NRKs musikkritikere nekter å anmelde årets låter i Eurovision Song Contest på grunn av krigen i Gaza. Musiker Emilie Eie mener de tar et valg som kan få negative konsekvenser for dem, men de gjør det likevel. Hvorfor? 

Jeg vil anta det er fordi en slik boikott er en effektiv og ikke-voldelig måte å vise solidaritet og støtte for Palestina, skriver Eie i Stavanger Aftenblad.

Men hvorfor i all verden tror Eie at dette kan føre til negative konsekvenser? Hele den norske eliten, inkludert de fleste medier og vår egen regjering, samt et nesten samlet kulturmiljø: Så å si alle støtter palestina-araberne og er sterkt kritiske til Israel.

Å rope From the river to the sea, som i praksis er et argument for å utslette jøder og Israel, dét skaper ingen problemer. Men å møte opp med et israelsk flagg 8. mars for å støtte voldtektsofrene terroristene i Hamas gjerne drepte etterpå? Dét skaper problemer.

Hvis det er noe du kan gjøre for å bedre en situasjon, så plikter du å gjøre det hvis du vil fortsette å fortelle deg selv at du er en god person.

Underforstått: Hvis man støtter Israels rett til å eksistere, så er man et dårlig menneske.

Eie er «skeiv kvinne» og musiker, og ble kåret til Årets stavangerkunstner i 2024. Men hun er også gjestekommentator for Aftenbladet. Man får håpe at hun får betalt, siden hun trolig trenger pengene: Den mest sette musikkvideoen hennes jeg har funnet har oppnådd lite imponerende 1700 views på YouTube.

Eie fortsetter med krav om at man må engasjere seg. Folk på ytre venstre elsker jo demonstrasjoner og underskriftskampanjer.

At du ikke er rasist eller transfob, er ikke imponerende.

Du får ikke et klapp på skulderen fordi du ikke selv voldtar, eller har en venn som er homofil. Det skulle faktisk bare mangle. Det jeg lurer på er hva du gjør når det faktisk gjelder?

Å vise at man bryr seg kan være å dra på politiske markeringer eller dele en underskriftskampanje. Men gjelder like mye i dine nære kretser.

Vel, det gikk ikke så bra med de som mislikte at unge jødiske kvinner ble voldtatt og drept. Slike demonstrasjoner er selvsagt uakseptabelt.

Hva sier du når kollegaen din drar en rasistisk «vits» i lunsjen? Korrigerer du vennene dine når de sprer feilinformasjon om LHBTQ+-personer på Facebook? Stopper du kompisen din fra å ta med den altfor fulle jenta hjem fra byen?

Hva er en rasistisk vits? Hva er feilinformasjon om LHBTQ+-personer, annet enn det transaktivistene står for selv, når de lurer småunger til å tro at de kan endre kjønn?

Når Pride inntar barnehagen

I min alder tar man ikke med seg fulle jenter hjem fra byen, dette gjorde jeg heller ikke som ung mann. Men har ikke jenta et ansvar for sin egen opptreden? Hvor var foreldrene under oppdragelsen?

Dumme gjerninger og dårlige valg skal selvsagt ikke føre til voldtekt. Men det er folk med lignende holdninger som Eie som har ført til masseinnvandring og en eksplosjon av vold, voldtekter og drap, og som samtidig har ført til at forbryterne nesten ikke straffes for sine grusomheter.

Vi voksne forteller barn at hvis man ser at noen blir mobbet og ikke griper inn, så er man like ille som de som faktisk mobber.

Da jeg var ung grep jeg ofte inn hvis jeg opplevde mobbing. Men ungdommen nå til dags risikerer sitt eget liv hvis de gjør det samme, særlig hvis de går på «feil» skole. Selv lærere våger ikke gripe inn mot våre nye, voldelige landsmenn.

Det siste halvåret har det vært mange demonstrasjoner, både til støtte for Palestina, Ukraina og samtykkelov, for å nevne noe.

Det er én ting å være redd for å engasjere seg fordi man risikerer å bli angrepet for hvem man er. Hvis du kun trenger være redd for hva folk synes om deg, så er du utrolig heldig.

Nok en gang: Hvem i all verden risikerer utestengelse og trakassering for å demonstrere for noe hele eliten er enig i? Det var mye mer risikabelt å protestere mot hysteriet og tyranniet under pandemien. Det er skadelig for dine yrkesmuligheter hvis man kritiserer de sinnssyke klimatiltakene.

I flere tiår har kritikere av islam og masseinnvandring umiddelbart blitt stemplet som rasister og idioter. Hyller man kjønnsgalskapen blir man gjerne statsråd, som Trettebergstuen.

Hvis du ser på deg som en god person, så burde det innebære å stå i ubehaget for felles gode. I det minste engang iblant.

Personlig står jeg gjerne i «ubehaget». Faktisk føler jeg ikke noe ubehag i det hele tatt. Hvis noen vil blokkere deg fordi du har andre meninger enn dem, så er de ikke dine venner uansett.

Krenkelser, utestengelser og blokkering får woke-venstre stå for. Personlig nøyer jeg meg med kritikk av de jeg er uenige med.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!