Robert Malones tale til konferansen Make Europe Great Again i Bucuresti den 28. april 2024:

Jeg er her i dag for å hylle nasjonalismen og nasjonenes mangfold som laboratorier for innovasjon og tilpasning til skiftende forhold.

Det er mye vi kan lære av covid-19-krisen, men en av de viktigste lærdommene har å gjøre med hva globalismen er. Vi slenger rundt oss med dette begrepet, men vi klarer aldri å definere det. Det er som om det er et formløst beist. Vi klarer ikke å få grep om det.

Globalisme er sentralplanlegging. Romania forstår sentralplanlegging. De tidligere innbyggerne i Sovjetunionen forstår sentralplanlegging. Vi forstår skadene som følger av sentralplanlegging, av byråkrater som bestemmer vår fremtid, som tar beslutninger om hvordan en nasjonalstat, en økonomi og et folk skal tilpasse seg skiftende forhold.

Sentralplanlegging er også forbundet med kulturell homogenisering, det vil si ønsket om å skape én kultur, noe som i det aktuelle tilfellet i bunn og grunn er drevet frem av en bevisst ødeleggelse av mangfoldet for å redusere økonomisk friksjon.

Denne globaliseringsfremstøtet skal i bunn og grunn støtte agendaen til transnasjonale, globalistiske organisasjoner, særlig selskaper i deres samarbeidsrelasjoner med store transnasjonale statlige organisasjoner. Dette offentlig–private samarbeidet har et navn. Navnet ble gitt av Benito Mussolini. Vi kjenner dette navnet. Navnet er fascisme. Vi bør kalle det for det det er. Noe av det som har skjedd gjennom hele covid-19-krisen, og gjennom hele denne globaliserings- og harmoniseringsprosessen, er at språket er blitt et våpen og pervertert.

Vi må kalle ting ved deres rette navn, til tross for hva det kan innebære eller hvordan pressen kan reagere på det. Vi er ikke ytre høyre. Vi er sentrum-høyre. Sannheten er at våre motstandere har blitt venstreekstreme, men vi lar pressen og konsernmediene omdefinere språket og demonisere oss som høyreekstreme, men sannheten er at det er de som er radikale. De er ytre venstre. Vi må nekte å la dem erobre og forvrenge språket vårt. Vi må ta det tilbake. Språket kontrollerer tanken. Det styrer hvordan vi strukturerer vår forståelse av verden.

Subsidiaritetsprinsippet krever desentralisering. Den ultimate komponenten i en desentralisert, adaptiv verden er familien. Vi må feire familien som kjernen i subsidiaritetsprinsippet og dets drivkraft.

Det er uetisk å bruke frykt som våpen via propaganda for å kontrollere folk. Vi har sett gjentatte begrunnelser fra akademikere, byråkrater, regjeringer og transnasjonale organisasjoner om at det er akseptabelt å bruke frykt som våpen for å tjene det overordnede samfunnsgodet, slik de definerer det. I tilfellet med covid-19-krisen i folkehelsens tjeneste. Å bruke frykt som våpen er uetisk, og det bør ikke tillates. Det bør ikke tolereres. Vi må påpeke det når vi ser det.

Neste punkt er at vi har en vanskelig kamp foran oss. Denne vanskelige kampen kommer ikke til å bli løst med ett valg. Den kommer ikke til å bli løst med valget av én politiker. Den kommer ikke til å bli løst med et lederskifte i Det europeiske råd. Dette har utviklet seg i flere tiår, i mange tilfeller minst et århundre, og det kommer ikke til å bli løst på kort sikt. Vi har en langsiktig kamp foran oss, som vil kreve mange års innsats for å utkjempe denne kampen.

Ikke gjør deg selv til offer, og ikke klag. Jeg hører dette igjen og igjen. Dette ropet om stakkars meg. Det er en så vanskelig jobb vi står overfor. Det er så mange hindringer. Motstanderne våre er så godt forankret, de er så mektige. De har så mange krefter. De kontrollerer media.

