When in doubt, blame Britain. Dette har vært et irsk mantra gjennom historien, særlig etter Brexit. Nå gir Irlands visestatsminister Micheál Martin Rwanda-planen skylden for Irlands migrasjonskrise.

– Det har en reell innvirkning på Irland nå, i form av at folk er redde i Storbritannia, kanskje det var det som var hensikten, sier Martin.

Martin hevder at migranter flykter til Irland fra Storbritannia for å unngå å bli deportert til Rwanda, og derfor blir Irlands immigrasjonssystem overbelastet.

Dette skriver Michael Murphy i The Spectator.

Dette er første gang den irske regjeringen har gitt den «usynlige» grensen mot Nord-Irland skylden for migrasjonsproblemene.

Det er en bitter pille å svelge for Irlands ledere, som ser ut til å ha skapt følgende dilemma for seg selv: Regjeringen kan bare styrke Irlands grenser, slik den har lovet offentligheten, ved å svikte sitt hardnakkede engasjement for en åpen grense.

Derfor passer det å skylde på «Rwanda-effekten». Men finnes det noen bevis for dette?

Justisminister Helen McEntee har innrømmet at hun ikke  vet hvor mange flyktninger som krysset Irlands grense mot Storbritannia. Regjeringen i Irland forsøker ikke å skaffe seg oversikt over ankomster «når de ikke kommer gjennom en utpekt havn, inkludert ved å reise over landegrensen», sa McEntee forrige uke.

Opptøyene i Dublin viser de foraktede irenes raseri

Men etter at Rishi Sunak hadde fått Rwanda-forslaget godkjent i Westminster, dukket tallet mirakuløst nok opp.

– Jeg vil si at det er høyere enn 80 prosent, sa McEntee til en kontrollkomité i det irske parlamentet i Leinster House.

Fant hun plutselig en kalkulator i baklomma?

Den irske høyesteretten bestemte i forrige måned at Storbritannia ikke er et trygt land for asylsøkere på grunn av Rwanda-planen. Det kan derfor tenkes at noen migranter i Storbritannia har sett på Irland som et gunstig reisemål for nyslåtte «britiske flyktninger».

Men dette smutthullet, som er en måned gammelt, kan ikke forklare antallet som den irske regjeringen hevder har ankommet før den tid.

Dette er et politisk spill for galleriet. Særlig McEntee har opplevd et kraftig fall i popularitet etter at hun åpnet grensene for migranter, og irene er rasende.

Av de 7.300 som har blitt nektet opphold i Irland siden starten av 2023 er kun 100 sendt ut av landet. Under én av sytti, med andre ord. Selv blant de 188 som Irland har blitt enige med mottagerland om deportering er kun 3 sendt ut.

Den irske regjeringen håper at EUs migrasjonspakt skal redde dem. Men det de egentlig mener er at EU skal frita dem fra å ta ansvar for sin egen befolkning, noe som er lett gjenkjennelig over hele Vest-Europa, inkludert Norge.

I mellomtiden er britenes Rwanda-plan en gyllen mulighet til å gi hovedfienden skylden for selvvalgte problemer som den irske regjeringen har påført sine egne borgere.

Irene lar seg neppe lure. For stadig flere irer innser at de egentlige opphavsmennene til Irlands migrasjonskrise sitter i Leinster House.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!