordan man ikke skal styre en bedrift, og alle vil spørre «hvordan kunne profesjonelle fagfolk være så dumme og gjøre slike amatørmessige feil? Hva tenkte de på??»
Svaret er altså massehysteri, gruppetenkning og klimafokus fremfor å drive butikk.