«To menn» er siktet for å ha smuglet en «mann» fra Tyskland til Norge i bagasjerommet på en bil, melder NTB. Presisjonsnivået er ikke høyt.
To menn siktet for å ha smuglet mann i bagasjerom
To tyske statsborgere er varetektsfengslet i fire uker, siktet for å ha smuglet en mann i bagasjerommet på bilen deres.
Etter at politiet kom over mannen ble de kjent med at han ikke hadde lovlig opphold i Norge. Han sa at han hadde betalt de to unge tyskerne 3000 euro – drøyt 35.000 kroner – for å smugle ham inn i landet, skriver avisa Kristiansand.
Sa vi forresten at de var tyske?
Nyhetsjournalistikkens oppgave er – eller kanskje var – å besvare spørsmål av typen hvem, hva, hvor, når og hvordan. Målet er liksom at publikum raskt skal skjønne tegningen, skjønt det er jo litt skummelt også.
Her får vi først bare vite at det har pågått smugling, og plutselig befinner en mann seg i Norge uten lovlig opphold. Noe senere opplyses det at han ble smuglet fra Tyskland til Norge. I en smuglersak burde det vel straks opplyses om smuglerruten. Her må vi nærmest gjette oss til at den har gått med danskebåten til Kristiansand, uten å være sikre på svaret.
Kanskje det ikke er så viktig at smuglerruten ender i vårt eget land? Eller er det ikke vårt eget? Har nordmenn også blitt innsmuglet fra Tyskland og ikke bare innvandret fra Afghanistan?
Apropos islambeltet: NTB er ikke så veldig gode på hvem heller. «De to unge tyskerne», skriver man om smuglerne idet det henvises til en lokalavis som kilde. Men er de nå egentlig tyske? Fengslingskjennelsene fra Agder tingrett mandag forteller oss noe annet.
Den ene, som heter Mohammed til fornavn, er irakisk statsborger og bor sammen med sine foreldre i Tyskland. For avisa Kristiansand er vel det nok til å bli tysk statsborger. Den andre er riktignok tysk statsborger, og han heter Ahmed til fornavn – også han bor sammen med foreldrene i Tyskland.
Den innsmuglede mannen heter forresten Mehmet til fornavn, så når «to menn» smuglet «en mann», så er det altså Ahmed og Mohammed som smuglet Mehmet.
Vi blir ikke så godt kjent med Mehmet, men i fengslingskjennelsene får vi vite at Mohammed har forklart at fengsling vil være til hinder for at han får tatt eksamen i mai, og dessuten kommer han til å overstige fraværsgrensen på skolen.
Ahmed anfører på sin side at fengsling gjør det umulig for ham å ta seg av aldrende foreldre – selv har han forresten ikke fylt 30 ennå. De to siktede er tilsynelatende dydsmønstre – går på skolen og hjelper gamle.
Retten bemerker at Ahmed har flere søsken som bor i nærheten av foreldrene.
Det er utvilsomt hensiktsmessig for gamle foreldre å ha klanen rundt seg. Klan er forresten et stikkord når det gjelder organisert menneskesmugling i Europa. Nettverkene er gjerne familiebaserte.
«Det er flere grunner til at personer deltar i menneskesmugling. Noen ønsker å gjenforenes med familie og venner»,
skrev regjeringens analysegruppe på migrasjonsfeltet i en rapport fra juli 2016 som ble unndratt offentlighet. Det er vel best ikke å fortelle den hersens innfødte befolkningen at noen av deres nye medborgere, eller motborgere, begår kriminalitet for å hjelpe flere av sine egne til Norge eller andre europeiske land.
I rapporten het det også:
Norsk politi har få straffesaker og generelt begrenset kunnskap om menneskesmugling. Kripos har imidlertid identifisert flere veletablerte nettverk som har vært aktive i Norge i flere år.
Men her ser det altså ut til at man har fått en straffesak. Vi ser med andre ord et lite glimt av invasjonen. De siktede har ingen tilknytning til Norge, fastslår retten. Men er nå dét så sikkert? Tilknytning kan finnes selv om det ikke går frem av offentlige registre. Våre nye motborgere er ikke sjelden de rene personvern-aristokrater.
Utenlandske klaner har nokså lett spill med Skandinavia. I Sverige har de infiltrert staten, politi og rettsvesen inkludert. Det er lett å se at Norge går samme vei. For eksemplet Sverige lærer oss at man er nødt til å stå i dritt til halsen før man begynner å bruke huet; det holder ikke å stå til knes i den.
For muslimske klaner i Tyskland er Skandinavia opplagt et bra mål for menneskesmugling. Her finnes sjenerøse velferdsstater som vil gi de innsmuglede inntekter til å nedbetale eventuelle lån for tjenesten.
Men hverken Sverige eller Norge har egentlig noen strategi for å hanskes med denne trusselen mot demokratiet. Det er kanskje best å late som ingenting, og ikke sette for mange ord på det som skjer, hva enten man tilhører stats- eller medieapparatet.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.