Norge er pådriver for EUs digitale lommebok-app som skal inn på 600 millioner europeiske mobiltelefoner innen 2030. Den baner vei for innføringen av en EU-styrt kryptovaluta og massiv sporing av transaksjoner på en rekke områder.

Det mangler nå bare en siste godkjennelse før EU-regulativet European Digital Identity (EUDI) trer i kraft. Det ble vedtatt med solid flertall i EU-parlamentet.

At forordningen ikke er endelig vedtatt, er ikke til hinder for en sammenslutning ledet av det norske Digitaliseringsdirektoratet. Den har jobbet med programmeringen av en av fire pilotversjoner av programvaren siden mai i fjor.

Som melkekyr på EUs skattebetalerfarmer er det vesentlig for eierne våre at de kan sette på oss et klips i øret som forteller hvem vi er og hvem vi tilhører.

EUDI-regulativet adresserer dette ved å pålegge landene i EU og EØS/EFTA å koble seg opp mot EU-kommisjonens dataplattform, slik at personer og bedrifter kan identifisere seg og signere elektronisk med samme teknologi i hele EU-området.

Ved å knytte alle de eksisterende ID-tjenestene i Europa, som for eksempel BankID, sammen i et sentralisert nettverk, får EU-byråkratiet et kraftig verktøy for å videreutvikle sine føydale tilbøyeligheter. Data fra mobilen din må heretter sendes til datatjenere kontrollert av EU for å verifisere identiteten din.

Det er ikke bare en digital ID som skal installeres på mobiltelefonen din. Det er intet mindre enn en digital lommebok som skal bygges rundt din elektroniske identitet.

I denne lommeboken kan det på sikt puttes inn omtrent hva som helst som krever innlogging. Bare fantasien setter grenser for hvilken kontroll og sporing av personer EU-pampene kan iverksette.

Rydder vei for digital euro

Teknologiplattformen legger alt til rette for innføring av den europeiske sentralbankens digitale euro, føydalherrenes egen kryptovaluta. Bank- og betalingstjenester er ifølge reklamen blant plattformens sentrale bruksområder.

Med heldigitale penger som låses mot identiteten din kan de som kontrollerer datasystemet enkelt utøve makt ved å fryse overføringer til eller fra politiske motstandere og andre formål de mener er «farlige», eller nekte kjøp av varer og tjenester staten eller EU ikke godkjenner. Fordi klima, eller noe sånt.

Å betale skatt på en «trygg» måte kommer selvfølgelig også helt i første rekke.

I åpningsklippet i denne videopodcasten ser vi EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen forklare ideen bak EUDI-regulativet.

Overalt i de uhorvelige mengdene av informasjonsmateriell hvor von der Leyens digitale lommebok omtales, blir det krampaktig forsøkt formidlet at EUs motivasjon er kjempesnill.

Det har seg slik at EU-kommisærene er genuint redde for at europeernes personvern ikke blir godt nok ivaretatt. Det er så utrygt å måtte lage kontoer på mange ulike nettsteder som implisitt er drevet av onde, kommersielle selskaper.

Derfor kommer de oss til unnsetning med sin egen, overstatlige løsning.

Der det nå står «Logg inn med Google», vil det i fremtiden kanskje stå «Logg inn med EU».

For er det noen man kan stole på og som aldri ville tenkt tanken på å misbruke personopplysningene dine (eller la hackere bryte seg inn i systemet), så er det pampene i Brussel. Innlysende!

Bortsett fra at det ble funnet alvorlige sikkerhetshull i koden til EUDIs forgjenger, eIDAS.

Zdnet omtalte den daværende eID-løsningen som «a very complex, cryptographically-secured electronic system for managing electronic transactions and digital signatures between EU member states, citizens, and businesses» (et svært komplekst, kryptografisk sikret elektronisk system for å håndtere elektroniske transaksjoner og digitale signaturer mellom EU-medlemsstater, innbyggere og bedrifter).

Etter denne fadesen fant EU-kommisjonen ut at eIDAS-regulativet måtte byttes ut med en ny forordning for et enda større og enda mer komplekst system.

Et monster av en kodebase som skal kunne gjøre nesten alt. Noe ligger allerede ute på GitHub.

For noen år siden kom EU-direktivet PSD2 (Payment Services Directive 2), som blant annet har fått europeiske banker til å åpne opp for ekstern programvaretilgang til banktransaksjoner så lenge bankkunden godkjenner.

Dette vil EUDI-plattformen ha god nytte av. Banktransaksjonene våre skal nemlig inn i lommebok-appen, sammen med blant annet helsepapirene våre, vaksinasjonspass, vitnemål, førerkort, signerte dokumenter, flyturer, hotellopphold og SIM-kort-registreringer til mobiltelefonene våre.

Norge i front

Et nøkkelbruksområde for den digitale EU-lommeboken blir som nevnt elektronisk betaling. Norge går i front for å få utviklet en prototype gjennom sammenslutningen The Nordic-Baltic eID project, NOBID.

På NOBIDs nettsider kan vi lese følgende:

Brukerscenariet for betalinger er regnet som et nøkkelbruksområde basert på flere grunngivelser, der en av dem er den potensielle utvidelsen mot den digitale euroen.

The payment use case is recognised as a key use case based on several rationales, one being the potential extension to the Digital Euro.

Kanskje ikke så rart at det nå settes inn ressurser på å misjonere for å innføre euro i Norge, mens den norske kronen knuses fullstendig fra politisk hold.

Opprinnelig var NOBID et samarbeid mellom De nordiske landene, Estland og Litauen. Nå er Latvia, Italia og en organisasjon av tyske storbanker kommet med.

Pengene kommer fra EUs DIGITAL-program, som Norge bidrar med minst 2 milliarder kroner til.

Digitaliseringsdirektoratet leder et konsortium med seks europeiske land som har fått støtte gjennom DIGITAL-programmet til å gjennomføre en storskala pilot av EUs kommende digitale lommebok. Helt konkret skal prosjektet pilotere godkjenning av betalinger, og adressere utstedelse av lommebøker og betalingsmidler fra finansinstitusjoner. NOBID vil også teste bruksscenarioer for å lette den lovpålagte implementeringen av lommeboken, og teste skalerbarhet nasjonalt og internasjonalt.

Fra Norge deltar også BankID og DNB, mens Elkjøp skal være med og teste betalingsløsningen til slutt.

Teknologiske partnere er Thales, iProov, Signicat, RB, Auðkenni, IPZS, Poste Italiane, Intesi Group, InfoCert, FBK og Den latviske statens radio og TV-senter.

Det er offentlig-privat samarbeid over en lav sko. Globalistenes våteste drøm.

«Frivillig»

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung er inne på noe lignende.

Det internasjonale bildet gir også grunn til bekymring – og vi er derfor nødt til å samarbeide med andre land om tiltak som kan sikre at den digitale utviklingen bygger på vårt felles verdigrunnlag.

Den frivillige, men likevel så obligatoriske EU-lommeboken på mobilen må sies å være et prominent tiltak i så måte. Den vil feste superstatens grep rundt svært mange områder av våre liv, noe som uten tvil vil bidra til å holde oss trygt innenfor EUs smale sti av godkjente fellesverdier.

Betal skatten din med glede.

Smil 🙂 mens du holder mobilen opp mot ansiktet og bekrefter transaksjonen. Plipp! Plopp!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!