VG gir 24-åringen som ble dømt for påkjørselen av SIAN-leder Lars Thorsens bil en plattform for å renvaske seg. De fornærmede i saken har aldri fått, og vil aldri få, noe tilsvarende privilegium.

I den pågående straffesaken er det to tiltalte gjerningskvinner og en bil full av ofre. Ett av ofrene knakk ryggen.

I stedet for å intervjue Thorsen eller noen av de andre fornærmede, velger VG-journalistene Monica Flatabø og Rolf J. Widerøe voldskvinnenes perspektiv.

I gårsdagens intervju (+) får den ene av de en fin mulighet til å fremstille seg selv som et offer, uten brysomme innvendinger.

Anledningen er at hun anker dommen. Tingretten mente ett år og seks måneder bak murene var passende for grov kroppsskade og forsøk på grov kroppsskade.

Formålet med intervjuet er åpenbart å påvirke retten i retning lavere straff.

Opptakene fra hendelsesforløpet viser at påtalemyndigheten allerede har gjort sitt ytterste, kanskje til og med i overkant mye, for å få redusert straffen så mye som mulig.

Den trafikkfarlige kvinnen, som hadde kniv i håndvesken og var i pillerus, skulle vært tiltalt for drapsforsøk, noe som ville gitt høyere strafferamme.

Shabnam står frem med fornavn og bilde, VG holder tilbake etternavnet. Intervjuet er skreddersydd for ankesaken. Som perler på en snor triller det ut en lang liste med punkter og formildende omstendigheter som forsvaren sikkert er fornøyd med:

• Har levd et liv med rus siden hun var barn
• Det var ikke et drapsforsøk
• Husker ikke hvorfor hun hadde en kniv i hånden
• Ante ikke hvem koranbrennerne var
• Ante ikke at det var andre enn Thorsen i bilen
• Leser ikke aviser og følger ikke med
• Er ikke islamist
• Er både kristen og muslim (samtidig)
• Trodde (pga. rus) at det var en baby som lå på bakken og brant
• Er et offer fordi hun har fått private opplysninger lekket på nett
• Er et offer fordi hun ble filmet i rettssalen
• Er et offer fordi hun ble utsatt for rasisme i barndommen
• Ble trigget av rasistiske utrop, fikk flashback til barndommen
• Følte seg krenket
• Husker ikke at hun satt meg i bilen
• Ønsket ikke å skade noen
• Er lei seg
• Kunne aldri gjort det igjen
• Sier unnskyld
• Fikk sjokk da hun så videoen, forstår ikke hvorfor hun gjorde det
• Har sluttet med rus
• Drømmer om å starte et nytt liv
• Vil hjelpe fattigfolk og muslimske kvinner
• Avviste å holde tale for islamister
• Vil leve et liv i fred og ro

Likevel mener Shabnam at det burde være forbudt å brenne «hellige» bøker. Hun oppbevarer til og med restene av Lars Thorsens brente bok hjemme. Men ikke fordi hun er islamist. Det var ikke derfor hun gjorde det, hevder hun.

Thorsen er en både tale- og skrivefør mann. Sett på bakgrunn av intervjuet med Shabnam er det tydelig at det kun er politiske årsaker til at Thorsen aldri har fått «snakke ut» i VG på tilsvarende måte, eller i det minste fått en kronikk på trykk.

Bortsett fra knappe, samtidige imøtegåelser i forbindelse med aktualitetssaker, har VG etter det vi forstår aldri søkt å formidle SIANS motivasjon med koranbrenningene ved å høre på hva Thorsen har å si. VG siterer utelukkende SIAN-lederen hvis de må, for ikke å bli felt i PFU.

Samtidig har de intervjuet en rekke personer med og uten hijab som alle er sterkt kritiske til SIAN.

Når VG på kommentarplass omtaler Lars Thorsen, handler det om at også tullinger har ytringsfrihet,

Mens VG selv foretrekker å bære frem tullinger av et helt annet kaliber.

Da Shabnams straffesak var oppe i tingretten i januar ble domsavsigelsen hennes utsatt i omtrent tre måneder, i påvente av at helsetilstanden hennes skulle bli bedre.

Da dommen omsider skulle utmåles hadde hun vært på avrusing, hvis det hun forteller i intervjuet er riktig.

Forsvarer Nils Nordhus lot ingen muligheter være uprøvd og la ned påstand om at klienten måtte idømmes en såkalt «ND-dom» siden hun nå var nykter. Et narkotikaprogram med domstolskontroll spesielt for rusmisbrukere. Alternativt en samfunnsstraff eller en betinget dom.

Retten var ikke enig og dømte henne til ubetinget fengsel. Hun er også fratatt retten til førerkort for resten av livet.

– Dommens begrunnelse gir håp om et annet utfall i lagmannsretten. Retten mener hun er kommet langt, men ikke langt nok i sin rehabilitering. Vi får se. Jeg mener rettens avveining mellom allmennprevensjon og individualprevensjon er feil, sier Nordhus.

Nordhus har nok misforstått hva rehabiliteringen går ut på. Dette handler ikke om rus, men om religiøs fanatisme. Shabnam er først ferdig rehabilitert den dagen hun kan se «hellige» bøker brenne uten å klikke i vinkel.

Spørsmålet er hvordan VG-journalistene kan leve med å være talerør for intoleransens og voldens representant i en pågående rettsak, mens ofrene usynliggjøres.

Noe er galt med redaksjonens vurderingsevne når upopulære ytrere tillegges rollen som skurk, mens avisen kjører renvaskingskampanje til fordel for en rabiat voldskvinne.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!