Slutt å syte. Vi har en kamp. Vi må kjempe den kampen, og det hjelper ikke å klage.

Det er en vidunderlig ting. For en vidunderlig ting å ha en verdig motstander. Det er den største gaven i verden, og ved Gud, vi har en verdig motstander. Vi må ikke klage. Vi må ikke trekke oss unna. Vi må konfrontere det onde som ligger foran oss, og det kommer ikke til å bli lett.

Kjemp for fremtiden din. Feir denne muligheten til å kjempe for fremtiden. For en gave å ha muligheten til å utgjøre en forskjell akkurat nå. Feir det.

Sosiale medier som er utviklet av USA og videreutviklet av det britiske intellektuelle miljøet, er blitt utviklet som et våpen av disse etterretningsmiljøene. Dere kan være sikre på at sosiale medier slik vi kjenner dem – Facebook, Twitter (i sin tidligere form) – alle disse sosiale medieverktøyene er våpen. De er våpen for psykologisk krigføring. De ble designet som våpen. De ble utviklet og tatt i bruk under den arabiske våren som våpen for å legge til rette for regimeskifte.

Sjokket kom da Nigel Farage og hans gruppe forårsaket Brexit, og det sjokket ble ytterligere forsterket da Trump ble president. Plutselig våknet USAs etterretningstjeneste og utenriksdepartement og all den infrastrukturen de kontrollerer og bruker til å utøve kontroller Europa, og innså at de hadde et problem. Og det problemet strekker seg nå til den populistiske bevegelsen her, som vi representerer som sentrum/høyre-konservative.

Denne utfordringen representerer nå en eksistensiell trussel mot NATO selv, for hvis Europa våkner opp til den tekno-totalitære politikken som påtvinges fra Brussel, og begynner å hevde verdien av den uavhengige nasjonalstaten, ser det amerikanske utenriksdepartementet og etterretningsmiljøet en risiko for at EU, den strukturen som er skapt for å holde Europa sammen, vil gå i oppløsning. Den vil fragmenteres, og hvis den fragmenteres, vil NATO fragmenteres, og hvis NATO fragmenteres, mener USAs utenrikspolitiske etablissement at de vil få en betydelig ulempe i en stadig mer multilateral verden.

Og det vil resultere i et svar fra USAs etterretningstjeneste og utenriksdepartement, der de vil føle seg berettiget til å ta i bruk nær sagt alle metoder for å håndheve og opprettholde dagens status quo. Erkjenn at dette er tilfellet. Jeg tar ikke til orde for å oppløse EU eller NATO. Jeg forteller dere at dette er oppfatningen til det amerikanske etterretningsmiljøet og Five Eyes, og de vil gjøre hva som helst for å unngå denne konsekvensen. De tror på en utilitaristisk modell der alt er tillatt for å forsvare den nåværende verdensordenen og de planene for fremtiden som er etablert.

Som en konsekvens av dette tar myndighetene i bruk teknologi for psykologisk krigføring. Dette er teknologi som ble utviklet for strid til havs. NATO omtaler dette som en sentral del av sine nåværende planer. NATO kaller det hybrid krigføring, psykologisk krigføringsteknologi. Avansert teknologi blir nå tatt i bruk av regjeringer og globalister mot vanlige borgere på grunn av den eksistensielle trusselen mot oppløsningen av EU, den oppfattede eksistensielle trusselen mot NATO og behovet for å opprettholde konsensus ved å kontrollere all informasjon i en stadig mer multilateral verden.

Som svar på trusselen fra Kina, Russland, fremveksten av Midtøsten, petrodollarens fall, er det en oppfatning om at det er nødvendig og tilstrekkelig, akseptabelt å bruke psykologisk krigføringsteknologi mot egne borgere.

Jeg mener at dette er grunnleggende uetisk. Teknologien for psykologisk krigføring, slik den brukes og er utviklet i dag, kan fullstendig kontrollere alle aspekter av informasjonen du mottar, hva du tenker, hva du føler og hva du hører.

