Når det fra mange hold appelleres om at Israel må avslutte krigføringen i Gaza, er dette et forsøk på å nekte den jødiske nasjonalstaten retten til å forsvare seg.

Israel ble overfalt militært av terroristgruppen Hamas 7. oktober i fjor. For å hindre at terroristene kunne fortsette å utgjøre en trussel mot Israel, måtte faren for ny terror fjernes – en gang for alle.

Fienden må slås og tilintetgjøres – der fienden er. Den største militære trusselen mot Israels eksistens holder ikke til i Mongolia eller Honduras, men i Gaza. Og da må israelske forsvarstiltak også settes inn i Gaza. Kan dét virkelig være så vanskelig å forstå?

Så hevder de som ikke bryr seg noe særlig om Israels rett til å eksistere at krigen er uproporsjonal, at Israel er så mye sterkere rent militært. Hallo! Hvor ureflektert går det an å være og likevel ha mot til å fremføre sitt tankespinn offentlig?

Hele poenget med en seierrik krig er at den ikke er proporsjonal og at partene ikke er jevnbyrdige. Tyskerne hærtok Norge i 1940 nettopp fordi krigen var uproporsjonal. Tyske stridskrefter var helt overlegne – akkurat som i Danmark, Belgia, Nederland, Luxembourg og Frankrike. Krigen var uproporsjonal, og Wehrmacht seiret.

I 1941 var krigen på Østfronten også uproporsjonal. Den røde hær var så underlegen at tyskerne nådde helt til Moskvas forsteder. Men da USA, Storbritannia og Sovjetunionen etter hvert forente sine anstrengelser, ble krigens uforholdsmessighet speilvendt – og ledet til Tysklands totale nederlag. Krigens sluttfase var uproporsjonal. 

Dessuten dette: Sovjetunionen kunne ikke nøye seg med å jage tyskerne hjem fra Sovjet – like lite som USA kunne slå seg til tåls med at Frankrike var frigjort. Nazismen måtte utryddes en gang for alle – og det kunne ikke skje andre steder enn på tysk jord. Dette er så elementært at det ikke er til å forstå at norske Hamas-tilbedere ikke ser det.

Hamas har brutt krigens folkerettslige regler ved å etablere militære baser og stridskapasiteter på sykehus, men dét er det ingen som kritiserer. Kritikken kommer først når Israel ber om at sykehusene skal evakueres – slik at Israel kan ta ut Hamas-krigerne.

De som sier at bombingen av Gaza er noe av det verste i nyere tid, vet ikke hva de snakker om. Foto: Historical rare photos.

Drøyt 30.000 påstått sivile palestina-arabere er drept så langt i krigen. Det er et lavt tall. Under 2. verdenskrig omkom 3,6 millioner sivile tyskere som følge av vestalliert og sovjetisk krigføring. Bombingen av Dresden i januar 1945 krevde alene like mange sivile liv som hittil er gått tapt i Gaza. Hitler & co. var nokså alene om å kalle det en krigsforbrytelse.

NTB, beryktet for sin antisemittiske Hamas-beundring og en nyhetsformidling i samsvar med det, skrev søndag at «Israel viser ingen vilje til å forhandle om en fredsavtale med palestinerne». Nei, hvorfor skulle Israel vise dét? Fredsfølere fra Berlin i sluttfasen av 2. verdenskrig ble kontant avvist av de allierte. Seieren var innen rekkevidde uansett. Og Tyskland måtte slås totalt og betingelsesløst – og nazi-trusselen måtte elimineres for godt.

Slik er det også med Israel. Nå forbereder israelske styrker seg på å fullføre jobben i Gaza ved å tilintetgjøre Hamas i og ved byen Rafah. Israel har ikke noe valg om landet skal sikre sin egen eksistens. Da må Hamas knuses – med de følger det får for det folket som har valgt dem til å lede seg. Slik det fikk for tyskerne som valgte Hitler til sin fører.

Og når Gaza er renset for Hamas, står Sør-Libanon for tur. Israel har i månedsvis bekjempet terroristene i Hizbollah, som med sine Iran-finansierte militære kapasiteter også utgjør en trussel mot Israels rett til å overleve som jødisk nasjonalstat.

Fienden må tas ut der fienden er – så vel i Gaza som i Libanon.