Både ved Universitetet i Stavanger (UiS) og andre utdanningsinstitusjoner stuper søkertallene til lærerutdanningene.
UiS opplever en nedgang på 11 prosent sammenlignet med i fjor, og dette er helt på linje med de nasjonale tallene, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det er nedgang og svake søkertall. Vi lyktes ikke med å fylle studieplassene i fjor, og det kan gå i samme retning i år, sa UiS-rektor Klaus Mohn til Aftenbladet.
– Denne trenden ser vi over hele landet. Nedgangen skyldes ikke kvaliteten på studieprogrammene, men forhold i læreryrket. Yrket i seg selv må bli mer attraktivt.
Særlig antallet som søker på studieplasser for grunnskolelærere faller, hele 23 prosent sammenlignet med fjoråret for aktuelle lærere i trinn 5 til 10.
Halvert på seks år
– Dessverre holder søkningen til grunnskolelærerutdanningene fram med å synke. Det er en utvikling som gir grunn til uro. Siden 2018 har søkningen til disse utdanningene nesten blitt halvert, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Søkertallene til lærerutdanningene i Norge har falt kraftig i flere år, og høsten 2023 sto én av tre lærerstudieplasser tomme. Norske barnehager og skoler mangler 5400 kvalifiserte lærere.
Enkelte lærere peker på at lærerutdanningen er utvidet til fem år, uten at en høyt lønnet stilling venter i andre enden. Andre peker på opplæringsloven, som i praksis fokuserer mer på elevenes følelser av å bli krenket enn på læreres arbeidssituasjon. Den økende volden kan også skremme noen fra å velge læreryrket.
Regjeringen setter som vanlig ned en komité, som jobber med nok en plan for hvordan flere skal rekrutteres til læreryrket – og hvordan flere skal bli i jobben.
– Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Derfor er det alvorlig når færre søker lærerutdanning samtidig som det er lærermangel mange steder, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da den nye strategien ble presentert.
11 organisasjoner har samarbeidet om en plan som er på 38 sider, med følgende hovedpunkter.
- Praksisen i utdanningene skal bli bedre.
- Nyutdannede lærere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
- De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, skal få mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
- Lærere skal få mer tid til å være lærere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket.
- Skolen skal være en trygg arbeidsplass, og lærere skal være trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner.
- Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes, og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at færre velger læreryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.
Ikke ett ord om å gjenskape lærernes autoritet. Ikke ett eneste ord om volden, bare noen floskler om at skolen skal være en «trygg arbeidsplass».
Men skolen er ikke en trygg arbeidsplass, og volden mot lærere og elever har eksplodert de siste årene, uten at noen viser vilje til å vurdere hva dette kan skyldes, selv om alle med tre hjerneceller forstår hva som er årsaken.
Elevene har alle rettigheter, men ingen plikter. For lærere gjelder motsatte regler, later det til. Hvis det klikker for en voldelig elev i klasserommet, er det de andre elevene som fjernes, ikke pøbelen. Alle skal inkluderes, noe som i praksis betyr at det store flertallet ekskluderes.
Dette er ikke lærernes feil, men skyldes politikerne, som har latt det norske skoleverket, fra barnehage til universiteter, forfalle til fordel for pøbel og lettkrenkede hysterikere.
Skolen var ille også da jeg selv var ung. Men i dag er forholdene en ren katastrofe.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.