Vladimir Putin taler i Moskva. Foto: Alexei Danichev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP
I en resolusjon i EU-parlamentet ble det vedtatt med 87 prosent flertall at Russlands presidentvalg i mars var illegitimt, og at EU ikke anerkjenner Putin som lovlig valgt president.
Vladimir Putin ble i mars valgt til Russlands president for en ny periode, etter et valg det ble stilt store spørsmål ved.
Det er blitt påpekt at han i realiteten ikke hadde noen motkandidater, og internasjonale observatører fastslo at det ikke foregikk noen reell demokratisk valgprosess forutfor eller under valget.
Putin ble gjenvalgt som president med nær 88 prosent av stemmene, og slo sin forrige «rekord» fra 2018 med god margin. Da vant han med ca. 77 prosent av stemmene.
Dette seneste valget har blitt sett på med stor skepsis av omverdenen, og nå har EU-parlamentet erklært at man ikke vil anerkjenne Putin som legitim president i Russland.
Den svenske kommentatoren og forfatteren Lars Wilderäng kommenterer saken på sin side:
Europaparlamentet stemte med 87,2 prosent flertall for at det russiske presidentvalget i mars var illegitimt og at EU ikke anerkjenner Putin som Russlands president.
Parlamentet oppfordrer medlemslandene til å begrense forholdet til Putin og Putin-regimet til kun å omfatte spørsmål knyttet til krigen, fanger og humanitær hjelp.
Han siterer et sentralt avsnitt fra resolusjonen og dens begrunnelser:
“whereas the so-called presidential election held by Russia from 15 to 17 March 2024 was conducted without any political competition, in a severely restricted environment of systemic and grave repression and during the Russian Federation’s illegal war of aggression against Ukraine;
whereas there were reports of voters being intimidated, voters being denied their right to vote, ballot boxes being stuffed, protocols from the precincts being falsified on a massive scale and independent domestic election observers being detained;
whereas Russia illegally organised voting in the occupied Ukrainian territories of Crimea, Donetsk, Kherson, Luhansk and Zaporizhzhia, at times amid violence and threats by armed Russian soldiers;
whereas Russia also has a record of organising illegal voting in Abkhazia and South Ossetia and in Transnistria, against the will of the Georgian and Moldovan authorities;”
Oversatt:
«fordi det såkalte presidentvalget avholdt i Russland fra 15. til 17. mars 2024 ble gjennomført uten politisk konkurranse, i et sterkt begrenset miljø av systemisk og alvorlig undertrykkelse og under Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina;
fordi det var rapporter om velgere som ble skremt, velgere som ble nektet stemmerett, stemmeurner som ble jukset med, protokoller fra distriktene som ble forfalsket i massiv skala og uavhengige innenlandske valgobservatører som ble arrestert;
fordi Russland ulovlig organiserte stemmegivning i de okkuperte ukrainske territoriene Krim, Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizhzhia, til tider under vold og trusler fra væpnede russiske soldater;
fordi Russland også har en historikk for å organisere ulovlig stemmegivning i Abkhasia og Sør-Ossetia og i Transnistria, mot viljen til georgiske og moldovske myndigheter;
Han siterer nok et avsnitt:
“Concludes that this farcical performance by the Russian authorities had the single goal of creating the appearance of electoral legitimacy for Vladimir Putin, his policy of relentless domestic repression and, most of all, the war of aggression against Ukraine;”
Oversatt:
«Konklusjonen er at denne farseaktige forestillingen fra russiske myndigheter kun hadde som mål å skape et skinn av valglegitimitet for Vladimir Putin, hans politikk for brutal innenlandsk undertrykkelse og, mest av alt, aggresjonskrig mot Ukraina;»
Wilderäng skriver at et flertall på betydelige 87,2 prosent viser hvor sterk den politiske enigheten mot Putin er i Europaparlamentet. Med få unntak står representantene fra alle land samlet mot Russland.
Men ifølge den svenske kommentatoren er dette noe Russland nå arbeider systematisk for å bidra til å endre i det kommende EU-valget:
Putin håper nå, ved hjelp av sin etterretningstjeneste SVR og andre påvirkningsoperasjoner, å få flere Putin-vennlige representanter inn i Europaparlamentet i det kommende EU-valget.
Bestill fra Document i dag:
Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!
Husk å støtte Document:
;
87.2% visar också hur starkt det politiska motståndet mot Putin är i EU-parlamentet.
Putin hoppas nu via utrikesunderrättelsetjänsten SVR:s arbete och övriga påverkansoperationer att få in fler putinister i EU-parlamentet i det kommande EU-valet.