I en verden der regjeringer synes at det er akseptabelt å bruke teknologi for psykologisk krigføring mot befolkningene, blir begrepet individuell og nasjonal suverenitet totalt foreldet. Vi kan diskutere hvorvidt personstemmer, fjernstemmer eller lange perioder med stemmerett åpner for valgfusk. Dette er fullstendig irrelevant i møte med moderne psykologisk krigføring når den brukes på innbyggerne, når alt de hører, føler, tenker, tror, blir kontrollert gjennom denne teknologien, gjennom sosiale medier, gjennom etablerte medier, gjennom alle meldinger; da er nyansene i stemmegivningen fullstendig irrelevante. Igjen, dette er uetisk. Dette er et brudd på menneskerettighetene.

Mennesker har rett til å få tilgang til informasjon i et demokrati. Dette er grunnleggende for samfunnskontrakten. Hvordan kan vi ha en samfunnskontrakt når innbyggerne i nasjonalstater ikke får den informasjonen de trenger for å ta informerte beslutninger? Det er der vi er nå, og det er berettiget på grunn av frykten for denne eksistensielle krisen. Og dette er ondskap i mine øyne. Det er et stort brudd på menneskelig etikk. Vi respekterer ikke enkeltmenneskers evne til å handle som suverene vesener.

Propaganda og sensur hindrer dessuten innovasjon og tilpasning til endringer. Kulturer kan ikke tilpasse seg, de kan ikke innovere hvis de ikke har tilgang til fullstendig, mangfoldig og korrekt informasjon. Dette er det viktigste av alt. Vi kommer til å stagnere. Har vi eksempler på denne typen stagnasjon? Hva skjer når informasjonen blir fullstendig kontrollert? Romania vet svaret. Det tidligere Sovjetunionen kjenner svaret. De som levde under Ceausescu, vet svaret. De som levde under Salazar i Portugal, vet svaret.

Vi må ha tilgang til ubegrenset informasjon, og det betyr at vi må ha ytringsfrihet og tankefrihet. Det har en pris. Det har en pris i form av personlig ansvar. Det har en pris i form av at folk potensielt vil bli eksponert for informasjon som kan være skadelig, som de kan finne støtende. Men hvis vi nekter dem å ha tilgang til informasjon og tankemangfold, hindrer vi vår evne som nasjonalstater og kulturer til å tilpasse seg skiftende forhold.

Og er det én ting vi absolutt må ha akkurat nå, så er det evnen til å innovere og tilpasse oss. Det er slik vi unnslipper den malthusianske fellen. All denne frykten for global oppvarming og befolkningsvekst; det er det dette handler om. Og motargumentet til det malthusianske argumentet er at mennesker tilpasser seg. Mennesker kan forandre seg, mennesker kan innovere. De kan ikke innovere hvis all informasjon er kontrollert.

Stater og kulturer som motstår propaganda, sensur og våpenført frykt, har et konkurransefortrinn. I en multilateral verden bør ikke Romania be om unnskyldning for å gå inn for selvstendighet. Uavhengige europeiske nasjonalstater bør ikke be om unnskyldning for å gå sine egne veier og tenke nytt. De må gjøre det. De må gjøre det fordi det vil gi dem et konkurransefortrinn.

Jeg mener at uavhengige nasjonalstater er et laboratorium for innovasjon; kulturell innovasjon, politisk innovasjon og økonomisk innovasjon. De må få lov til å ha suverenitet og selvstendighet. Hvis du ikke tillater det, vil du kvele verdens evne til å tilpasse seg endringer.

Den beste måten å tilpasse verden til endringer på, er å respektere subsidiaritetsprinsippet.

Fortsett derfor uten frykt. Nekt å være et offer. Ikke be om unnskyldning, og kjemp for liv, frihet og suverenitet. Velg livet, ikke døden.

Nigel Farage anbefaler at vi trenger et navn på bevegelsen vår. For min del er det «Let’s Make Europe Great Again».

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!