Mange muslimer i Storbritannia har forlatt Labour etter at Keir Starmer erklærte sin støtte til Israel. I oktober 2023, etter at Hamas begikk sitt horrible terrorangrep, gjorde muslimcensus en måling som viste at muslimene verken vil stemme på De konservative eller Labour:
Muslimske velgere i Vesten følger ikke det vanlige mønsteret for resten av befolkningen når det gjelder politikk. For de aller fleste av dem så kommer islam først. Og i dette tilfellet er det Gaza og ikke Israel som gjør utslaget for partivalget. Det er de mest liberale britiske partiene som blir valget for muslimer, så som De Grønne eller Liberaldemokratene. I tillegg velges partiuavhengige kandidater (Allahs parti?). For de uavhengige gikk andelen fra 1,2% i 2019 til 21% ved målingen i oktober 2023.
Labour mister sine muslimske velgere, selv om de har vunnet frem i lokalvalgene i mai. Unntaket er Sadiq Khan i London, som ikke har hatt noen reell opposisjon. The Guardian skriver:
53-åringen (Sadiq Khan, red.mrk) vant en tredje periode som hovedstadens ordfører på lørdag, uten å ha mistet støtten fra et stort antall muslimske velgere – i motsetning til Labour-kandidater andre steder i England forrige uke.
Men Labour-kandidater andre steder i England opplevde i forrige uke et betydelig tap av muslimske velgere.
Muslimske velgere i Vesten har ikke etablert egne partier i særlig grad. De er fremdeles for få til å få politisk gjennomslag. Dermed velger de partier som er nærmest deres egne interesser og hvor de lettere kan ta makten innad. De Grønne fremstår som et ideologisk svakt parti med manglende ryggrad. De er et lett bytte for muslimer med en helt annen agenda enn lokalpolitikk.
Dusinvis av Gaza- og Hamastilhengere ble i lokalvalget i England for noen dager siden valgt inn i kommunestyrene. De er godt organiserte. En muslimsk pressgruppe ved navn «The muslim vote» sørger for at muslimske saker prioriteres. På nettsiden sier de selv:
Dette valget signaliserer et skifte for muslimer – ikke mer politisk apati. Vi vil ikke lenger tolerere å bli tatt for gitt. Vi er en mektig, samlet styrke på 4 millioner som handler unisont.
Vi er fokusert på seter der den muslimske stemmen kan påvirke utfallet. Vi er her på lang sikt. I 2024 vil vi legge grunnlaget for samfunnets politiske fremtid.
«En mektig samlet styrke på 4 millioner». Så da vet vi at antall muslimer har nådd 4 millioner i Storbritannia. Dette rimer med folketellingen i 2021 og er opp fra 2,7 millioner i 2011.
En av vinnerne i Leeds kommune, Mothin Ali (De Grønne), ropte likegodt Allahu Akbar etter seieren i lokalvalget:
«Vi vil heve stemmen til Palestina. Allahu Akbar!’
Hva kommunestyret i Leeds har med Gaza å gjøre, var uvisst før dette valget.
Mothin Ali er den typiske «hyggelige grønnsakshandleren» slik man lenge og naivt forestilte seg i Norge. Daily Mail skriver i en lederkommentar:
Mothin Ali fremstår fra profilen hans på Green Party-nettstedet som en meget behagelig sjel. Som regnskapsfører av yrke, jobber han frivillig for veldedighet, elsker hagebruk og brenner for «samfunnets velvære».
Da han ble valgt inn i Leeds bystyre, presenterte han imidlertid et sintere og langt mer uhyggelig ansikt. Da tilhengere foldet ut et palestinsk flagg bak seg, startet han en tirade om Labours unnlatelse av å støtte en våpenhvile i Gaza.
Det er første gang at muslimene i Storbritannia har samlet seg som én pressgruppe. Og dette er dårlig nytt for demokratiet og individuelle valg. Storbritannia har nylig innført nye regler for avlevering av stemmesedler per post.
Personer som leverer inn brevstemmer vil nå være begrenset til å levere inn ikke mer enn fem brevstemmer for andre velgere, pluss egen brevstemme per valg. Et returskjema for brevstemme, som inneholder noen personlige opplysninger (navn og adresse), må fylles ut. Dette skjemaet krever også utfylling av en erklæring.
Tidligere var det ikke uvanlig at moskeene samlet inn brevstemmene. Dette forklarer også hvorfor den nye pressgruppen The muslim vote er blitt etablert akkurat nå. I Norge har vi en tilsvarende gruppe: muslimstemmer.
At muslimene forlater Labour skaper hodebry for lederen Keir Starmer. Det var jo nettopp disse innvandrerstemmene som skulle hjelpe Labour til å beholde makten til evig tid. Men hvor langt vil han gå for å vinne tilbake tilliten fra «pro-Palestina-tilhengerne»? Det var tidligere statsminister og Labour-leder Tony Blair som åpnet slusene for masseinnvandring til Storbritannia. I 2014 skrev vi:
Skamløst fra Tony Blair
«I’ve always said you have to have proper controls in place on immigration», messer Tony Blair. BBC lot dette passere, uhindret! Innvandringen til Storbritannia under New Labour og Tony Blair økte den totale befolkningen med 3 millioner. I 2009 ble det avlørt at det var en bevisst og planlagt policy fra Labours side å importere velgere.
Familiegjenforening og «høyere fruktbarhet» samt en lavere alder for mødre til førstefødte har bidratt til at den muslimske befolkningen idag teller 4 millioner.
Leeds, hvor Mothin Ali ble valgt, har ikke engang så stor overvekt av muslimer som de andre byene nord i England:
(Fra ONS – tilsvarende SSB i Norge)
Segregeringen er sterk og det blir stadig flere muslimer i de nordlige byene:
I Storbritannias nest største by, Birmingham, må man kunne si at muslimer har overtatt store deler av byen i og med at man nærmer seg 100 prosent som identifiserer seg som muslimer i folketellingen fra 2021.
Det finnes ingen gode måter å utjevne denne segregeringen på. Disse bydelene er tapt for hvite briter som ikke vil underkaste seg Allah. Det lar seg ikke reversere nå som livet konsentrerer seg om den nærmeste moskeen og ikke byens sentrum, shoppingsenterene eller parkene.
Norge haler innpå Storbritannia, men SSB kommer aldri til å lage noen grafikk over denne demografien slik dets britiske motstykke ONS gjør. Samtidig ble det varslet at folketellingen (Census) som gjøres hvert 10. år, ikke lenger vil bli gjort fordi de nå kan hente inn all informasjon fra andre databaser.
Bortsett, selvsagt, fra «hvilken religion tilhører du»?
Les også vår artikkel fra 2020: Engelske byer er ikke engang hva de var og denne fra 2015: Bare 48 hvite briter igjen
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!