John Everett Millais (1829–1896), «Parable – The Leaven», Aberdeen Art Gallery & Museums

¹⁸Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? ¹⁹ Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»

²⁰Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? ²¹ Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Lukas 13, 18–21

For litt over en uke siden ble den assyriske biskopen Mar Mari Emmanuel angrepet av en terrorist i sin kirke i Sydney. Han ble stukket i hodet og brystet under en preken som ble strømmet på nettet.

Det er ikke første gang kristne prester har blitt utsatt for terror­angrep av muslimske terrorister, men det er noe med reaksjonen fra biskopen og omverdenen som gir grunn til ettertanke.

Biskopen sier nemlig at han tilgir hvem det måtte være som har utført dette, at han alltid vil be for ham, og for de som måtte ha sendt ham. Han tilgir de også.

Men ettersom angrepet ble filmet, ble det også lagt ut på X/Twitter, og en domstol forlangte at X/Twitter må fjerne videoen. Myndig­hetene mener nemlig at videoen kan gi næring til terror eller nøre opp under konflikt.

Men hvordan kan publisering av et angrep som offeret tilgir, føre til konflikt? Biskopens kjærlighet til sine fiender er åpenbart ekte. Det er som å høre Jesus selv da Jesus sa:

Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen.

Det er lett å mistenke at årsaken til myndig­hetenes skepsis til offentlig­gjøring av film­opptaket ikke handler om frykt for konflikt, men at folk skal forstå hva de står overfor, at kristen­dommen, som myndig­hetene åpenbart misliker (biskopen var blant annet kjent for motstand mot homofili og skepsis overfor islam), er årsaken til at vi fortsatt har et samfunn bygget på neste­kjærlig­het og nåde, og at islam handler om det motsatte.

De som vil vite, vet hva islams lære handler om, men kanskje viktigere: hva den ikke handler om. Jesus Kristus planter en ånd i mennesket som kan forandre et helt samfunn, som en surdeig som kan gjennomsyre en hel deig. I motsetning til islam handler Jesu ånd om kjærlighet og nåde. Hans ånd skaper samfunn preget av neste­kjærlig­het, like­verdige relasjoner og rasjonalitet. Islam handler om det motsatte.

I et samfunn der æren er den dominerende identitets­faktor, blir hevnen en naturlig følgesvenn. Volden trenger derfor ikke være et resultat av vond vilje, men av opplevd nødvendighet. Alle som har sett NRKs dokumentar om æresdrap, vil forstå dette. Det er avgjørende for oss å forstå hvilket åndelig fengsel muslimer er innesperret i.

Biskop Mar Mari Emmanuel viser oss det motsatte av det slikt religiøst fengsel. I Jesus Kristus har han funnet en frelser som ikke bare tilgir ham, men som også setter ham fri fra hevnens blodtørst.

Vi kjenner fenomenet godt fra vår egen historie fra førkristen tid. Men det er også en stor forskjell: Våre forfedre risikerte ikke døden dersom de valgte Jesus Kristus fremfor Odin og Tor, men selv med en slik trussel hengende over hodet, ligger det eneste håpet om en fredelig framtid i at muslimer får møte Jesus Kristus, enten det er i Australia, Norge eller Midtøsten.