Kommunestyre­representant for Rødt i Skien, Mona Osman (36), sammen med Espen Barth Eide. Foto: Facebook / Privat.

Hvilken ondskap må til for å ha som eneste strategi å bygge hundrevis av kilometer med tunneler, mellom 60 og 70 % større enn hele Londons undergrunns­bane, under Gazas skoler, moskeer, sykehus, barnehager og boliger, bare for at Israel skal bli tvunget til å drepe sivile for å komme til dem?

For deretter å utføre det mest groteske angrepet på jøder siden Holocaust med lovnad om å gjøre det igjen og igjen til Israel er utryddet, og således tvinge Israel til å reagere.

Hadde jeg stoppet her, ville jeg vært tilbøyelig til å mene at forbrytelsen til Hamas mot det palestinske folk er større enn deres forbrytelse mot Israel.

Men befolkningen i Gaza visste hva Hamas var da de valgte dem i 2005. De tillot Hamas å utføre kuppet mot samarbeids­partner Fatah og andre i 2006. De gjorde aldri opprør mot diktaturet. Og de tillot 18 år med Hamas-indoktrinering på skolene, akkurat den tid det tar å utdanne en hel generasjon sosiopater. Finansiert via UNRWA av norske skatte­betalere.

Og regjeringen fortsetter sin demonisering av Israel. Norge anses som det mest Israel-fiendtlige landet i Europa. Det er altså ikke Hamas’ diktatur og terror som er problemet, men Israels selvforsvar!

Vi får høre at Israel utfører folkemord, at det en krigs­forbrytelse og folkemord å angripe Hamas når de gjemmer seg bak sivile. At Israels bombing av Gaza ikke er i tråd med krigens folkerett. At det er et ulovlig misforhold mellom antall døde i angrepet 7. oktober og antall døde så langt i krigen mot Hamas. Både stat­sministeren og utenriks­ministeren sier på inn- og utpust at Israel har gått altfor langt. Men dét er ikke sant.

Hoveddommeren i ICJ-saken, Joan O’Donoghue, har i HARDtalk på BBC dementert at de har sagt at det er plausibelt at Israel utfører folkemord:

«It did not decide, and this is something where I’m correcting something that’s often said in the media. It did not decide that the claim of genocide was plausible. (…) “the Palestinians had a plausible right to be protected from genocide,” and second, that “South Africa had a right to present that in the court.”

Dette er altså prosedyre­spørsmål, at de kan behandle saken, ikke at det foreligger plausibelt brudd på konvensjonen. Likevel ikke et eneste dementi i norske medier eller av norske «eksperter».

Da USA-koalisjonen bombet ISIS i Raqqa, ble 80 % av bygningene skadet eller ødelagt. I Mosul ble 70 % av bygningene skadet eller ødelagt. Da Russland bombet Aleppo, ble 50–65 % av bygningene skadet eller ødelagt. Til sammenligning er 35 % av bygningene i Gaza skadet, hvorav 1/3 av dette igjen ødelagt, ifølge FNs satellittbyrå UNOSAT.

Hamas påstår videre at 34.000 er døde på Gaza-stripen. Men helse­departementet har i en serie rapporter innrømmet at mer enn 15.000 av dødstallene ikke stammer fra helse­systemet selv, men fra «reliable media sources» og at 11.000 av disse ikke er verifiserte. En tredjedel eller flere av departementets data er således i beste fall ufullstendige og i verste fall fiktive. Vi er altså potensielt nede i 23.000. Forventet dødsfall pr. år i fredstid i Gaza er ca. 4500, altså 2600 på 7 måneder. IDF estimerte i mars at de har drept 13.000 terrorister. Potensielt er altså 7400 sivile drept av Israelske krigs­handlinger. I tillegg kommer alle dem som Hamas selv har henrettet eller er drept av de 20 % av Hamas’ egne raketter som rammer Gaza. Dødsraten stridende til sivile er kanskje mindre enn 1:1. FN, EU og andre estimerer vanligvis 80–90 % sivile dødsfall i bykrig, altså 1:9. Selv hvis vi legger Hamas’ tall til grunn og trekker fra antall terrorister, er dødsraten fortsatt 1:3.

Abraham Wyner, professor i statistikk, har gjennomgått helse­departementets løpende rapportering og konkludert at tallene ikke er sannsynlige, hverken i antall eller sammen­setning.

Poenget er at ingen vet hvor mange sivile som er døde i denne krigen. Og blindt å følge Hamas’ totale tall fordi aktivister i NGO-er går god for dem, er uholdbar journalistikk og i strid med Vær varsom-plakaten. Vi må som et absolutt minimum kunne kreve at når media refererer dødstall fra Hamas, at de også samtidig refererer estimatet over døde terrorister.

Professor Jon Spencer ved West Point, ansett som verdens ledende ekspert på urban krigføring, sier at Israel har tatt flere forholds­regler for å forhindre sivile døde enn noen annen hær i historien, langt over hva inter­nasjonal lov krever, og at sivile dødstall i det vesentlige skyldes Hamas’ ovennevnte strategi.

Det er ingen plikt etter Genève-konvensjonen til å evakuere sivile. Konvensjonens art. 28, 51,7 og 57c er derimot eksplisitte på at tilstede­værelse av sivile ikke beskytter områder for militære operasjoner, og at kravet kun er varsling hvis mulig.

Likevel evakuerte Israel 70–90 % før de begynte bakke­invasjonen. Ifølge Spencer gjorde ikke USA dette i invasjonen av Irak, Afghanistan, Panama, Vietnam Tet-motoffensiv (Hue), Korea-krigen (Seoul), Filippinene (Manila), og heller ikke angrepene under kampanjer mot opprør mot ISIS, som 2016–2017 Battle of Mosul (sivile ble opprinnelig bedt om å bli) og Raqqa i 2017.

Israel sørget for trygge ruter og en humanitær sone for evakuering av sivile. De varslet med flygeblader, telefon­samtaler, tekst­meldinger og talemeldinger. De har gjennomført flere timers daglige pauser i alle kamp­operasjoner for å la sivile evakuere. De har delt ut militærkart direkte til sivile for å varsle om dag-til-dag-operasjoner, informasjon som går direkte til Hamas. De bruker i tillegg «takbanking» for å varsle før de bomber mål, og de har utviklet en metode for å spore sivil tilstede­værelse i sanntid for å begrense hvor IDF kan operere. USA og NATO har aldri gjort noe slikt.

Israel har ansatt juridiske rådgivere på lave nivåer (lavere enn standard amerikanske operasjoner) og direkte i målrettings­prosessen, og har pålagte restriksjoner på maktbruk. Det benyttes en taktikk der området blir omringet og sivile får anledning til å flykte via ansikts­gjen­kjennings­teknologi for å identifisere Hamas-medlemmer som prøver å blande seg med de evakuerende sivile, en praksis som setter egne soldater i fare.

Israel er det eneste landet i verden som ikke tillates å vinne en krig, men som kun får kjempe frem våpenhviler. Og når regjeringen på punkt etter punkt holder Israel til en annen standard enn alle andre land i verden, får de heller være ærlig og innrømme at de ikke ønsker at Israel skal vinne, og at den norske regjeringen derfor må tåle anklager om antisemittisme.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.