Det er slik at profeten i islam med navnet Muhammed var avhengig av å ha sekretærer som kunne lese og skrive siden han selv var en analfabet. Han trengte dem til å skrive ned åpenbaringer i Koranen hans. En av hans sekretærer i Medína het Abdullah Ibn Abi Sarh. Han flyttet fra Mekka til Medína når han ble en muslim og ville da stille seg selv til disposisjon for sin profet fordi han hadde fordelen av å kunne lese og skrive. Muhammed ansatte han som sin sekretær ved ankomst til Medína. Han begynte da å skrive ned vers i Koranen på vegne av profeten i Medína og ble dermed en av forfatterne i Koranen.
Det som var tilfellet med dette var at ved flere anledninger når Muhammed ba han om å skrive ned nye åpenbaringer i Koranen så stoppet Muhammed opp mens han snakket og ved andre tilfeller så slet han med å finne de riktige ordene i de enkelte setningene. Abdullah Ibn Abi Sarh kom da med sine egne anbefalinger som fullførte versene og sine egne anbefalinger om ord som kunne brukes i de ulike setningene. Muhammed aksepterte dette og ga han lov til å fullføre versene med sine egne ord.
Dette fortsatte i en periode og Ibn Sarh begynte da å få mistanker om at det Muhammed åpenbarte ikke kom fra Gud men noe han oppdiktet selv. Fordi hvis disse åpenbaringene kom fra Gud så kunne han i utgangspunktet ikke tilføye sitt eget materiale i dem. Han var jo selv kun en helt vanlig skribent og ikke en profet. Dette fortsatte og etter hvert så skjønte Ibn Sarh at Muhammed var en falsk profet som diktet opp åpenbaringene i Koranen sin. Han forlot da Muhammed og Medína og gikk tilbake til Mekka der han fortalte dette videre til innbyggerne i byen. Han sa blant annet til dem at hvis Muhammed kunne være en profet bare fordi han kunne åpenbare åpenbaringer i Koranen så kunne han selv også være en profet fordi han hadde selv «åpenbart» en god del av materialet i Koranen. Han kunne også lage sin egen Koran på denne måten, sa han. Han latterliggjorde dermed Muhammed foran innbyggerne av Mekka.
Når Muhammed fikk høre dette så ble han rasende på Ibn Sarh og åpenbarte dette verset i Koranen kapittel 6, vers 93.
«Og hvem er vel mer urettferdig enn den som dikter opp løgn om Gud eller hevder (å ha del i profetskapet ved å si): «Jeg har fått en åpenbaring!», enda intet er åpenbart for ham. Og (hvem er vel enda større urettferdig person enn) den som hevder (å være guddommelig ved å si): «Jeg skal også snart åpenbare makent (skrift) til det som Gud har åpenbart!» Og hvis du ser når de urettferdige vil være (fortapt) i dødens vansker og englene vil rekke frem hendene (mot dem, idet de sier): «Se å få ut sjelen fra deres kropp! I dag vil dere få en nedverdigelsens pine som straff fordi dere pleide å si det som usant var om Gud, og dere var hovmodige mot Hans åpenbaringer.»
Emanuel Sarwar er en troende og praktiserende kristen som vokste opp med islam og har kunnskap om både Bibelen og Koranen.
Les mer fra Emanuel, som ønsker å fortelle nordmenn sine tanker om islam i Norge.
Muslimene vil ikke snakke om døden til den falske profeten Muhammed – Document
Det er blasfemi når kristne sier at de har den samme Gud som muslimene – Document
Muslimer må utføre hellig krig på Allahs vegne for å komme til paradis – Document
Allah er en begrenset Gud – han kan bare ett språk – Document
Venstresiden hater kristne – derfor har vi islamproblematikken i Norge – Document
Kjøp «Europas underlige død» her.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!